Lovendring gjør det mye enklere å selge brukte mobiler

Fra 1. juli innskrenkes brukthandelslovens virkeområde til å bare å omfatte handel med brukte og kasserte varer av edelt metall, edelstener og perler, kulturgjenstander, kunstverk, samleobjekter, antikviteter, motorvogner og tilhengere.

Det vil si at handel med alle andre brukte varer, som for eksempel mobiltelefoner, ikke lenger vil være underlagt regelverket, melder Næringsdepartementet. Det er en melding som gjør de profesjonelle selgerne av brukte telefoner hoppende glade.

Da forslaget om å endre loven ble sendt ut på høring i 2019, karakteriserte Siv Færø, Telias leder for salg og kanalstyring, regelverket de stadig flere selgerne av bruktmobiler har vært underlagt, som et meningsløst og tungrodd system.

Nå blir det mye mer lettrodd.

Fra 54 lagre til ett

– For oss betyr endringen blant annet at detaljerte søknadsprosesser for alle våre butikker bortfaller, og at vi ikke lenger trenger et eget lager for brukte telefoner i lokale politidistrikt, skriver Telias informasjonssjef Ellen Scheen til Digi.

Den gamle brukthandelsforskriften påla nemlig selgerne av bruktvarer en 14 dagers oppbevaringsplikt for varer, som gjorde at Telia måtte ha et lager for brukte telefoner ved hvert enkelt av utsalgsstedene sine. Da Digi snakket med Telia i 2022, var det 54 butikker som måtte ha slike lagre.

Nå kan Telia ha brukttelefonene på selskapets felles lager akkurat som de nye mobiltelefonene de selger i butikkene sine, forteller Scheen.

Hun sier at endringen i brukthandelsloven er kjærkommen.

– Den gamle loven har vært en hindring for oss både med tanke på effektive interne prosesser og bærekraftarbeidet vårt. Nå kan vi redusere transport og CO2-utslipp, og tilby kundene våre brukte telefoner, som allerede er smart for miljøet, med endra mindre avtrykk.

– En god dag for lommeboka

Næringsminister Cecilie Myrseth er enig i at den gamle loven har gjort bruktsalg unødvendig krevende for mange.

– Brukthandellova har gjort det tungvint og lite lønnsomt for næringslivet å selge brukte varer. Det er ikke bærekraftig. Jeg er glad for at lovendringene trer i kraft allerede 1. juli. Dette er en god dag for miljøet, og for lommeboka, sier hun i meldingen departementet sendte ut i forbindelse med lovendringen.

Departementet skriver at selv om forslaget om å innskrenke lovens virkeområde innebærer store forenklinger for næringslivet, så skal det ivareta de kriminalitetsforebyggende hensynene som var årsaken til mange av de kravene som har gjort det tungvint å selge bruktvarer.

Bakgrunnen for mange av kravene i den gamle loven, er nemlig at man har ønsket å forhindre salg av ting som er stjålet.

Industri i vekst

Det er lenge siden salg av brukte mobiltelefoner var en liten greie for spesielt bærekraftinteresserte. I fjor meldte Elektronikkbransjen at nordmenn kjøpte rundt 290.000 brukte mobiler i 2022.

Salg av brukttelefoner har lenge vært i kraftig vekst også for Telia. Siden den spede starten i 2014 har de solgt godt over 100.000 telefoner gjennom Telias og Onecalls salgskanaler. I Telia-merkevaren Onecall solgte de allerede i 2022 like mange brukte som nye telefoner.

Også Telenor selger brukte mobiltelefoner, både i egne nettbutikker, og gjennom brukttelefonbutikken Teleoutlet. Det samme gjelder den tredje av de landsdekkende mobiloperatørene i Norge, Ice.

Det finnes en rekke større og mindre selgere av brukte mobiler også utenom mobiloperatørene, og i fjor meldte Finn at de ville samle mange av disse på en egen markedsplass på Finns nettsider.

Salget gjennom Finns «Nybrukt»-portal kommer i tillegg til de rundt 100.000 brukte mobiltelefonene som privatpersoner legger ut til salgs på Finn hvert år.

Noen gylne unntak

Selv om mobiltelefoner flest nå er unntatt brukthandelsloven, er det sannsynligvis noen unntak, som vil fanges opp av at varer av edelt metall fremdeles er underlagt loven.

Noen mobiltelefoner inneholder nemlig langt mer gull enn de mellom 10 og 50 milligrammene som er vanlig.

I 2001 ble det for eksempel laget versjoner av Nokias 8210-modell med deksel av både 14 og 18 karat gull.

I Sveits hadde mobilprodusenten Goldvish endog spesialisert seg på å bare lage telefoner av gull, med detaljer i krokodilleskinn og trykknapper med diamanter.

Også den britiske kunstneren Stuart Hughes gjorde en business av å lage gull med diamant-versjoner av mobiltelefoner, før han døde tidligere i år. Verdens dyreste mobiltelefon er trolig hans gullversjon av Iphone 4S, som hadde en prislapp på seks millioner pund.