Nkom justerer bredbåndsreguleringen: Tre selskaper tas ut, tre nye tas inn

Ni måneder etter at Nkom varslet ny regulering av bredbåndsnettene i Norge, melder kommunikasjonsmyndigheten at de har gjort en omfattende justering av det opprinnelige reguleringsforslaget sitt.

I forslaget var ni bredbåndstilbydere utpekt som såkalte SMPer (aktør med sterk markedsposisjon) i 12 geografiske markedsområder – og ville dermed måtte åpne nettene sine for konkurrenter.

I det nye forslaget er tre av de opprinnelige SMP-aktørene ikke lenger regulert, mens tre nye aktører har fått SMP-status. I tillegg har Nkom justert grensene for de ulike markedsområdene.

Nye innspill, bedre tall

Dermed er det ni selskaper i 10 markedsområder som blir SMP-regulert i det justerte forslaget Nkom nå sender ut på høring.

Altifiber har fått fjernet sin SMP-status i Indre Agder og Dalane, Signal Bredbånd har ikke lenger SMP-status i sørlige og midtre del av Nordland, mens Viken Fiber ikke regnes som SMP-aktør i Drammen-området.

Til gjengjeld har Tussa IKT fått SMP-status i sørlige del av Sunnmøre; Tafjord Connect har fått SMP-status i nordlige del av Sunnmøre, mens Neas har fått SMP-status på Nordmøre.

Nkom skriver at grunnen til justeringene som er gjort, er opplysninger som kom inn i de 33 høringsinnspillene til det opprinnelige reguleringsforslaget, og oppdaterte tall for dekning og markedsandeler, som er av bedre kvalitet enn de det opprinnelige forslaget bygget på.

Kan gjøre regulering overflødig

Nkom ser ikke bort fra at det vil kunne skje endringer i markeds- og konkurransesituasjonen i ett eller flere geografiske markeder som gjør at man må foreta nye vurderinger i løpet av den kommende reguleringsperioden.

– Det kan for eksempel være aktuelt dersom det skjer oppkjøp eller fusjoner som gjør at aktørbildet eller fordelingen av markedsandeler endrer seg vesentlig, sier Nkoms direktør for marked og tjenester, Kamilla Sharma i meldingen de har sendt ut.

Hun påpeker at bredbåndsselskapene i Norge også kan påvirke reguleringen ved å åpne nettene sine, og gjøre det enkelt for bredbåndskunder å bytte leverandør.

– En effektiv markedsplass for kjøp og salg av nettilgang er etter Nkoms vurdering avgjørende for å oppnå tilstrekkelig konkurranse og valgfrihet i markedet. Vi er derfor svært positive til det arbeidet enkelte aktører har lagt ned i å utvikle en felles markedsplass. Det viser at aktørene har et oppriktig ønske om å skape et velfungerende bredbåndsmarked, både på grossist- og sluttbrukernivå, sier Sharma.

Dersom det kommer slike markedsplasser, og de legger til rette for nettilgang på rimelige vilkår, så mener Nkom-direktøren at det er en god mulighet for at det ikke lenger vil være behov for SMP-regulering av bredbåndssektoren.

Kan bli rene netteiere

Hun mener markedsplasser for bredbåndsnett også vil gjøre det enklere å åpne nett for grossisttilgang.

– For noen aktører vil dette kanskje innebære en overgang til å bli rene netteiere. For andre vil dette kunne bidra til økt utnyttelsesgrad av egen infrastruktur og samtidig gi muligheter til å konkurrere om bredbåndskunder i helt nye områder, sier Sharma.

Da det første reguleringsforslaget ble sendt ut på høring, håpet Nkom at reguleringen skulle kunne tre i kraft i løpet av første kvartal i år. I og med at høringsfristen for den justerte reguleringen er satt til 22. april, ligger det i kortene at innføringen av den nye bredbåndsreguleringen blir forsinket i forhold til den opprinnelige tidsplanen.