Milepæl for nytt nødnett passeres nå

I en periode på rundt to-tre år fra 2028 vil brannfolk, ambulansearbeidere, politifolk, og andre innen nød- og beredskap, få en ny radioenhet på uniformen. Den kommer sannsynligvis til å se litt ut som en vanlig smarttelefon, for det nye nødnettet skal etableres i de kommersielle nettverkene. Altså i mobilnettene til Telenor, Telia og Ice.

Hvordan dette skal se ut og hvilke tjenester som skal kjøpes fra de ulike nettverkene, har ikke nødnettorganisasjonen bestemt seg for. Telenor ønsker at Nødnett velger en hovedleverandør – dem selv. Det er selvsagt ikke Telia og Ice nevneverdig enige om.

Uansett ønsker Nødnett å benytte alle de tre radionettene, både for å ha størst mulig dekning, men også å kunne bruke ett av dem når de andre to bryter sammen, enten det er på grunn av fysiske brudd eller programvarefeil.

Ansetter folk til nytt Nødnett

Etter å ha lest stillingsannonser for diverse posisjoner i den nye nødnettorganisasjonen har Digi Telekom tatt en prat med Nødnett-sjef Eline Palm Paxal. Tittelen hennes er egentlig avdelingsdirektør for Nød- og beredskapskommunikasjon i Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB). Det blir litt langt, så vi kaller henne Nødnett-sjef.

– Du spurte om hvordan vi kan ansette folk nå? Ett av svarene er at vi har et nødnett i dag som er like viktig som det nødnettet vi skal levere. Vi er jo en organisasjon som har nok å gjøre med det eksisterende nødnettet. Det er også naturlig avgang. Vi jobber kontinuerlig med å følge opp bruken av dagens nødnett, men vi ansetter også folk som skal forberede det nye prosjektet. Allerede i fasen vi er i nå trenger vi ny kompetanse på noen områder, forklarer Paxal.

Og fasen de er inne i nå, er at Justis- og beredskapsdepartementet har gitt dem oppdrag om å levere et sentralt styringsdokument (SSD) i løpet av 2024. Dette vil altså være DSBs anbefaling om hvordan et nytt nødnett kan gjennomføres. Altså må det være ferdig i måneden vi er inne i når dette skrives.

Anbefalingen skal så til en ekstern kvalitetssikring. Når kvalitetssikringen er ferdig, blir det opp til Stortinget å beslutte oppstart og finansiering av nytt Nødnett. Beslutningen og finansieringen havner altså sannsynligvis midt i kommende valg til Stortinget og påfølgende budsjett for 2026.

Målet er at overføring av brukere fra dagens Nødnett til nytt nødnett starter i 2028 og er ferdig i god tid før 2031.

Vil bygge egen kompetanse

Paxal sier de har en del konsulenter inne på ulike fagfelt i dag, men at de ønsker å bygge en basiskompetanse internt for å bli mindre avhengig av innleid arbeidskraft.

Når vi spør hva slags kompetanse de trenger, peker hun på at de fortsatt noen år har behov for folk som kan teknologien Tetra, som dagens nødnett benytter.

– Det vi har lyst ut ledige stillinger om i tillegg, er rettet mot 4G og 5G og apper. Det har vi ikke i dag, sier hun.

Naturlig nok har de også behov for kompetanse innen sikkerhet på flere områder.

– Her trenger vi mer kapasitet, rett og slett. Det er kommet til flere problemstillinger innen sikkerhetsområdet enn vi så for noen få år siden. Å beholde kontinuitet i kompetansen på sikkerhet er viktig. Men det er krevende å få tak i og beholde kompetanse innen sikkerhet, sier hun, og konstaterer at det er flere som slutter fordi de har fått gode tilbud andre steder.

– Sikkerhet er en type kompetanse som dessverre lett snappes opp av andre, sier hun med et lite sukk.

Den dagen vi snakker med Nødnett-sjefen er det nettopp blitt kjent at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skal redusere bemanningen. Vi spør om hun kan hente folk derfra.

– NSM er en viktig samarbeidspartner for oss. Kanskje er det noen der som kan komme hit, sier hun, og understreker at ulike statlige etater samarbeider i Nødnett-prosjektet.

– Vi har også folk fra ulike deler av DSB hos oss. Det er en fordel å være del av en stor organisasjon. DSB har rundt 700 ansatte, sier hun.

Hva blir prisen på nytt Nødnett?

Når vi spør hvor mye penger de trenger fra statsbudsjettene fra 2026 og utover til Nødnett, kan hun ikke svare på det.

– Det er jo dette vi sitter og regner på nå, som del av anbefalingen vi kommer med før årsskiftet, sier hun.

Sammen med alle nødetatene, mobiloperatørene og Forsvaret har de sett på hvordan nytt Nødnett kan løses i praksis. Da er tekniske løsninger, drift, brukerbehov og gjennomføring blant temaene. Men også hvordan de kan få en mest mulig optimal kontraktsstrategi som kan bidra til å gjøre innkjøpet av nytt Nødnett best og billigst mulig for staten.

I 2017 siterte Digi Telekom (Inside telecom) beregninger fra Analysys Mason og Menon som anslo prisen for nytt nødnett i kommersielle nett til mellom 3,5 og 8 milliarder kroner.

Nødnett-sjefen poengterer også at de har fått føringer på å se på hvordan de i minst mulig grad skal ha negativ innvirkning på konkurransen i mobilmarkedet. Og akkurat det er særlig Telia og Ice veldig opptatt av.

Noe av det første nødnettorganisasjonen gjorde etter at de fikk oppdraget fra departementet, var å be om informasjon fra alle potensielle leverandører, en RFI – request for information. Paxal sier de fikk inn mange gode innspill, som er fulgt opp med leverandørkonferanser og oppfølgingsmøter med alle tre mobiloperatører.

– Uansett hvilken løsning vi velger på resten, ønsker vi å kunne utnytte dekningen fra alle tre mobilnett, sier hun og eksemplifiserer:

– Gitt at det skjer et ras som tar med seg en basestasjon. Hvis da nødetatene har en tjeneste levert av den operatøren som mister nettet, og vi havner i en situasjon der nødetatene ikke kan kommunisere, mens lokalbefolkningen kan snakke i mobilen fordi de har et annet abonnement... Så dårlig Nødnett har vi ikke tenkt å lage, slår hun fast, og understreker at Nødnett ikke er som en vanlig mobiltjeneste. De har behov for en mer robust og tilgjengelig tjeneste enn som så.

Vi spør Paxal om de vil sørge for at alle mobilnett i Norge blir mer robuste ved hjelp av kontrakten.

– Det er ikke en del av vårt oppdrag, men at alle nettene kan bli mer robuste på grunn av Nødnett, er jeg enig i. Vi tenker at det vi gjør vil komme alle nettene og mobilkundene til gode, ikke bare nødetatene, sier hun.

Snakker med andre nett

En del av oppdraget til nødnettorganisasjonen er å se på eventuelle synergier og å utveksle erfaringer med andre i landet som har tilgrensende behov.

– Vi har dialog med blant andre Forsvaret, Jernbaneverket og Norsk helsenett. Vi er jo en del av staten og ser på hvordan vi kan utnytte ressursene best mulig. Kanskje har vi reelle samarbeidsmuligheter eller vi kan nyttiggjøre oss kompetansen fra andre. Som del av staten mener jeg det er viktig at vi bruker hverandre der vi kan. Det er nyttig, sier hun.

Grenseoverskridende samarbeid

Den dagen vi snakker med Nødnett-sjefen, skulle hun egentlig vært på et nordisk samarbeidsmøte om nødkommunikasjon i Stockholm. Det nordiske sikkerhetsmessige perspektivet har fått økt betydning etter at Sverige og Finland ble medlemmer i Nato.

– Vi har et tett samarbeid med Sverige og Finland om samarbeid over grensene i dag. Vi har etablert et felles prosjekt der vi jobber sammen for å finne hvordan vi skal klare å bevare kommunikasjonen over grensene, sier hun.

Det er særlig i overgangsfasen det er utfordringer, fordi finnene, svenskene og oss neppe vil starte og slutte overgangen fra dagens Tetra-baserte nødnett til nett basert på 4G/5G samtidig.

– Vi jobber for å utnytte bedre det at vi har grenseoverskridende kommunikasjon. Dette er en viktig del av den sivile beredskapens støtte til Forsvaret i totalforsvarssammenheng, sier Paxal.

Fred, krise og krig

Hun understreker at de ikke trenger å vente på nytt nødnett for å jobbe med dette samarbeidet.

– Nødnett er selvfølgelig et utrolig viktig verktøy for nødetatene i det daglige, enten det er små eller store hendelser. Brannfolk går ikke inn i et brennende hus uten kommunikasjon med de utenfor.

Paxal peker på at vi lever i et samfunn i endring. Vi kan ikke lenger planlegge for det hun kaller dyp fred. Nå må det planlegges for fred, krise og krig.

– Nødnett er et veldig bra verktøy for å samles om å gjøre noe med alt det økte arbeidet som handler om totalforsvar og totalberedskap. Nødnett er en inngang for å diskutere hva vi kan gjøre, sier hun.

Mye å gjøre før nytt nødnett er ferdig

Utover våren ser hun for seg å jobbe med ulike scenarier for nytt nødnett. I dag er Nødnett i hovedsak et verktøy for å snakke sammen.

– Med nytt nødnett kan informasjon deles på flere måter. Hva betyr tilgang til data og video for måten vi samhandler på? Hva gir verktøyene når du hentes i ambulanse, eller ved hendelser som raset i Gjerdrum. Hvordan utnytter vi mulighetene, hvilke begrensninger er det? Hvem skal og kan vi dele informasjon med. Hva er lov å dele?

I det hele tatt ser hun mange spørsmål nødnett-organisasjonen og brukerne må jobbe med fram til det nye nødnettet er klar til bruk.

Målet hennes er at når det nye nødnettet er på plass skal de ha tenkt ut og lagt til rette for å være klare til å ta mulighetene i bruk. Det inkluderer å ha eventuelle reguleringer på plass, samt operative rutiner.

– Det å klare å gjøre disse tingene samtidig blir utfordringen i årene foran oss. Utrolig mye av det vi skal holde på med, er ikke direkte knyttet til når beslutningen om å bygge nytt nødnett kommer. Uansett må vi ha nytt nødnett, det er bare et tidsspørsmål, sier hun, og avslutter med å hamre inn at ny teknologi gir mulighet til endringer, der gode tjenester kan leveres – de må bare forberedes godt.