telekom
Lager 4G-nett på månens sydpol
Astronauter, droner og rovere skal kunne kommunisere i sanntid med 4G/LTE. På månen.
Nokia har inngått et samarbeid med Axiom Space for å integrere 4G/LTE-kommunikasjon i romdraktene som skal brukes på månen med Artemis III.
Den nye romdrakten, som har navnet «Axiom Extravehicular Mobility Unit» (AxEMU), skal få 4G-basert kommunikasjon som gir muligheter for HD-video, telemetridata og talekommunikasjon over flere kilometer på månen. Dette skal gjøre det mulig for Artemis III-mannskapet å ta opp video i sanntid og kommunisere med kontrollsenteret på jorden mens de utforsker måneoverflaten.
Ikke bare skal AxEMU-draktene få innebygget 4G, det skal også bygges et tilhørende nettverk på månen, og ifølge Nokia skal det skje allerede i år, på månens sydpol.
– Akkurat som astronauter vil trenge livsopphold, ly og mat, vil de også ha behov for avanserte nettverk for å kommunisere med hverandre og utføre sitt viktige arbeid, uttalte Thierry E. Klein, president for Bell Labs Solutions Research hos Nokia, i en pressemelding.
Oppdraget, som heter IM-2, skal gå av stabelen i fjerde kvartal 2024, og de skal sette igjen en «Network-in-a-box», en type enhet som er innebygget i landingsfartøyet, og som altså skal kunne gi kommunikasjon via LTE/4G.
– Vi drar nytte av de samme standardbaserte teknologiene som kobler milliarder av enheter på jorden hver dag, samtidig som vi bringer ny innovasjon og teknologi til de spesifikke utfordringene som oppstår i verdensrommet, uttalte Klein.
Målet er at dette skal gi betydelig bedre båndbredde enn det tradisjonelle UHF-baserte sambandet som brukes i rommet. Nettverket skal blant annet kunne gi høyoppløselige bilder og video i sanntid fra andre enheter, som for eksempel MAPP-roveren og dronen Micro-Nova, mens de utforsker måneoverflaten. Derfra sendes data videre til bakkestasjoner på Jorden.
Både rover og drone skal også fjernstyres via LTE/4G-sambandet.
Både nettverket og enhetsmodulene har blitt nøye utviklet for å tåle de ekstreme miljøforholdene på måneoverflaten og den dynamiske belastningen under en romferd, og de har blitt optimalisert for størrelse, vekt og strømforbruk.
Det brukes også stadig mer «hyllevare» i rommet, som for eksempel Nasas store suksess Mars-helikopteret og Esas test-satellitt, som en utvikler i Oslo kjørte Doom på.