telekom

Nå skal fibernettene sikres

Fiber til hjemmet er snart ferdig. Nå handler det om robuste transportnett.

Et mål for oss er å lande på en veileder som ikke gjør det for dyrt å bygge med høy sikkerhetsklasse, sier Tore Hagen i NTE.
Et mål for oss er å lande på en veileder som ikke gjør det for dyrt å bygge med høy sikkerhetsklasse, sier Tore Hagen i NTE.

Både Fiberforeningen og myndighetene har satt i gang arbeid for å få på plass mer robuste transportnett.

– Vi ser for oss å klassifisere infrastrukturen i fire nivåer. Det strengeste nivået vil være det som skal transportere samfunnskritisk samband, sier senior nettverksingeniør Tore Hagen i NTE til Digi Telekom.

Han har fått oppdraget med å lede arbeidet med en veileder for å øke sikkerheten i transportnettene i Norge. Altså de fiberoptiske nettverkene som binder landsdeler eller regioner sammen. Definisjon av transportnett kan forresten variere litt med hvem vi spør. Oppdraget kommer fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Det mangler regelverk og standarder med krav til nettverkene, sier Jørn Slåtten i Fiberforeningen. Foto: Håvard Fossen
Det mangler regelverk og standarder med krav til nettverkene, sier Jørn Slåtten i Fiberforeningen.

Jørn Slåtten, som leder Fiberforeningen i Norge, sier medlemmene har merket seg at de store datasenteraktørene i Norge mener transportnettene har for dårlig kapasitet og kvalitet. Derfor har foreningen dannet en transportnettgruppe. Foreningen ble tidlig kontaktet av Nkom og har fått bidra med å nominere representanter til arbeidsgruppen.

Slåtten peker på at myndighetene gjennom arbeidet med regionale risiko- og sårbarhetsanalyser har avdekket sårbarheter knyttet til manglende fysisk sikring av viktige og kritiske kommunikasjonskabler, blant annet transportnettkabler.

– Det er i dag ikke noe regelverk eller relevante standarder som stiller krav til at nettilbydere skal sikre eller klassifisere sine ekomnett-kabler. Et av tiltakene fra Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur fra september 2025 er at bransjen og Nkom i samråd utarbeider en felles bransjestandard for fysisk sikring av kabler som er viktige for transportnett og andre kritiske tjenester. Mandatet til arbeidsgruppen er blant annet å se på klassifisering av kabler, sier Slåtten.

Snart «ferdig» med FTTH

Slåtten underslår ikke at det finnes en tilleggsmotivasjon fra fiberbransjen: Fiber til hjem og -bedrifter (FTTH) er i ferd med å nå full dekning. Da trenger hele verdikjeden nye oppdrag, og forbedring av transportnettene er et naturlig sted å rette oppmerksomheten i en tid der sikkerhet og robusthet er satt grundig under lupen.

Eirik Telje, som er salgsdirektør for fibernett i Bulk, er glad for at Nkom har kommet på banen med krav om en bransjestandard.

– Det passer utmerket med Fiberforeningens arbeid med transportfiber og standarder for bygging av fibernett, sier han.

– I Norge er det mange mindre operatører med nett i distriktene. De kan nok ha et litt annet syn på hva transportfiber er, enn det vi og myndighetene har.

Bulk er med i transportnett-gruppen i Fiberforeningen.

Knutepunkter i nettet

Det er utfordringer med dårlig fysisk sikkerhet og dårlig batteribackup mange steder, forteller Eirik Telje i Bulk. Foto: Stig Jarnes
Det er utfordringer med dårlig fysisk sikkerhet og dårlig batteribackup mange steder, forteller Eirik Telje i Bulk.

For Bulk er transportnett ensbetydende med transportrutene mellom datasentre og andre knutepunkter i nettet som frakter samfunnskritiske data.

– Mye av fiberkablene i transportnettene i Norge er gamle, ofte 30–40 år og av dårlig kvalitet. I tillegg finnes det fortsatt fiber i luftstrekk, noe som ikke er godt nok for de store internasjonale nettverks- og datasenteroperatørene, påpeker Telje.

Han mener det er for lite tilgjengelig langdistanse mørk fiber, altså der netteier har mulighet til å leie ut fiberpar og der kunden selv setter på optisk utstyr for å produsere tjenester på de fiberoptiske kablene.

Forringes av arbeid

– Noe av problemet med kvaliteten i deler av transportnettet er også at datatrafikken mange steder går i samme kabel og ligger i samme kummer som aksessnett med andre krav til byggekvalitet og kabeltype, der det også foregår hyppig arbeid. Det gir forstyrrelser, sier Telje.

T elehyttene der de optiske forsterkerne står, gjerne for hver 80. kilometer, har noe av det samme problemet.

– Her er det utfordringer med dårlig fysisk sikkerhet og dårlig batteribackup mange steder. Dette er fasiliteter uegnet for kritisk datatrafikk, sier Telje.

Han forteller at seriøse aktører gjerne har krav om 72 timers backup på strøm, at alle kabler må i bakken og at alt av utstyr for strøm og kjøling må ha det som kalles N+1-løsning. Det betyr at én enhet kan falle ut uten at det berører driften. I tillegg kommer systemer for brannslukning, overvåkning og adgangskontroll.

Vant til aksessnett

Roger Thoresen er daglig leder i entreprenøren Fiberdrift, som bygger transportnett for kunder som eier nettverk. Han er aktiv i Fiberforeningen og gir uttrykk for mye av den samme vurderingen av kvaliteten i nettverkene som Telje.

Begge mener at en norm for hvordan transportnett i Norge bør bygges, kan ta utgangspunkt i kravene de store internasjonale aktørene stiller.

– Mye av dagens nettverk er av for dårlig kvalitet, sier Thoresen og nevner blant annet at flere internasjonale kunder ikke vil ha fiberkabler i luft, broer eller gateskap.

Han forklarer dårlig kvalitet med at mange netteiere er vant til å bygge aksessnett, altså fiber til hjemmet og til bedriftsmarkedet Dette er fiber som er lett tilgjengelig og med lite krav til sikkerhet.

– Der pågår det nær daglig arbeid i nettet, med de forstyrrelsene det innebærer. Sånn kan det ikke være i transportnettene, som helst skal graves ned og ligge i fred. Konsekvensen er nedetid for kunder. Misfornøyde kunder er ikke bra, særlig ikke når de er store internasjonale datasentre, sier Thoresen.

Kritisk infrastruktur

Gruppen som er ledet av Tore Hagen, skal legge fram et dokument til høring i oktober. Siktemålet er at veilederen skal være ferdig i februar 2027.

– Fibernettverkene i Norge er bygd av kommersielle aktører, som kanskje ikke har valgt de dyreste løsningene. Et mål for oss er å lande på en veileder som ikke gjør det for dyrt å bygge med høy sikkerhetsklasse. Samtidig er det klart at man må være forberedt på å betale for sikkerhet. Det gjelder både netteier og kunder som trenger transport med høy sikkerhetsklasse, sier Hagen.

Powered by Labrador CMS