telekom

Mener Nkom friskmelder bredbåndsmarkedet tre til fem år for tidlig

Global Connect kaller Telenors løfter om å opprettholde tilgang til fibernett en «uforpliktende bekreftelse».

Debatten om åpning av bredbåndsnettene for konkurranse fortsetter. 16 nye høringsuttalelser er sendt Nkom.
Debatten om åpning av bredbåndsnettene for konkurranse fortsetter. 16 nye høringsuttalelser er sendt Nkom. Gunstein Myre/Nkom

En ny høringsrunde for åpne bredbåndsnett er avsluttet. 16 høringsinspill er publisert hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), blant dem innspillet til Global Connect.

I dag er det kun Telenor som må slippe inn konkurrenter med tjenester i sitt nett. Dette kalles grossisttilgang til bredbåndsnettene, i praksis fiberoptiske nett. Telenors tilgang heter Vula, som er en teknisk løsning for å koble seg til nettene. Telenor har varslet at de vil oppgradere denne løsningen til en markedsplass for grossistkundene.

Et viktig grunnlag for Nkoms forslag til regulering av bredbåndsnettene, eller rettere sagt avregulering av bredbåndsnettene, er at en rekke aktører, inkludert Telenor, har sagt at de vil slippe konkurrentene til i sine nett, også etter at reguleringen er opphevet.

«Uforpliktende»

Global Connect kaller Telenors løfte om å opprettholde tilgang til fibernett for en uforpliktende bekreftelse.

– Slik vi tolker varselet mener Nkom at denne uforpliktende bekreftelsen påvirker konkurransen i positiv retning de neste tre til fem årene. Global Connect er grunnleggende uenig, skriver selskapet.

– Utfordringene knytter seg ikke til Vula som tilgangsform, men måten Telenor velger å realisere tjenesten på i sitt nett og de konkrete tilgangsvilkårene. Vi vil i denne omgang nøye oss med å peke på følgende, opplagte svakheter:

  • Vula-produktet dekker ikke våre samlede behov som virksomhet, men har vært det eneste tilgjengelige fiberbaserte erstatningsproduktet i forbindelse med saneringen av kobbernettet.
  • Tilgangsprisene har siden produktet ble lansert vært så høye at det ikke har vært mulig å oppnå lønnsomhet. Nkom har flere ganger konstatert brudd på marginskvisforbudet.
  • Vula-produktet er ikke «landsdekkende grossisttilbud» som gir tilgang i hele selskapets fibernett, kun tilgang i utvalgte deler av infrastrukturen.
  • Telenor satte nylig opp prisene i de hastighetsklassene der vi har størst volum, et forhold vi klaget inn til Nkom uten at tilsynet hadde verktøy til å gripe inn.
  • Vula-gir kun tilgang til avgrensede deler av Telenors fibernett («systematisk utbygd»), en svakhet Nkom selv har pekt på.

Enivest ber Nkom følge med

Nandor Helgheim, sjef i det Førde-baserte bredbåndsselskapet Enivest, er enig med Nkom i at bredbåndsmarkedet tenderer i retning av bærekraftig konkurranse, og at markedet i hovedsak må vurderes som nasjonalt.

Han peker på at seks av de ni operatørene som Nkom i 2024 identifiserte som aktører med sterk markedsstilling, har sagt de vil åpne nettene for frivillig grossisttilgang. Fem av disse deltar i Fiberhub. Den sjette er Telenor.

Det er i ferd med å bli etablert digitale markedsplasser for tilgang mellom netteiere og tilgangskjøpere, der Fiberhub og Myfiber er sentrale eksempler. Telenor har også varslet modernisering av sitt grensesnitt for tilgangskjøpere, Vula. Helgheim understreker viktigheten av bruk av åpne standardiserte grensesnitt for å få et effektivt grossistmarked.

Enivest ber Nkom fortsetter å følge markedet med analyser for å avdekke geografiske områder med sterke lokale aktører som ikke tilbyr grossisttilgang.

Trenger tre års erfaring

Fiberforening.no skriver i sitt høringssvar at det åpenbart er komplisert å utvikle plattformene som skal være markedsplasser for grossisttilgang. De foreslår derfor at de nye plattformene må få minimum tre års fartstid i markedet før det er grunnlag for Nkom til å vurdere om de bidrar til oppfyllelse av målet om grossisttilgang til fibernett på rimelige og rettferdige vilkår. De ber også Nkom følge med på konkurransen mellom markedsplassene.

Foreningen er bekymret for at standardiserte kostnadsmodeller risikerer å ikke vise de svært ulike kostnadene til utbygging. Det er dyrere å bygge bredbånd i fjord og fjell enn i flate urbane strøk.

Powered by Labrador CMS