telekom

Nkom: Fornøyd med strategien, nå kommer det an på virkemidlene

Digitaliseringsministeren vil gi alle i Norge hurtig bredbånd og mobiltelefoni i 2030, men sa ingenting om hva regjeringen vil gjøre for å få det til.

Fungerende direktør John-Eivind Velure i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vet ikke om Nkom får mer penger for å oppfylle telekommålene i regjeringens Digitaliseringsstrategi.
Fungerende direktør John-Eivind Velure i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vet ikke om Nkom får mer penger for å oppfylle telekommålene i regjeringens Digitaliseringsstrategi.
  • Gigabitbredbånd og rask mobiltelefoni til alle i Norge innen utgangen av 2030.
  • Mer robuste telekomnett, både ved hjelp av flere fysisk adskilte traseer og andre redundans-tiltak både regionalt, nasjonalt og mellom Norge og utlandet.
  • Bidra til flere robuste satellittbaserte systemer og tjenester for å giNorge flere ulike ekomnett, i tillegg til mobilnett og fastnett.

Ettersom digitaliseringsminister Karianne Tung hadde røpet regjeringens nye bredbåndsmål overfor Digi allerede på onsdag, var det få telekom-overraskelser, selv om det var listet opp mange målsettinger for sektoren da regjeringen la fram sin nye digitaliseringsstrategi torsdag.

Nkom: Vet ikke om de får penger

Fungerende Nkom-direktør John-Eivind Velure sier til Digi etter strategiframleggelsen at han er veldig fornøyd med at det nå er lagt fram en strategi fram mot 2030, som har veldig ambisiøse målsettinger for bredbåndsutbygging og mobildekning, og hvor man er veldig tydelig på viktigheten av å jobbe med sikkerhet og beredskap.

– Skal man løfte landets forsvarsevne, så er den digitale infrastrukturen er en veldig viktig del av totalforsvaret, påpeker han.

Velure vedgår at strategien ikke sier noe om hvorvidt man kommer til å få tilført penger for løse oppgavene digitaliseringsstrategien vil medføre for Nkom.

Han sier at dersom Nkom får hovedansvaret for reguleringen av kunstig intelligens, slik DFØ anbefaler, så vil det kreve nye ressurser til Nkom, men at om Nkom får mer penger, er et spørsmål han ikke vet svaret på.

Han er imidlertid klar på at det viktigste framover er hvilke virkemidler som blir tatt i bruk for å nå målene i strategien.

– Det pekes på noen, men der må vi jobbe videre. For det er virkemidlene som teller, sier Velure.

15 mål, men få konkrete

Det legges ikke fram mange konkrete tiltak på telekomsiden i Digitaliseringsstrategien.

Det står at det skal satses på satellittsystemer, og at «satellittkapabiliteten» på Andøya skal videreutvikles, men det mest konkrete tiltaket som nevnes er gjennomføringen av et pilotprosjekt for tverrsektorielt samarbeid om gjenoppretting av mobildekning ved bortfall av tjenester.

Til Digi forteller digitaliseringsministeren at prosjektet går ut på å la en mobiloperatør få bruke nettet til en annen operatør hvis man får bortfall av tjenester, for eksempel som følge av feil eller naturhendelser.

Digitaliseringsstrategien inneholder 15 kulepunkter med mål for telekomsektoren:

  • Regjeringen skal sørge for høyhastighetsbredbånd til husstander og virksomheter gjennom målrettede tilskudd i områder uten kommersielt grunnlag for utbygging.
  • Det skal legges til rette for videre utvikling og utbygging av mobilnettene der befolkningen bor, jobber og ferdes.
  • Det skal sikres effektiv forvaltning av frekvensressurser som gjennom tildeling til rett tid skaper grunnlag for innovasjon og næringsutvikling, og som tar hensyn til samfunnsviktige behov.
  • Flere fysisk adskilte traseer skal tas i bruk av alle som tilbyr transportnett til tettsteder i Norge, og tilbyderne skal tilby redundans i eget nett.
  • Mobiloperatører skal i størst mulig grad samlet sett fordele mobiltrafikken over flere uavhengige transportnett.
  • Norge skal ha høykapasitetsforbindelser mot flere land fra alle landsdeler, og mellom landsdelene skal det være forbindelser med høy kapasitet og lav forsinkelse.
  • Det skal sikres tilstrekkelig nasjonal kontroll med den delen av den digitale grunnmuren som understøtter kritiske samfunnsfunksjoner.
  • Det skal legges til rette for økt diversitet og redundans i føringsveien regionalt, nasjonalt og mellom Norge og utlandet.
  • Sikkerheten og beredskapen i den digitale grunnmuren skal økes i sårbare kommuner og regioner gjennom målrettede tilskudd, og nye tiltak skal vurderes i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen.
  • Det skal gjennomføres grundige risiko- og sårbarhetsanalyser i alle landets regioner, og relevante tiltak skal vurderes og gjennomføres når analysene er gjennomført.
  • Samarbeidet om sikkerhet og beredskap på tvers avsektorer, spesielt ekom-, kraft-, forsvars- og justissektoren, skal styrkes.
  • Det skal gjennomføres et pilotprosjekt for tverrsektorielt samarbeidom gjenoppretting av mobildekning ved bortfall av tjenester
  • Regjeringen skal bidra til å hindre og redusere negative konsekvenser av forstyrrelser fra elektromagnetisk støy på elektronisk kommunikasjon.
  • Regjeringen skal bidra til flere robuste satellittbaserte systemer og tjenester, og videreutvikle den nasjonale kapabiliteten på satellittområdet på Andøya
  • Det nordiske samarbeidet om elektronisk kommunikasjon skal styrkes.

Flere av målene jobbes det allerede for å nå. For eksempel gis det allerede årlige statstilskudd til bredbåndsbygging, og Forsterket Ekom-programmet skal øke sikkerheten og beredskapen i den digitale grunnmuren i sårbare kommuner. Nkom forvalter allerede frekvensressurser og har både laget risiko- og konsekvensanalyser for Nord-Norge og Trøndelag, og fordelt penger til tiltak.

Den første anledningen regjeringen har til å vise om Digitaliseringsstrategien innebærer mer penger for å nå alle disse målene, er når statsbudsjettet for 2025 legges fram syvende oktober.

Powered by Labrador CMS