Mobilnettene vurderer å investere i batterier for å levere kraft

Målet med å bygge store batteribanker i mobilnettet er ikke – som man kanskje skulle tro – å sikre at mobilnettet har lengre reservestrøm. Det er bare en hyggelig og vesentlig bieffekt.

Det er det som kalles balansemarkedet for kraft som er målet. Enkelt forklart må det alltid være samsvar mellom bruk og produksjon av kraft. Når bruken av kraften varierer lokalt, vil batteribanker kunne levere kraft som sørger for både å ta topper i energiforbruket og sikre at frekvensen på vekselstrømmen ikke varierer. Slik variasjon er svært uheldig for mange apparater.

Penger å tjene

Derfor finnes det altså et balansekraftmarked. Under NVE-konferansen Energidagene 2025 sist uke sa NVEs direktør for reguleringsmyndigheten for energi (RME), Tore Langset, at det er overraskende at ikke flere deltar med batterier i dette markedet.

– Det er muligheter for å tjene penger i balansemarkedet, sa han og berømmet den finske teleoperatøren og teknologiselskapet Elisa for å tenke nytt.

At han nevnte Elisa spesielt, var kanskje fordi han sto på scenen sammen med norske Sondre Solvang, som også holdt innlegg på NVE-konferansen. Han er direktør for kundesuksess i Elisa IndustriQ – Gridle.

Elisa IndustriQ har utviklet et system for å bygge batteribanker på basestasjoner i mobilnettet, som kan brukes til å balansere kraftmarkedet. Dette selger de til andre mobiloperatører. Den første kunden som har tatt systemet i bruk, er finske DNA – et heleid datterselskap av Telenor.

DNA Tower Finlands basestasjonsbatterier er koblet til løsningen, Elisa DES, og batterikapasiteten er gjort tilgjengelig for det finske reservemarkedet for elektrisk energi. I en artikkel på sitt nettsted hevder Elisa IndustriQ at DNA Towers med dette er verdens første telemast-selskap som bruker basestasjonsbatterier til å bidra med balanseringen av det nasjonale elektrisitetsnettet.

En annen hyggelig bieffekt, om vi skal tro Elisa IndustiQs Sondre Solvang, er at strømkostnadene for mobiloperatørene selv kan bli redusert med 50 prosent ved å bruke batteriene til egen drift når strømmen er dyr.

Hva med Norge?

Når Telenor har satset så pass tungt på løsningen i Finland, er det naturlige spørsmålet å finne ut om de vil gjøre det samme her hjemme. Det har vært økt oppmerksomhet rundt markedet for reservestrøm til energinettet i Norge den siste tiden, blant annet ved «nyheten» nylig om at Elinor Batteries planlegger å bygge tre batteriparker for 80 millioner kroner for å avlaste strømnettet, slik DN skrev nylig, og som TU omtalte i februar i år.

Digi Telekom har spurt både Telenor, Telia og Ice/Lyse om de har planer for denne type satsing i Norge.

Telenors informasjonssjef David Fidjeland svarer i en e-post at det stemmer at de har etablert en løsning i Finland for levering av kraft i balansemarkedet.

– Erfaringene derfra gir oss verdifull innsikt, og vi vurderer fortløpende hvordan slike løsninger kan være relevante også i andre markeder. Det er foreløpig for tidlig å si om dette kan bli aktuelt i Norge, svarer Fidjeland.

Kraft og tele i ett selskap

Enda mer naturlig er det selvsagt at Ice, som er eid av energikonsernet Lyse, har vurdert muligheten. Her er svaret fra kommunikasjonssjef for tele, Andreas Veggeland, i Lyse:

– Som et av landets store energikonsern er det naturlig at vi ser på hvordan telekombransjen kan bidra til å løse samfunnsproblemet vi ser med kapasitetsutfordringer i strømnettet.

– Ice har, i likhet med de andre mobiloperatørene, vært med på et Enova-forprosjekt for å kartlegge muligheter og vurdere tekniske og økonomiske aspekter ved å utnytte og utvide energilagrene på basestasjonene.

Veggeland avslutter med å si at de ikke er ferdige med sine vurderinger knyttet til dette og derfor ikke kan kommentere mer nå.

Telia tester i Sverige

Telia har testet ulike reservestrømløsninger i en årrekke, blant annet besøkte vi en hydrogendrevet basestasjon i Tønsberg i 2016, og de har hatt en rekke andre prosjekter, dog myntet mer på reservestrøm til drift av mobilnettet, ikke kraftnettet.

Informasjonssjef Daniel Barhom i Telia Norge forteller at Telia tester og utvikler kontinuerlig løsninger som gir verdi for kundene og samfunnet.

– I Telia Sverige tester de for eksempel hydrogenbasestasjoner som kan driftes i opptil 110 dager uten strøm, og vi har utviklet mobile basestasjoner som raskt kan gjenopprette mobildekning uten behov for fast infrastruktur. Mobile basestasjoner ble blant annet brukt av Norsk Folkehjelp under ekstremværet Amy.

– Videre settes våre basestasjoner i søvnmodus på natta for å spare strøm – dette gjorde vi også under Amy, som bidro til at våre basestasjoner hadde lenger oppetid – og vi har i tillegg muligheten til å redusere basestasjonenes strømforbruk ved behov.

– Større batteribanker på basestasjoner er en spennende mulighet, både for å bidra til stabilitet i kraftmarkedet og for å sikre kritisk kommunikasjon ved ekstremvær og andre hendelser. Dette er et område vi ser nærmere på, men vi har ikke tatt beslutninger om konkrete prosjekter i Norge ennå.

– Vi har samtidig deltatt, sammen med Nkom og andre operatører, i et forprosjekt for å vurdere mulighet for å utnytte eksisterende batteribanker for å gi fleksibilitet i kraftsystemet, og vi har sagt ja til videre samarbeid med Nkom og andre operatører på dette, forteller Barhom.

Hindrer store utfall

Tilbake til NVEs Energidager startet Sondre Solvang med å minne om strømbruddet i Spania og Portugal, der kritiske funksjoner i samfunnet forsvant med langvarig strømbrudd. Han mener selvsagt at Elisa-løsningen kan motvirke slike massive utfall.

– Vi startet med litiumbatterier og bygde verdens første virutelle kraftverk for teleoperatører, i vårt eget nettverk. Nå er Gridle en kunstig intelligens-drevet energifleksibilitetstjeneste som kan koble batterier og andre typer ressurser opp mot balansenettverket, sa han.

DNA Tower Finland benytter litiumbatterier og i tillegg til å balansere kraftnettet, sørger kunstig intelligens for å optimalisere slik at de lagrer billig strøm og bruker batteriene til egen drift når strømmen er dyr.

Sjefen for DNA Tower Finland sier de vil knytte hundrevis av basestasjoner til dette systemet. Målet er både å forbedre energieffektiviteten og senke kostnadene.

Anslaget på en besparelse på 50 prosent av strømkostnadene baserer seg på Elisas egne erfaringer etter tre år med løsningen i sitt mobilnett.