Lovtabbe fratok departementet myndighet til å behandle teleklager

Da ekomloven ble vedtatt i desember i fjor, var en av bestemmelsene i loven at det skal opprettes en egen klagenemnd for elektronisk kommunikasjon.

Den er ikke opprettet ennå, men paragrafen som omhandler klagenemnda, ble ved en feil likevel satt i kraft ved nyttår, samtidig som resten av Ekomloven.

Konsekvensen av tabben er at Digitaliseringsdepartementet, som skulle behandle klagene fram til klagenemnda var på plass, ikke har lov til å avgjøre slike klager.

Foreslår lovendring

Nå har to stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Kai Steffen Østensen, levert inn et representantforslag for å få endret loven slik at departementet kan behandle klager fram til Klagenemnda er på plass.

Rafaelsen forteller til Digi at det var Digitaliseringsdepartementet som gjorde dem oppmerksom på feilen. Departementet opplyser til Digi at de ble klar over feilen 12. november.

Digitaliseringsminister Karianne Tung skriver i en e-post at departementet har fire klagesaker klare for endelig avgjørelse, men som blir forsinket på grunn av denne situasjonen.

Sakene gjelder blant annet regulering av bredbåndsmarkedene, ekspropriasjon av bruksrett til grunn og roaming, skriver hun.

– Hvor raskt må lovendringen være på plass for at ikke forsinkelsene skal få konsekvenser for partene i klagesakene?

– På grunn av stor saksmengde har enkelte av sakene allerede ligget lenge til behandling i departementet, og vi ønsker å unngå ytterligere forsinkelser. Derfor håper vi at Stortinget vedtar lovendringen så raskt som mulig, slik at vi kan få sendt ut vedtakene innen rimelig tid, skriver Tung.

Forslaget til lovendring ble lagt fram tirsdag 25. november og behandlet i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité torsdag 27. Komiteen skal gi sin innstilling innen 4. desember, og dato for behandling av forslaget i Stortinget er satt til 11. desember. Deretter skal forslaget til en andre behandling før det kan endelig vedtas.

Rafaelsen skriver til Digi at forslaget vil bli ferdig behandlet før jul.

Problemteksten

Det er første ledd i paragraf 18-3 i ekomloven som har skapt problemer for behandlingen av klager på vedtak gjort av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), myndigheten som regulerer telesektoren i Norge.

Det lyder:

«Inntil § 16-6 om klagenemnda for elektronisk kommunikasjon trer i kraft, avgjør departementet klager på enkeltvedtak Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjør med hjemmel i eller i medhold av denne loven. Departementet kan overføre klager som har kommet inn til departementet før ikrafttredelsen, til klagenemnda dersom dette anses hensiktsmessig.»

Men ved en feil trådte altså paragraf 16-6 i kraft samtidig med resten av loven. Og for at departementet skal kunne behandle klagene fram til nemnda er klar til å overta, foreslås de to setningene derfor endret til dette (endret tekst i kursiv):

«Inntil klagenemnda for elektronisk kommunikasjon er etablert, jf. § 16-6, avgjør departementet klager på enkeltvedtak Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjør med hjemmel i eller i medhold av denne loven. Departementet kan overføre klager som har kommet inn til departementet før etableringen, til klagenemnda dersom dette anses hensiktsmessig.»

Digitaliseringministeren forteller at departementet arbeider for at den nye klagenemnda skal være på plass så snart som mulig på nyåret.

– Med endringen i overgangsbestemmelsen i ekomloven vil departementet kunne fortsette å behandle saker inntil nemnda er etablert, skriver hun.

Digitaliseringedepartementet opplyser til Digi at de har fattet ett klagevedtak uten at de har hatt myndighet til det.

31. juli opprettholdt de Nkoms avslag på en klage. Dette vedtaket vil bli fattet på nytt når hjemmelsgrunnlaget er på plass, skriver Thomas Strandberg i Digitaliseringsdepartementets kommunikasjonsenhet til Digi.

– Tiden er problemet

Ragnhild Mathisen, som er Telenor Norges leder for myndighetskontakt, sier Telenor ser fram til at klagenemnda kommer på plass.

– Det vil være bra både for å få ned saksbehandlingstiden på klager og for at det vil bli mindre tette bånd mellom de som gjør vedtakene og de som behandler klagene på vedtakene.

Mathisen understreker at for Telenor har det største problemet vært den lange saksbehandlingstiden klagene har hatt i departementet.

– Det har ofte tatt så lang tid å behandle klager at klagene ikke lenger har vært relevante. Og det problemet har vært der i flere år, og under skiftende regjeringer. Vi har opplevd at vi har fått nye markedsvedtak fra Nkom før departementet har behandlet klagen på det forrige markedsvedtaket.

Et annet eksempel på lang saksbehandlingstid er klagene Telenor la inn på Nkoms beslutning om å kreve at Telenor opprettholdt kobbernettet sitt fram til høsten 2025. De første klagene ble levert i januar 2019, og like før jul 2023 gikk Telenor Norge-sjef Birgitte Engebretsen ut med krass kritikk av at klagene ennå ikke var behandlet.

Mathisen forteller at avgjørelsen ikke falt før i desember 2024. Det ble da slått fast at Telenor måtte holde liv i kobbernettet ut september 2025. Men om Telenor hadde fått medhold den gang, kom avgjørelsen så sent at de likevel ikke ville ha rukket å legge ned kobbernettet særlig før.

– Det er vanskelig å se for seg at man hadde akseptert så lang saksbehandlingstid på andre områder. Det handler om forutsigbarhet for næringslivet, og i siste instans også om rettssikkerhet, sier Mathisen.