Nødnett vurderer eget mobilnett til helikoptre og droner

I løpet av høsten kommer det en rekke høringer om ulike deler av det nye nødnettet som skal ta over for dagens Tetra-baserte Nødnett. En av høringene vil sannsynligvis handle om kommunikasjon til luftfartøyer, mest helikoptre og droner.

I et webinar 12. juni sa nødnett-sjef Eline Palm Paxal at helikopter-dekning er viktig, og at de antageligvis må etablere dette på egen hånd.

Tidsplanen som Nødnett-organisasjonen i DSB jobber etter, tilsier at nytt nødnett skal tas i bruk i 2030. For å nå ambisjonen, som nødnettsjef Paxal kaller det, trengs et politisk budsjettvedtak i høst.

2026 blir et spennende år for både leverandører og operatører i mobilbransjen, for da skal anskaffelsene gjøres. Det blir mye jobb for de som skal løse tekniske utfordringer og snekre sammen både anbud og tilbud.

Må unngå kaos i lufta

Mobiloperatørene Digi Telekom har snakket med, forteller at de har vært i samtaler med Nødnett om hvordan dekningen i lufta skal løses og forstår godt at det vurderes en egen løsning for dekning til luftrommet, slik Paxal sa i nevnte webinar. Alle mobiloperatørene ønsker å være en del av leveransen av nytt nødnett.

Digi Telekom har snakket med sjefsarkitekt for mobilnett i Telenor Norge, Petter Aglen. Hos konkurrenten Telia Norge, har vi snakket med leder for mobilnett, Espen Weum og leder for radioplanlegging og optimalisering, Pål Arne Kirkeby. De tre forklarer alle at deres mobilnett er bygd for å gi dekning på bakkenivå.

Aglen sier at alle vet at de har dekning et godt stykke opp i luften, men at opplevd dekning høyt i luften er veldig ulik opplevd dekning på bakken. Grunnen til dette er at terminalen (mobiltelefonen) høyt over bakken ser nettet på en helt annen måte enn om den befant seg på bakken.

Oppe i lufta ser mobiltelefonene en rekke nabobasestasjoner, i tillegg til den de er koblet opp mot.

Støy

– Dette gjør at terminaler høyt over bakken vil oppleve brudd eller dårlig dekning. I tillegg vil terminaler høyt over bakken skape støy for de terminaler som er på bakken, skriver Aglen.

Telias Kirkeby forklarer at langs bakken benytter de terrenget og naturlige avgrensninger som hjelp når de planlegger dekningen. Daler og fjell sikrer at ikke radiobølgene (frekvensene) sprer seg så mye.

– Derfor er én løsning å benytte dedikerte frekvenser til formålet, samt et lite antall basestasjoner som bruker disse frekvensene, sier Kirkeby.

Weum forklarer at i luft-kommunikasjon er det betydelig større grad av fri sikt fra terminalen om bord på en drone eller et helikopter og til basestasjonene. Dermed blir rekkevidden betydelig større og det trengs færre master.

Bruker gjerne 2,3 GHz-båndet

Digi Telekom har også gjort et epost-intervju med nødnettsjef Eline Palm Paxal, via seniorrådgiver Helene Engen. På spørsmål om det nye nødnettet trenger egne frekvenser til luft-dekningen, svarer hun slik:

– DSBs utredninger har konkludert med at for dekning opptil de høyder som kreves for bruk av nødnett i helikopter, er det nødvendig med egne frekvenser. For kommunikasjon i høyder under regulert luftrom (mindre enn 150 meter), vil dekningen i hovedsak baseres på kommersielle mobilnett og frekvenser, skriver hun.

Når vi spør om 2,3 GHz-båndet kan benyttes, eksempelvis i samarbeid med Forsvaret, peker hun på at Nkom har under vurdering bruk av 2,3 GHz-båndet for beredskapsaktører.

– Blant flere aktuelle bruksområder er kommunikasjon til luftfartøy og DSB anbefaler dette båndet som primærbånd for luftromsdekning. Hvis Nkom tildeler DSB lisens for luftromsdekning, vil DSB samarbeide med andre lisenshavere for å sikre en god utnyttelse av 2,3 GHz-båndet.

Hvor mange basestasjoner som trengs for å dekke luftromet i Norge, er avhengig av teknologi og tilgjengelige frekvenser. Det er fullt mulig å benytte flere frekvensområder.

Hva skal DSB gjøre selv?

Et område som åpenbart drøftes er i hvor stor grad et nytt nødnett skal overlates til aktører utenfor DSB. Det gjelder også luft-dekningen. Selv om hoveddelen av nettet skal løses i kommersielle nett, er det en rekke avgjørelser som må tas før innkjøpene starter, etter planen i 2026.

Dette handler både om hvilket utstyr DSB selv skal eie og kontrollere og hvem som skal drifte nettverket. DSB har en driftsorganisasjon på plass for dagens nødnett. Den strukturen kan sees på som et ytterpunkt, mens leie av nødnettjenester fra kommersielle aktører er i motsatt ende av skalaen.

Det nødnett-sjefen har gjentatt mange ganger, også denne gang, er at de ønsker å gjenbruke eksisterende infrastruktur hos mobiloperatørene og andre for å realisere også et nett for luftromsdekning. Det handler eksempelvis om bruk av master og annen infrastruktur.

Mange leverandører vil teste løsninger

DSB har for øvrig gått ut åpent til alle relevante leverandører av MCX-tjenester og invitert dem til å teste sine løsninger på testplattformen som Nødnett-organisasjonen har etablert sammen med Simulamet. Paxal/Engen forteller at de som har inngått avtale så langt er: Leonardo og Cybertel. I tillegg er de i «prosess» med Airbus, Etherstack, L3 Harris, Motorola, og Softil.

MCX er ifølge 3GPP-standaren en forkortelse for Mission Critical Services – oppdragskritiske tjenester. X-en illustrerer at det er mange ulike typer tjenester det kan være snakk om, som direkte tale (push to talk), data og video. Standarden er laget for å kunne benyttes med 4G- og 5G-nett.

Det fins også en MCX-FRMCS-variant (future railway mobile communication system), som støtter behovene til jernbanesektoren. Det er også interessant, fordi også der skal det gamle 2G-baserte GSM-R-nettet byttes ut. Da er det naturlig å vurdere om disse to store beredskaps-nettverkene kan dra nytte av hverandre.