Nato skal teste ny programvare for overvåking av undervannskabler og -rør

Nato er i ferd med å utvikle et system for overvåking av undersjøiske kommunikasjonskaber, strømkabler og gass- og oljeledninger i vestlige farvann. Den første versjonen av Mainsail, som er det uoffisielle navnet på programvareplatformen systemet skal bygges rundt, vil bli levert nå i desember.

Systemet vil bli testet på ulike typer sensorer og datakilder. I løpet av første kvartal neste år skal det være satt i drift og klart for å bygges ut.

Mainsail-plattformen skal kombinere sivile og militære overvåkings- og posisjonsdata fra blant annet satellitter, hydrofoner, radarer og fiberkabler med Distributed Acoustic Sensing (DAS).

Målet er at systemet skal være i drift fra første kvartal 2025. Det kommer imidlertid ikke til å rulles ut i full skala fra dag én. Fra starten vil det være i drift i et begrenset geografisk område og med et begrenset utvalg sensorer. Men det skal utvikles kontinuerlig, forteller kommandørkaptein Pål Bratbak, som leder Natos Maritime Centre for Security of Critical Undersea Infrastructure (CUI) i London.

Militær varslingstjeneste

Hvilke havområder man vil sette systemet i drift i først, vil ikke Bratbak si noe spesifikt om, men han forteller at Nato generelt sett har et økt fokus på Østersjøen og Nordsjøen.

Han opplyser at Mainsail-programvaren utvikles ved Natos Centre for Maritime Research and Experimentation (CMRE) i Italia. Den er laget for å kunne utnytte data fra så mange ulike sensorer og datakilder som mulig.

Systemet skal blant annet kunne ta i bruk sensorer og utstyr som allerede finnes i havet, for eksempel hydrofoner som oljeselskaper i dag bruker til å lytte etter lekkasjer på sine rørnett.

Bratbak sier til Digi at det skjer mye utvikling når det kommer til beskyttelsesteknologi for undersjøisk utstyr og at det vil være svært aktuelt å utnytte slike sivile beskyttelsestiltak i den nye overvåkingsplattformen.

– Jo flere sensorer vi kan bruke, jo mer øker evnen til å avdekke aktivitet, sier han.

Han legger til at det fremdeles er sider ved bruken av systemet som må avklares med de ulike Nato-landene, blant annet om hvordan man skal vaske ut informasjon om Nato-landenes egen militære aktivitet, for eksempel ubåter, som også kommer til å fanges opp.

– For Marcom (den øverste kommandoen for Natos marinestyrker, red. anm.) handler det om å øke situasjonsforståelsen for å forhindre at noe skjer. Nato er opptatt av å drive avskrekking, slik at en fiende ikke ønsker å angripe eller påvirke oss, men hvis det likevel skjer noe, er det viktig for eksempel å kunne peke på akkurat hvilket skip som har forårsaket skade, slik at vi kan plassere ansvaret for handlingen, sier Bratbak.

I utgangspunktet er det Marcom som skal drifte den nye overvåkningsplattformen, som vil inngå i en militær varslingstjeneste. På sikt ser ikke Bratbak bort fra at også andre allierte vil kunne ta i bruk programvaren.

Han påpeker at det fremdeles vil være de enkelte land og eierne av infrastrukturen som er ansvarlige for å beskytte den.

Ønsker felles praksis

I tillegg til den fysiske overvåkingen som Nato nå er i ferd med å sette i drift, tror Bratbak at Nato også bør kunne bidra til at medlemslandene har et felles handlingsrom og en felles forståelse av hvordan man skal møte trusselen om sabotasje og skader utført som ledd i hybrid krigføring.

– På et eller annet strategisk nivå må vi finne ut hva vi kan gjøre med det at sivile fartøyer brukes til å kappe kabler, og Nato bør gå i dialog med medlemslandene om hvordan vi kan bidra til felles regler innenfor alliansen og felles praksis for hvordan det skal reageres ved ulike former for hybride handlinger.

Bratbak mener også at det bør vurderes å definere noe av den undersjøiske infrastrukturen som kritisk militær infrastruktur. Det kan for eksempel gjelde særlig strategiske kommunikasjonskabler eller rørledninger som har betydning for forsvarsevnen.