Én filosof.
Én dataingeniør.
For ett år siden møttes de fordi de hadde hørt rykter om hverandre.
De delte samme frustrasjon.
Smarttelefonen.
Ett år senere lager de en telefon som skal være akkurat passe smart.
telekom
Norges kjedeligste telefon
En filosof og en dataingeniør forsøker å lage et alternativ til smarttelefonen.
Da Nikolas Ikonomeas (31) og Emil Ekholdt (25) møttes sommeren 2025, hadde de allerede prøvd hver sin vei ut av mobilavhengigheten.
Emil hadde gått tilbake til en gammel Nokia-flipptelefon.
Nikolas hadde forsøkt å temme iPhonen ved å fjerne farger og gjøre den minst mulig fristende.
Ingen av løsningene fungerte helt.
– Da tenkte vi: Hvis det er så mange folk som har lyst til å bryte ut av avhengigheten, men ikke klarer det, kunne vi gjort noe med det?, sier medgrunnlegger Nikolas Ikonomeas.
Det var starten på Basta-telefonen, en slags middelvei mellom smarttelefonen de fleste av oss går rundt med, og den gammeldagse flipptelefonen.
Gründerne startet å utvikle telefonen parallelt med, og uvitende over, at komiker Erlend Mørch lanserte idéen om en statlig støttet mobil uten sosiale medier og avhengighetsskapende apper. Ideen fikk stor oppmerksomhet etter omtale i Klassekampen.
En telefon som trekker seg tilbake
Basta ser ved første øyekast ut som en nokså vanlig, mindre smarttelefon. Innsiden derimot, er bygget om.
Telefonen er basert på en liten Android-mobil fra den kinesiske produsenten Unihertz, men den har et eget grensesnitt og et system som bestemmer hvilke apper som kan installeres.
Hjemskjermen er erstattet av en enkel liste over funksjoner. Telefonen er i svart-hvitt. Forsøker du å laste ned apper som er laget for endeløs scrolling, som Instagram og TikTok, går det ikke.
På VG og NRK forsvinner bilder og videoer.
Men Vipps, BankID, Google Maps og Messenger fungerer fremdeles.
– Det høres litt absurd ut, men vi prøver å ta friheten bort fra folk for å gi den tilbake til dem. Slik at de ikke hele tiden trenger å ta de indre drakampene, sier Ikonomeas.
Han forteller at eksistensialisten og fenomenologen Merleau-Ponty har inspirert telefonen.
– Han snakker mye om hvordan noe enten har tilstedeværelse eller faller i bakgrunnen. Hva om telefonen trekker seg tilbake i stedet for å hele tiden komme frem i lyset?, utdyper han.
– Den er ikke noe spennende
En av dem som har testet og kjøpt telefonen, er landskapsarkitekt Maria Prestbøen (26).
– Jeg føler at jeg har fått mye mer tid. Den er ikke noe spennende.
Hun hadde tidligere prøvd seg med flipptelefon.
– Da blir du helt utilgjengelig.Hvis jeg ikke er med i Messenger-gruppa, må folk ringe. Det ble egentlig bare slitsomt for alle rundt meg.
Apper og skjermtidsbegrensninger hadde hun også forsøkt, men heller ikke det løste problemet.
– Problemet er at du selv har kontrollen. Jeg hadde ikke viljestyrken, forteller hun og legger til at hun på tross av å være strålende fornøyd har måttet omstille seg.
– Før syntes jeg det var koselig å legge ut bilder på Instagram. Man vil jo føle at folk vet at du eksisterer. Nå gjør jeg det på andre måter. Jeg inviterer folk på fest, så får de se hvor kul jeg er der.
Ikke en telefon for de «flinke»
Prestbøen tenker ikke at Basta bare er en ny trend for folk som ønsker å vise frem en alternativ livsstil.
– Denne telefonen ser jo ut som en smarttelefon. Jeg fremstår ikke som noe kul. Jeg har gått bort fra den «kule hippie-gjengen» som går rundt med klapptelefon, sier hun.
Gründerne er også opptatt av at telefonen ikke skal være et statussymbol for digitale minimalister.
– Vi vil ikke at det skal bli sånn: «Se på meg, jeg er sunnere enn deg». Poenget er ikke å lage en elitistisk sosial status-greie, sier Ikonomeas.
Finnes ikke én løsning
Medieviter Trine Syvertsen mener Basta føyer seg inn i en større trend der folk forsøker å få mer kontroll over egen digitale hverdag.
– Forskningen viser ikke at slike grep nødvendigvis varer. Folk kan være fornøyde en periode, men så prøver de ofte noe annet, sier hun.
Syvertsen mener heller ikke at løsningen nødvendigvis er å ta full avstand fra smarttelefonen.
– Vi lever i et overflodssamfunn hvor vi hele tiden blir fristet av mange ting vi har et ambivalent forhold til. Å regulere seg selv krever mye arbeid.
Hun mener også at ansvaret for digital avkobling ofte legges for mye på enkeltindividet.
– Nesten alle digitale tjenester er utviklet for å holde på oppmerksomheten vår. Det er selve forretningsmodellen. Både myndigheter og industrien har dessuten et sterkt fokus på at alt skal over på det digitale.
Veien videre
Basta er fortsatt et lite prosjekt. Internasjonalt finnes det allerede aktører som Light Phone og Balance Phone, som lager telefoner med færre distraksjoner. Planen er å vokse og på sikt utvikle egen maskinvare.
Siden de begynte å selge telefonen på nett i år har de solgt rundt 40 eksemplarer. Telefonen koster 3990 kroner. Foreløpig har de ikke hentet ekstern kapital.
– Vi er i en fase der alt vi får inn reinvesteres i nye tekniske løsninger. Begge to jobber utenom prosjektet, så det er travelt med 200 prosent arbeid, forteller Ekholdt.
Ett år etter at Nikolas Ikonomeas og Emil Ekholdt begynte jakten på en vei ut av mobilavhengigheten, mener de å ha funnet den. Om den også blir andres vei ut, gjenstår å se.