Nå nærmer havfruen seg Jylland

Det har vært en lang tur. Fra kysten av New Jerseys i USA og ned i det mørke Atlanterhavet. Av sted østover ned til fire kilometers dybde og forbi vraket av Titanic. Den har rundet nord for Storbritannia og videre mot Danmark.

Den rundt 7700 kilometer lange datakabelen, som har fått navnet Havfruen, har vært underveis i tre år. Om få uker kommer den i land ved Nymindegab litt nord for Esbjerg på den jyske vestkysten.

Havfruen er det første nye sjøkabelen mellom Danmark og USA på nesten to tiår, og den nye forbindelsen skal etter planen fordoble dagens datakapasitet mellom de to landene.

Det forklarer Nigel Bayliff, som er direktør i Aqua Comms. Det er denne bedriften som har hatt oppgaven med å etablere den nye datakabelen, som er betalt av blant andre Facebook og Google.

– Det er absolutt behov for å forbedre kapasiteten for dataforbindelsene. Mengden av trafikk på Internett fordobles annethvert år, og vi mennesker forbruker stadig mer data. En stor del av den må transporteres via kabler som Havfruen, sier Nigel Bayliff.

I Danmark viser tall fra Energistyrelsen at datatrafikken fra alle abonnenter på fastnett-bredbånd økte med ca. 18 prosent, fra 2.521.000 terabyte i andre halvår 2017 til 2.968.000 terabyte i andre halvår 2018. I den samme perioden økte den mobile datatrafikken med 41,5 prosent, og i andre halvår 2018 ble det i alt opp- og nedlastet 382.000 terabyte i mobilnettene.

Havfruen lander på den jyske vestkysten i november, og ifølge planen blir de første dataforbindelsene gjennom kabelen solgt ut i begynnelsen av 2020.

Ikke siden dotcom-boblen har det blitt gjennomført et lignende kabelprosjekt mellom USA og Danmark. Dette skyldes ifølge Nigel Bayliff at det ble sjøsatt en hel del prosjekter den gangen.

– Det ble nærmest overinvestert på området for fiberkabler i begynnelsen av årtusenskiftet. Under dotcom-boblen ble det lagt rundt 15 kabler, og i disse dager begynner vi å se at effekten av de tidligere investeringene er i ferd med å dø ut, sier Nigel Bayliff.

De store investeringene i fiberforbindelser foregikk ikke bare i verdens havområder. Flere energi- og teleselskaper i Danmark gravde ned mange hundre kilometer fiberkabler i den samme perioden. Og først i dag – mer enn 15 år senere – blir de utnyttet maksimalt.

Nye og gamle forbindelser

Erfaringene fra andre kabelforbindelser i havet har blitt brukt i forbindelse med det nye prosjektet. Havfruekabelen kommer for eksempel til å følge nesten den samme ruten fra USA til Danmark som et tidligere kabelprosjekt med navnet TAT-14, som ble lagt for omkring 20 år siden.

– Det er ofte en god idé å bruke en kabelrute som allerede er kjent. Hvis man går helt nye veier, vil det komme flere utfordringer underveis, sier Nigel Bayliff.

Dette kan være alt fra geologiske utfordringer til at fiskere ikke vet hvordan en ny sjøkabel i fangstområdet deres vil påvirke jobben deres.

Likevel poengterer han at det kan være behov for å legge nye ruter for å styrke stabiliteten i de verdensomspennende fiberkabelforbindelsene, som også kalles for ryggraden i internett.

Derfor vil Havfruen også ha forgreninger til Norge og Irland, og Havfruekabelen vil ifølge Nigel Bayliff komme til å spille rollen som én av seks «supermotorveier for data» som krysser Atlanterhavet fra USA til forskjellige steder i Europa.

– Én enkelt rute er ikke tilstrekkelig hvis Internett skal være motstandsdyktig nok. Hvis du bare har kabelføring til én enkelt destinasjon, kan det innebære at man står uten forbindelse i flere dager hvis kablene blir kuttet ved et uhell, sier Nigel Bayliff.

Den første undersjøiske kabelen som lyktes med å krysse Atlanterhavet, var en telegrafkabel som lå ferdig i 1866. Og ifølge Nigel Bayliff er utfordringene med Havfruekabelen i dag ikke særlig annerledes enn for 150 år siden.

– Det dreier seg om å konstruere en kabel som kan bli lagt ned på bunnen av havet og fungere i 25 år uten avbrudd. Når den først har blitt lagt, er det nemlig veldig begrensede muligheter for å gjennomføre en rask servicesjekk, sier han.

Jo dypere, desto tynnere

Selve prosessen med å legge kabelen er ganske enkel når man befinner seg på dypt vann. Her blir den senket ned på bunnen, og så kan det ligge uforstyrret etter det. Derfor er Havfruekabelen også bare 17 millimeter i diameter i de områdene hvor havet er dypere enn 1000 meter.

Det kan derimot være større problemer i områder hvor det er grunnere vann, påpeker kabeldirektøren.

– Det er størst problemer med å legge kabelen i grunne områder, fordi det der er flere som bruker havbunnen. Der kan for eksempel være oljeselskaper som har sine egne kabler, eller fiskere som jobber i området, sier Nigel Bayliff.

I denne typen områder med grunnere vann er kabelen derfor forsterket til en diameter på omkring 60 millimeter. I tillegg til dette blir den noen steder gravd ned når det er mulighet for dette. Ved hjelp av et pløyesystem kan datakabelen legges helt ned til to meter under havbunnen, forklarer Nigel Bayliff.

Til tross for sikkerhetsforanstaltningene kan det likevel skje at en kabelforbindelse blir kappet av.

– Det hender at kabler blir skåret over eller går i stykker. Reparasjonsarbeidet tar i gjennomsnitt omkring 20 dager, og i hele denne tiden er kabelen ikke tilgjengelig for datastrømmer, sier Nigel Bayliff, og legger til at noen databedrifter derfor har en sikkerhetsløsning hvor de benytter flere separate ruter.

Helt fra starten av kabelprosjektet har det vært meningen at Havfruen skulle strekkes mellom Danmark og USA. Prosjektet har blitt kjørt parallelt med at flere tech-giganter har begynt å bygge store datasentre i Norden.

Ifølge Nigel Bayliff er de nordiske landene et attraktivt sted å videreutvikle ryggraden til Internett. Det skyldes at det nordiske klimaet, samarbeidsvillige myndigheter og den grønne energien gjør det til et interessant område å plassere datasentre og etablere dataforbindelser i.

– Dette ligner en del på å bygge jernbaneforbindelser. Det er en langsiktig investering, og Danmark kan ende opp med å bli en stor Internett-­destinasjon, sier Nigel Bayliff.

Saken ble først publisert på danske Ingeniøren, og gjøres tilgjengelig på norsk for abonnenter av Digi Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale med Teknologiens mediehus/Ingeniøren.