Klar for Stortinget: Forslaget til ny ekom-lov endret etter høringsinnspill

Forslaget til ny Ekomlov er behandlet i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, og er nå sendt videre med planlagt behandling i Stortinget 5. november.

Den nye Ekomloven inneholder blant annet regulering av datasentre, paragrafer om leveringsplikt for bredbånd og en egen paragraf om teleselskapenes plikt til å rute Ecall-anrop til nødetatene.

I forbindelse med komitébehandlingen sendte komiteen Digitaliseringsdepartementet flere spørsmål med bakgrunn i høringsinnspill som blant annet Telia, Telenor, IKT Norge, El og IT-forbundet og NHO Elektro hadde hatt til loven.

I lovforslaget transport- og kommunikasjonskomiteen nå sender til stortingsbehandling er flere paragrafer endret som følge av disse innspillene. Komiteen ber også om at forskriften til den nye Ekomloven tar hensyn til flere av problemstillingene som er blitt tatt opp i høringsuttalelsene til loven.

Vil ha kvalifikasjonskrav

Etter innspill fra El- og IT-forbundet og NHO Elektro har komiteen endret tredje ledd i paragraf 2-7 om prosjektering, installasjon, vedlikehold og sammenkobling av elektroniske kommunikasjonsnett.

I oppramsingen over hva departementet kan gi krav om i lovforskriften er «kvalifikasjoner for utførende» lagt til (i tillegg til krav om utførelse, kvalitet og dokumentasjon) for å sikre at departementet kan stille krav til både kvalifikasjoner og utførelse i hele verdikjeden.

Komiteen ber også departementet utrede hvilke kvalifikasjonskrav som er hensiktsmessige, og sikre at nye krav ikke fører til mangel på installatører.

I paragraf fire, som tar for seg sluttbrukers rettigheter, er det gjort to mindre språklige endringer.

I paragraf 4-5, som pålegger tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester å gi kunden et lettlest sammendrag av en inngått avtale, stod det at «avtalen» ikke kunne endres med mindre begge parter samtykker til det. Det er endret til at «opplysningene som framgår av avtalesammendraget» ikke kan endres.

I paragraf 4-6 om bindingstid, varslingsplikt og oppsigelse førte et spørsmål fra komiteen til Digitaliseringsdepartementet til at departementet oppdaget at de hadde skrevet feil om hvilke deler av paragrafen som i noen tilfeller kan fravikes.

Leveringsplikt og ID-krav

Komiteen skriver at den i forbindelse med høringen har fått mange innspill til de foreslåtte bestemmelsene om leveringsplikt for bredbånd. Mange av innspillene er fra markedsaktører og dreier seg om beregning og fordeling av kostnader. Et flertall i komiteen påpeker at bredbåndsutbyggingen i all hovedsak skal være markedsbasert. Og dersom det blir aktuelt å utpeke en leveringspliktig tilbyder, skal det skje etter en konkurransebasert utvelgelsesprosess som blant annet tar hensyn til hastigheten på den leveringspliktige tjenesten.

Innspill fra blant annet IKT Norge rundt krav til identifisering av sluttbruker – som blant annet skal hindre ID-tyverier og -misbruk – har ført til at komiteen ber departementet klargjøre disse kravene i lovforskriften, og legge til rette for at ny teknologi kan tas i bruk. Komitéflertallet mener imidlertid at kravene til identifisering ikke bør stå i veien for praktiske løsninger som er til gunst for sluttbruker.

Det er også kommet flere innspill om at Ekomloven kan true ytringsfriheten, mediemangfoldet og kildevernet til pressen. SV og Venstre vil at det tas inn en presisering i paragraf 3-14 som eksplisitt fastslår at det ikke skal være lov til å hente ut data fra elektronisk kommunikasjon, som kan avsløre kilders identitet.

Frp-medlemmene i komiteen mener den nye Ekomloven går for langt i å avstå nasjonal kontroll over et område som er viktig for norsk beredskap. De mener at Stortinget ikke bør vedta loven, men sende den tilbake til regjeringen.