Mobildekning fraværende i Nasjonal transportplan

Jeg har avtalt å møte Reynir Jóhannesson på Oslo S. Vi skal snakke om mobildekning langs jernbanen. Det føles derfor passende å ta en prat akkurat her. Han er islending og jobber som myndighetskontakt i energi- og telekomkonsernet Lyse. Akkurat i dag er han mest representant for mobiloperatøren Ice som Lyse kjøpte i 2022.

Dette er ikke første gang islendingen jobber med mobildekning langs jernbanen. Som statssekretær for tele i samferdselsdepartementet i Solberg-regjeringen fra 2013–2017 jobbet han med både graveforskrifter – noe som tok mye mer tid enn han hadde trodd – og med mobildekning langs jernbanen.

Bakteppet for samtalen er et dokument fra 2020 som er en «konseptvalgutredning for bedre nettdekning langs jernbanen». Der slås det fast at tiden om bord i toget blir mer verdifull med mobil- og nettdekning. Faktisk så verdifull at: «Å investere i bedre nettdekning er vurdert til å være ett av de mest lønnsomme tiltakene på jernbanen.» Sitatet er fra regjeringen selv i et dokument som sier at «God mobildekning gjør togreiser mer attraktivt».

– Et bra dokument som sier mye fornuftig, sier Jóhannesson.

Riktignok tok en ekstern kvalitetssikring ned lønnsomheten noe i etterkant, men også de sa at investering i bedre nettdekning på togene er svært lønnsomt.

– Et veldig sladdet dokument som sier mindre fornuftige ting, og som vi skulle gjerne diskutert med myndighetene, kommenterer islendingen.

Våren 2021 satte Stortinget av 2,6 milliarder kroner i Nasjonal transportplan 2022–2033 til tiltak for bedre nettdekning langs jernbanen i første seksårsperiode.

Roper varsko

Blant mye annet bra i KVU-en står det mye om mobildekningen i de mange togtunnelene som gjennomborer fjellene våre, sier Jóhannesson, og peker i dokumenthaugen han har med seg i veska. Og mobildekningen i tunnelene mener han fortsatt ikke er bra nok.

Han tar et lite mentalt steg tilbake og peker på utfordringene med mobil innendørsdekning i bygninger. I regjeringskvartalet har Statsbygg investert i innendørs mobilnett og invitert de tre mobilnetteierne, Telenor, Telia og Ice, til å koble seg på.

Nylig omtalte Digi Telekom et liknende konsept der Eltel bygger innendørs mobilanlegg for 103.000 kvadratmeter i Obos’ Construction City. Også her kan mobilnetteierne koble seg på. Uten ekstra kostnader.

Sånn er det ikke i togtunnelene der Bane Nor har bygd og bygger mobildekning, forteller Jóhannesson.

– I tunnelene må vi betale anleggsbidrag, selv om de aller fleste av disse prosjektene er direkte ulønnsomme for oss. Leieprisene er svært høye. Vi kan ikke være med og betale for jernbaneutbygginga i Norge når vi selger mobilabonnement til 99 kroner måneden, sier han.

Lønnsomt å bygge mobildekning

– Når vi skaffer mobildekning og gjør det mer attraktivt for togpassasjerene å bruke banen, mener vi at de bør gjøre som Statsbygg og tilby oss tilgang til deres nett, sier Jóhannesson.

Han minner til stadighet i samtalen om at dette er ett av de mest lønnsomme tiltakene jernbanen kan investere i.

Bekymring for å bli tatt for statsstøtte og subsidiering er blant argumentene Jóhannesson sier han blir møtt med når han argumenterer med Bane Nor. Det synet er han ikke enig i.

– Det er ikke mobiloperatørenes ansvar å bygge dekning når myndighetene bestemmer seg for å bygge togstrekninger gjennom fjellene. Det kan ikke kalles statsstøtte å bygge et operatørnøytralt spredenett for mobildekning der alle netteierne har like vilkår. Det er en del av infrastrukturen og statens innsats for å få flere til å reise med tog, sier han.

Noe av problemet for mobiloperatørene er at tunnelene er blitt lengre, samtidig som bruken av frekvenser beveger seg oppover i det elektromagnetiske spektrum. Det gir både dårligere rekkevidde og dårlig evne til å trenge inn i togene. Tidligere ble gjerne mobilsignalene sendt inn i togene fra begge sider av tunnelene. Nå spres signalene i tunnelene ved hjelp av kabler som «lekker» signaler i hele tunnelens lengde.

Ulønnsomme basestasjoner

Jóhannesson snakker selvsagt for sin syke mor, i dette tilfellet mobiloperatøren Ice.

– Staten kan ikke øke kostnadene til telekom og kreve at prisene skal fortsette å falle, samtidig som vi skal bygge mobildekning overalt. Mange av basestasjonene vi bygger er ikke direkte lønnsomme, men vi må bygge dekning for å konkurrere. Det gir mulighet til å utfordre konkurrentene, øke antall abonnenter og få basestasjonene til å bli lønnsomme, sier han og fortsetter:

– Vi kan derimot ikke være med på å betale for jernbaneutbyggingen, fordi det går på bekostning av den massive mobildekningen det forventes at vi bygger i åpent landskap. På samme måte som Statsbygg tar ansvar for manglende dekning i det nye Regjeringskvartalet, må Bane Nor ta ansvar for dekning i tunnelene.

Sikkerhetsmessig mener han det også er gode argumenter for å sikre mobildekning i tunnelene. Ved hendelser som brann og andre ulykker i tunnelene er behovet for å få varslet stort.

Han peker på ett av prosjektene i Nasjonal transportplan, strekningen Arna-Stathelle, der det skal bygges både togtunnel og biltunnel samtidig. I prosjektet er 100 millioner kroner til mobildekning tatt ut.

Finner lite om mobildekning

I det hele tatt er det vanskelig å finne henvisninger til mobildekning i Nasjonal transportplan. Rett nok omtales KVU-en om bedre nettdekning i sammenheng med nytt togradiosystem (FRMCS – Future railway mobile communications system). Det anbefales at disse to videreføres som ett prosjekt. Regjeringen er ventet å ta stilling til konseptvalg og videre arbeid med dette prosjektet i løpet av 2024.

– Jeg vil heie på den politikeren som klarer å få inn ordet «mobildekning» i Nasjonal transportplan når den vedtas, sier Jóhannesson.

Han utfordrer politikerne på Stortinget, men legger ikke skjul på at hans egen bransje, telekom, ikke har fulgt godt nok med i timen under arbeidet med Nasjonal transportplan.

– Jeg vet jo at det er stramme budsjetter og harde prioriteringer i politikken. Mitt budskap er at mobildekning langs jernbanen er en lønnsom investering. Dermed kan den politikeren som får til dette, gjøre det med god samvittighet og vite at han eller hun gjør samfunnet en tjeneste, sier han.