Markedet vil ikke legge ut for sikkerheten og beredskapen i ekom-nettene

Som en tommelfingerregel har det vært estimert at bransjen til nå har betalt rundt 95 prosent av bredbåndsutbyggingen i Norge. Så har staten bidratt med fem prosent i støtte for å få bygget ut i områder hvor utbygging ikke er kommersielt lønnsomt.

Under et innlegg i forbindelse med framleggelsen av Global Connects risikoanalyse for digital infrastruktur i Norge, antydet digitaliseringsminister Karianne Tung at hun regnet med samme fordelingsnøkkel i spleiselaget for å gjøre ekom-nettene mer robuste.

– Hvis det er sånn at vi har 421 millioner kroner til telesikkerhet og beredskap, og legger til grunn at pengene utgjør fem prosent fordi markedet står for veldig mye, så er jo totalsummen på mer enn åtte milliarder.

Tung var klar på at myndighetene skal bidra, men at markedet også skal «bidra godt» for å sikre beredskapen i den infrastrukturen vi har.

Men bransjen mener at Tung slett ikke kan gå ut i fra at bredbåndsselskapene vil betale like mye for sikringstiltak i nettene som de har gjort for selve utbyggingen.

– Gir ikke mening

– Nei, det er veldig optimistisk. Vi er urolige for at det som nå omtales som et spleiselag baserer seg på en historikk hvor bransjen av kommersielle grunner har sett seg tjent med å bidra med store investeringer, sier Pål Wien Espen.

Han er direktør for infrastruktur, sikkerhet og forsvar i Tek Norge.

Han påpeker at heller ikke når det gjelder utbygging kan staten lenger belage seg på at operatørene tar 95 prosent av investeringene, fordi det nå er de mest kostbare adressene det gjenstår å bygge ut bredbånd til.

– Og robustifisering er en helt annen skål, fortsetter Espen.

– Det er ikke noen stor betalingsvilje for sikkerhet. Joda, sikkerhetsprodukter er kommersielle produkter, men hverken det offentlige eller det private markedet har hittil vist seg å ville betale for grunnleggende sikkerhet i ekom-nettene, som ekstra kabeltraseer og økt reservestrømkapasitet.

Heller ikke infrastrukturdirektør Per Morten Torvildsen i fiberselskapet Global Connect tror myndighetene kan regne med at bransjen vil betale en like stor del av styrkingen av infrastruktur som de har betalt for utbyggingen.

– Å se den andelen ut fra historiske tall gir ikke noen mening. Nå starter man med et kommersielt potensial som er tilnærmet null. Robustheten vil måtte bygges ut fra andre finansieringsmåter, sier han.

Han legger til at det har fulgt mye robustifisering med selve utbyggingen av bredbånd også.

– Kobbernettet er blitt skiftet ut med fiber, og basestasjoner har fått redundans fordi nettet er bygget med ringstruktur, for eksempel. Men nå er vi jo litt over den utbyggingsbølgen.

– Kan ikke betale brorparten

Ragnhild Mathisen, divisjonsdirektør i Telenor Norge, skriver i en e-post til til Digi at Telenor samarbeider tett med myndighetene om sikkerhets- og robusthetstiltak i den digitale grunnmuren.

I tillegg gjør selskapet store investeringer for å møte kundenes etterspørsel etter robusthet og beredskap, og for å oppfylle krav i lov og regulering.

Hun legger til at den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen medfører behov for økninger i investeringer i samfunnssikkerhet som går langt ut over det myndighetene så langt har lagt opp til.

– Her kan markedet bidra innenfor kommersielle rammer. Men markedet kan ikke bære brorparten av kostnader ved et beredskapsløft, særlig ikke i den øvre del av krisespennet, altså alvorlig krise eller krig, skriver hun.

Torvildsen mener at EU er kommet lenger i å ta inn over seg at robustifisering er et myndighetsansvar.

Global Connect har fått støtte til flere kabelprosjekter som skal gi reduntante føringsveier mellom Skandinavia og kontinentet.

– Saksbehandlingen i EU er blitt mye raskere. De kommer veldig raskt på banen, og ber for eksempel om å få forklart hvordan infrastrukturen i Norge og Sverige og Estland og Polen henger sammen, og hvordan prosjekter styrker infrastrukturen i den regionen. Vi er ikke helt der her i Norge.

– Bør bruke Nato-midler

Nylig gikk SVs Lars Haltbrekken ut med et krav om at alle basestasjoner får 72 timers nødstrømdrift, og ba digitaliseringsministeren pålegge tilbyderne å bidra mer enn i dag til slike oppgraderinger.

Espen sier han har merket seg utspillet. Han mener det er en utfordring at det å bygge ut telekominfrastruktur ikke blir sett på som et nasjonalt ansvar på samme måte som å bygge veier og investere i Forsvaret.

– Det er ikke sånn at operatørene er avvisende til å investere i sikkerhet, men det må være en investering de kan kan få igjen, og så må vi forstå at det som går ut over det som er kommersielt forsvarlig, er det statens ansvar å sikre.

Espen sier at styrking av telekominfrastruktur åpenbart er et område hvor de 1,5 prosentpoengene av Nato-målet på fem prosent, bør brukes.

– Det er helt avgjørende at vi har en digital infrastruktur som bygger opp om motstandskraften vår. Nå må vi skaffe oss en god situasjonsforståelse over sårbarhetene våre, og så kan vi diskutere hva som er kritisk å få gjort, og hva som er samfunnets og operatørenes ansvar å gjøre.

Også Telenor mener sivile Nato-midler må brukes på ekom.

– Dette gir Norge en historisk mulighet til å investere i robust digital infrastruktur, og vi forventer at myndighetene er sitt ansvar bevisst, skriver Ragnhild Mathisen til Digi.

Tar man utgangspunkt i Norges brutto nasjonalprodukt, blir 1,5 prosent rundt 75 milliarder kroner. Espen er spent på hvordan de pengene kommer til å bli brukt.

– Jeg opplever ikke at diskusjonen om hva som skal inn i den halvannen prosenten har begynt ennå. Jeg håper det betyr at det kommer friske midler, og at man ikke bare omdisponerer midler innenfor dagens potter.