Kravet til reservestrøm halveres når mobilnettene overtar Nødnett

Når nødnettet flytter inn i de kommersielle mobilnettene fra 2031 byttes 2100 Tetra-basestasjoner ut med inntil 23.000 4G/5G-basestasjoner i de tre kommersielle mobilnettene.

Men de aller fleste av mobil-basestasjonene har bare reservestrøm til 2-4 timers drift, mot de åtte timene som er minstekravet til basestasjonene i dagens nødnett.

Nkoms sikkerhetssjef Svein Sundfør Scheie, som har overtatt prosjektansvaret for nytt Nødnett etter at det nylig ble overført fra Justisdepartementet/DSB til Digitaliseringsdepartementet/Nkom, sier likevel at reservestrømkapasiteten i nødnettet ikke skal bli dårligere når det går inn i de kommersielle mobilnettene fra 2031.

Halv kapasitet

I dag har cirka 400 av de 2100 basestasjonene i nødnettet reservestrøm til 20 timers drift. 340 stasjoner har reservestrøm til 48 timers drift, og drøyt 20 har reservestrøm til 72 timers drift. Resten - rundt 1340 vil fungere åtte timer hvis strømmen går.

I mobilnettene er minstekravet til reservestrøm-drift to timer i tettbygde strøk med mer enn 20.000 innbyggere, og fire timer i mer grisgrendte områder.

Forsterket ekom-programmet har imidlertid gitt 270 basestasjoner i 102 kommuner reservestrøm til 72 timers drift. I sikkerhetsplanen for digital infrastruktur legger regjeringen opp til at dette skal dobles fram mot 2030.

I tillegg skal 300 basestasjoner få åtte til tolv timers reservestrøm, og 100 områder skal få basestasjoner som vil fungere i 12-24 timer uten strøm fra kraftnettet.

Når dagens nødnett legges ned i 2031 vil det med andre ord være langt flere basestasjoner enn i dag som har reservestrøm til 48 og 72 timers drift om strømmen går. Antall basestasjoner med nødstrøm til 12 timers drift vil være omtrent det samme som i dag, mens det store antallet basestasjoner vil ha halvparten eller en firedel av nødstrømkapasiteten til de fleste basestasjonene i dagens nødnett.

Har flere virkemidler

Mobiloperatørene sier imidlertid til Digi at de kan forlenge batterikapasiteten ved basestasjoner, for eksempel ved å slå av frekvenser. Noen basestasjoner kan også drives på reservestrøm lenger enn dagens minstekrav, men det er uklart hvor mange basestasjoner det dreier seg om.

Både Telia og Telenor eksperimenterer dessuten med alternative energikilder, som hydrogen. Det vil kunne gi enkelte basestasjoner reservestrøm til flere måneders drift.

Telenor påpeker overfor Digi også at man i mobilnettene har flere andre virkemidler enn reservestrøm ved de enkelte basestasjonene som kan sørge for at nødnettet virker selv om strømmen går i et område.

– Det avgjørende er ikke reservestrømkapasiteten isolert sett, men at kommunikasjonen fungerer. Om det er økt batterikapasitet, overlappende dekning, doble transmisjonslinjer eller noe annet som er den beste løsningen, vil variere avhengig av lokasjon og geografi, skriver dekningsdirektør Bjørn Amundsen i en epost.

Nkoms sikkerhetssjef Svein Sundfør Scheie skriver i en epost til Digi at alle basestasjoner i mobilnettene sannsynligvis ikke må ha samme reservestrømkrav som i dagens nødnett for å sikre god nok dekning for nytt nødnett.

Han skriver imidlertid også at det er ønskelig å styrke reservestrømkapasiteten og samband til basestasjoner i utsatte områder for å styrke motstandsdyktigheten mot langvarig strømutfall.

– Er det satt i gang noe konkret arbeid for å finne ut av hvordan reservestrømkapasiteten skal opprettholdes i nytt nødnett?

– Nkom fikk nettopp ansvaret for nytt nødnett, og dette er et naturlig spørsmål å se på når vi tar fatt på arbeidet om kort tid, skriver Sundfør Scheie.

Digitaliseringsminister Karianne Tung slår kategorisk fast at nytt nødnett blir bedre enn det som fases ut.

– La meg være helt tydelig: Nytt nødnett skal bli bedre enn dagens når vi går over til 5G-teknologi. Det vil gjøre det mulig å dele data mellom nødetatene, som bilder og video, i tillegg til vanlige samtaler.

Nødetatene har behov for høy tilgjengelighet. Reservestrøm er ett slikt tiltak, men overgang til 5G-teknologi åpner for nye virkemidler for å øke tilgjengeligheten, skriver hun.

Vil heller forbedre strømnettet

Både Telenor, Telia og Ice mener staten må bidra økonomisk dersom mobilnettene må oppgraderes for å tilfredsstille kravene til nytt nødnett.

Amundsen skriver til Digi at der myndighetene har høyere krav til oppetid enn mobiloperatørene, er det naturlig at myndighetene inngår avtale om dette.

Han påpeker at en oppgradering av reservestrøm-kapasitet ikke bare vil omfatte basestasjoner.

– Flere elementer i nettet, som sentraler og noder, kan ha behov for oppgradering. Hvor mye som må oppgraderes og kostnaden for dette, avhenger av en rekke ulike faktorer, skriver Telenor-direktøren.

Telia Norges leder for mobilnett, Espen Weum, skriver til Digi at for å lykkes med å bygge nytt nødnett på flere kommersielle mobilkjernenett, må myndighetene bidra med finansiering og sikre at investeringer fordeles balansert mellom kvalifiserte tilbydere.

– Ved etablering av nødnett i kommersielle nett, må robustheten styrkes. Samtidig mener vi at løsningen ikke primært ligger i omfattende batteriutbygging, men heller i å forbedre strømnettet gjennom bedre vedlikehold og beredskap, skriver han.

– Kan innebære milliardinvesteringer

Ice mener at en oppgradering av reservestrømkapasiteten må finansieres etter samme prinsipp som man i dag finansierer oppgraderingen av reservestrømkapasiteten i Forsterket ekom-programmet.

– Staten må dekke kostnadene, og operatørene samarbeide om løsningene når det er samlokasjon, skriver Ice-eier Lyses kommunikasjonssjef, Andreas Veggeland.

– Hvor mye vil en slik oppgradering koste?

– En mindre økning av reservestrøm som kan løses med flere batterier eller bytte av batteriteknologi kan være relativt rimelig, men krav som må løses med aggregat kan koste to-tre millioner kroner per basestasjon.

Veggeland forteller til Digi at de ikke vet om det er dagens krav til reservestrøm som vil gjelde framover.

– I regjeringens sikkerhetsplan for digital infrastruktur nevnes det 8-24 timer og 12-24 timer for basestasjoner utenom forsterket ekom-programmet. En slik oppgradering vil innebære millionprosjekter for mange basestasjoner og milliardinvesteringer totalt, skriver han.