Mobilforhandler: Urimelige bruddgebyrer for mobiltelefoni i bedriftsmarkedet

For seks år og åtte måneder siden samlet Digi Telekom (da Inside Telecom) mobilbransjen og myndigheter på scenen under en konferanse for å drøfte bruddgebyrer i bedriftsdelen av mobilbransjen.

Litt overraskende var det i november 2018 nesten unison enighet om at praksisen med bruddgebyrer var noe bransjen burde slutte med. Forutsetningen var å oppnå en enighet – at alle måtte slutte å kreve gebyrer når kunder skiftet operatør under bindingstiden. Poenget er at gebyrene hindrer konkurranse og flyt av kunder mellom operatørene.

Spol fram til juli 2025 og gebyrene er fortsatt et tema i mobilbransjen. Riktignok er de noe lavere enn for seks år siden. Det ser ut til at det har dannet seg en slags standard på 3000 kroner for å bryte ut av kontrakten før bindingstiden er over. Men dette er helt klart en forenkling av temaet, for det kan fort bli dyrere, avhengig av selskap og hvordan de praktiserer sine vilkår.

Daglig leder Geir Scherman Karlsen i Mobil Megleren i Bergen sier til Digi Telekom at det fortsatt er en praksis med urimelige bruddgebyrer for mobiltelefoni i bedriftsmarkedet.

– I mange år har jeg arbeidet med å belyse vilkårene i mobilavtaler. Vi ser at flere leverandører har skjulte eller dårlig kommuniserte vilkår, som for eksempel doble bruddgebyrer ved avslutning av avtalen. Ofte er disse vilkårene gjemt bak en «klikk her»-lenke i tilbudene, sier Karlsen.

Kjøper ting de ikke forstår

Han mener flere mobilselskaper og selgerne deres har en praksis som fører til at bedrifter uforvarende fraskriver seg rettigheter som er ment å beskytte dem. Blant annet viser han til Unifonsvilkår, der kundene fraskriver seg rettigheter i Ekom-loven som er ment å beskytte småbedrifter. Det er dog sannsynligvis ikke noe ulovlig ved denne praksisen, slik jurister Digi har snakket med, leser loven. Rett nok mener enkelte at det ikke er tilstrekkelig å frasi seg rettighetene via en standardavtale. At det må et mer aktivt samtykke til.

Karlsen kritiserer også Ice’ vilkår, der kontraktene sier at de har 24 måneders bindingstid, mens dette økes til 36 måneder dersom Ice har betalt bruddgebyr for kunden hos den operatøren de kommer fra.

For å forklare litt av utfordringen: Digi Telekom har sett eksempler på fakturaer til småbedrifter som bryter ut av bindingstiden, der de faktureres både et bruddgebyr på 3000 kroner, utkjøpet av tidligere leverandørs bruddgebyr på 3000 kroner og i tillegg litt udefinerbare gebyrer. Et stridsspørsmål i enkelte saker er at noen mobilforhandlere lar kunden selv betale utkjøpet fra tidligere leverandør via en nedbetaling på månedsregningen på 49 kroner, uten at de godtgjøres for det nedbetalte beløpet ved brudd på bindingstiden.

Årsakene til at en kunde ønsker å skifte mobilleverandør i bindingstiden er ifølge Karlsen ofte at ny leverandør ikke har god nok dekning. Det kan også være andre årsaker.

– Hovedpoenget er at småbedrifter nok ofte ikke vet helt hva de kjøper og konsekvensene om de ønsker å komme seg ut av avtalen, sier Karlsen.

Unifon svarer

Teknologi- og markedsdirektør Jardar Føreland Pedersen i Unifon skriver i en epost at gebyr ved brudd på avtaletid er historisk drevet frem av nettoperatørene.

– Gebyret var tidligere på et langt lavere nivå og har gjennom årene økt til 3.000,- eks. mva., som stort sett er standard for alle aktører i dette markedet. For en oppstartsbedrift som Unifon er bruddgebyr-regimet krevende, da vi må dekke utkjøp av bruddgebyr på en ikke ubetydelig andel av bedriftskundene som signeres. Det krever kapital, er en stor kostnad og i praksis et etableringshinder i det norske bedriftsmarkedet.

– Unifon har hatt og har betydelige kostnader for å dekke bruddgebyr fra avgivende operatør og aktører med vekst i kundebasen vil normalt ha en negativ kapitalstrøm på forskjellene mellom utkjøp av bruddgebyr og inntekt på bruddgebyr.

– Ved brudd på avtaletid fakturerer Unifon bruddgebyr på hovedabonnement på mobil og mobile bredbånd. I tillegg restfakturer vi månedsabonnement på Sip-trunker (IP-forbindelser), med et minimumsbeløp. Vi fakturer ikke bruddgebyr på ekstratjenester.

– Nå er det slik at de fleste aktørene i Norge dekker bruddgebyret hvis dette er kontraktsfestet. Det er derfor viktig for bedriftene å avtale dette med ny tilbyder, dersom man ønsker å tre ut av avtaletiden før utløpet. Unifon har bindingstid på 24 måneder, sier Pedersen.

Nkom ser gjerne at det fjernes

Seniorrådgiver Marit Mathisen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet sier til Digi Telekom at de tror det ville styrket konkurransen om bedriftskundene i mobilmarkedet dersom praksisen med gebyret ble fjernet.

– Bruddgebyrer har en innlåsende effekt. Vi skulle gjerne sett at praksis ble endret, og vi er gjerne med på å bidra til å få det til, sier hun.

Digi har også spurt leder for forretningsmarkedet i Telenor Norge, Torfinn Eriksen, om selskapets syn på praksisen.

– Hos Telenor er det alltid kunden som velger om de ønsker en avtale med bindingstid eller ikke. Når en bedrift velger å binde seg, kan vi tilby bedre betingelser. Dette er en vanlig modell i mange bransjer, og gir fordeler til bedrifter som ønsker langsiktighet og forutsigbarhet. Bruddgebyr gjelder kun dersom en kunde som har valgt binding avslutter avtalen før bindingstiden er over. Uten bruddgebyr ville det vært vanskelig å tilby samme nivå av fordeler, sier Eriksen.

Han sier videre at de forstår at behov kan endre seg.

– Derfor tilbyr vi fleksible løsninger som gjør det mulig å justere antall abonnement i løpet av avtaleperioden – for eksempel ved nedbemanning eller når ansatte slutter – uten at det nødvendigvis utløser bruddgebyr. Telenor mener konkurransen i mobilmarkedet fungerer best når kundene har reelle valgmuligheter. Å kunne velge mellom fleksibilitet eller bedre vilkår mot binding, gir bedrifter kontroll, og mulighet til å finne den løsningen som passer deres behov best, sier Eriksen.

Telia vil også fjerne

Telia Norge ser gjerne på en avvikling av bruddgebyrene. Her er hva kommunikasjonssjef Ellen Scheen svarer:

– Bruddgebyr brukes av alle aktører dersom en kunde ønsker å si opp en avtale før bindingstiden er over, og skyldes hovedsakelig at det gis en rabatt ved binding. Det er heller ikke uvanlig at den operatøren kunden går over til dekker dette bruddgebyret.

– Som en utfordrer er vi absolutt villig til å se på avvikling av praksis med bruddgebyr. Det har vi også tatt til orde for tidligere, men da må det legges til grunn en samenighet i bransjen. Dette har jo vært på dagsorden tidligere, men da har man altså ikke klart å endre praksisen, da mye ansvar hviler på markedslederen, svarer Scheen og legger til at det egentlig bør være slik at kunder i B2B-segmentet bør forholde seg til kontrakten. Altså vente til bindingstiden er over før de skifter leverandør.