Lager «norsk» globalt nettverk via kanadiske satellitter

Totalt skal det kanadiske satellittselskapet sende opp mellom 156 og 200 satellitter i lav jordbane (LEO). Norge er en av 120 partnere som har inngått avtaler med Telesat. Det fortalte Jan Hetland, direktør for datatjenester i Space Norway, under et innlegg på Telekomkonferansen 11. september i Oslo. Space Norway er heleid av Næringsdepartementet.

– Det er veldig mange likhetstrekk mellom Telesat Lightspeed og Starlink. Og så er det noen ulikheter, sa Hetland.

Telesat har i dag en flåte av geostasjonære (GEO) satellitter. Dette er satellitter i en bane som får dem til å stå stille over samme punkt på jorda i rundt 36.000 kilometers høyde. I tillegg har de Lightspeed, med satellitter i lav jordbane (LEO), rundt 1000 kilometer over jordoverflaten, som er det denne artikkelen i hovedsak handler om. Alle satellitt-systemer har det som kalles jordstasjoner, altså steder på jorda der kommunikasjonen med satellittene skjer og sendes videre i fiberoptiske kabler.

Fiberfart mellom satellittene

En stor fordel med Lightspeed-teknologien er optiske linker mellom satellittene i rommet. I tillegg har de den fordelen at de dekker polområdene.

Hetland trekker også fram at Telesat har noe som kalles private aksesstasjoner og private landingsstasjoner. Det gir mulighet til å bygge en nasjonal infrastruktur med landingsstasjoner i Norge, under nasjonal kontroll. Til sammen gir dette den egenskapen at kommunikasjonen aldri forlater norsk territorium, selv om den benytter Telesats satellittnettverk.

– Det unike med Telesat Lightspeed er at man fra en fregatt i Sørishavet kan traversere multiple satellitter for så å ta ned kommunikasjonen i Europa. Den går da ikke via andre lands infrastruktur. Dette er årsaken til at vi tror dette er en egnet løsning for norske myndigheter og for det norske Forsvaret, sier Hetland.

– Hvis vi ser bort fra muligheten for at Norge lanserer sin egen lavbanekonstellasjon, er dette så nært vi vil komme å kunne ha en egen, nasjonal lavbanekonstellasjon der vi kan betjene Forsvarets fly, skip, bygg, landmobile enheter og så videre, sier Hetland.

Lav sårbarhet

Hetland forteller at Lightspeed i likhet med Starlink benytter digital beamforming i kommunikasjonen med terminalene på bakken. Hos brukerne vil terminalene se omtrent ut som dem Starlink bruker, altså flate antenner, i tillegg til mer tradisjonelle parabolantenner.

– Det litt unike med et slikt system er at når du har mange satellitter, er du ikke sårbar for om én satellitt faller ut. Via de optiske linkene mellom satellittene kan du rute trafikken utenom en satellitt som har feilet. I tillegg har du redundans på bakken, sier Hetland.

I Europa vil det være minst tre store landingsstasjoner eller jordstasjoner for trafikken fra satellittene, ifølge Hetland. Hvis en av disse blir slått ut av krigshandlinger eller av andre årsaker slutter å virke, vil de to andre i stor grad kunne ta over trafikken.

Hetland forklarer at også innad i en enkelt landingsstasjon vil det være flere antenner og mange lag med redundans (reserveløsninger). Telesat har bygd inn cybersikkerhet fra bunnen av når teknologien har blitt utviklet.

Viktig for totalforsvaret

– Telesat har historisk sett jobbet en god del inn mot amerikanske myndigheter. Veldig mye av sikkerheten som er bygd inn, etterlever USAs kart for cybersikkerhet, med AES 256-kryptering for kontrollkommunikasjonen mellom landingsstasjonen og brukerterminalen. Brukere står selvfølgelig fritt til å bruke sine egne krypteringsløsninger for endelig sikker kommunikasjon, sier Hetland.

Til hver mottaker forventes en kapasitet på én gigabit per sekund og et par hundre megabit per sekund opplastningshastighet.

– Totalberedskapen i Norge krever robust kommunikasjon for at sivilsamfunnet skal fungere. Leser man totalberedskapsmeldingen, er en av tingene man ønsker å få til, et tettere samarbeid mellom Forsvar og sivilsamfunnet. Da må man også vurdere løsninger som kan betjene begge samfunnsaktører.

– Min henstilling til myndighetene er å ikke legge alle eggene i én kurv. Det er mange eksempler i nær fortid som forteller at det sjelden er en god idé. Det geopolitiske landskapet endres raskere enn noen gang før, sa Hetland.

Felles behov

For Hetland er det også interessant at Canada og Norge har mange fellestrekk. Begge har store strategiske interesser i Arktis. Begge er Nato-medlemmer, og begge må forholde seg til et litt annerledes USA enn man er vant til.

– Vi startet begge med satellittkommunikasjon, hovedsakelig for å dekke nasjonale formål. I Canada var behovet å knytte opp landsbyer og bosettinger langt nord, der det ikke fantes andre alternativer. For Norge handlet det om å knytte opp Svalbard og samtidig etablere kommunikasjon offshore til oljeindustrien, sier Hetland.

Digi Telekom spør Hetland om det ikke er en risiko for at det børsnoterte Telesat kan bli kjøpt av interesser utenfor Canada, eksempelvis fra USA eller Kina.

– Telesat er såpass godt koblet mot den kanadiske staten at jeg anser et slikt salg for utenkelig. Lightspeed-systemet er skilt ut i et eget selskap og finansiering er i stor grad garantert for av den kanadiske staten, sier Hetland, som sier spørsmålet er betimelig og også er stilt til selskapet. Foreløpig har ikke svaret kommet til oss.