«Norges største romprosjekt noensinne» utsatt på ubestemt tid etter raketthavari

Det Space Norway kaller Norges største romprosjekt noensinne er forsinket på ubestemt tid etter at amerikanske myndigheter har ilagt flyforbud for Space X' Falcon 9-raketter som denne uken skulle frakte to norske kommunikasjonssatellitter i bane over nordområdene.

De to satellittene skal gi bredbånd til store områder i Arktis, hvor det nord for 75. breddegrad i dag bare er mulig å kommunisere via radio eller satellittelefon.

Oppskytingsforbudet kom etter at en lekkasje i en tank med flytende oksygen fredag morgen norsk tid førte til at en Falcon 9-rakett havarerte under oppdrag.

Har ikke fått ny oppskytingstid

Oppskytingen skulle skje denne uken, men er nå utsatt på ubestemt tid, forteller Tanja Spydvold, som er kommunikasjonsansvarlig for Arctic Satellite Broadband Mission-programmet til Space Norway.

Oppskytingsdatoen ville ikke blitt bestemt før tett opp mot oppskytingen, men var planlagt i sekstiden om morgenen norsk tid en dag i denne uken, når været og andre forhold var optimale.

Space Norway har gjort alt klart for direktestrømming av oppskytingen på sine hjemmesider, men Spydvold sier til Digi at de ikke har fått noe nytt tidspunkt for oppskyting, og heller ikke vet når det nye oppskytingstidspunktet eventuelt vil være klart.

Kjell-Ove Orderud Skare, programdirektør for ASBM-programmet i Space Norway, er i California, hvor han skulle følge satellittenes ferd opp fra Vandenberg Space Force Base.

Han har heller ikke fått noe nytt tidspunkt da Digi snakker med ham på telefon mandag ettermiddag, men han tror ikke det vil være klart for ny oppskyting før tidligst i månedsskiftet juli-august.

Spydvold sier til Digi at flyforbudet Falcon 9-rakettene er ilagt, trolig ikke vil få andre konsekvenser for ASBM-programmet enn at det blir skjøvet noe ut i tid.

– Forsinkelsen betyr ingenting for selve prosjektet. Men det ser ut til å bli noen uker senere enn hva vi hadde håpet.

Skal gi bredbånd til Arktis

De to ASBM-satellittene skal gi bredbåndsdekning i et område som Space Norway i en melding de har sendt ut i forbindelse med den planlagte oppskytingen, skriver at har vært uten dekning til nå.

– Eksisterende geostasjonære satellitter gir liten eller ingen dekning i nord, og fra 75.breddegrad har man frem til nå vært avhengige av enveis radio eller Iridium satellittelefon, skriver de.

Starlink oppgir imidlertid på sitt dekningskart at deres lavbanesatellitter kan levere bredbånd på Svalbard.

75. breddegrad krysser Norskehavet og Barentshavet om lag midtveis mellom Bjørnøya og Svalbard.

Space Norway skriver at de planlagte ASBM-satellittene vil gi Norge kontroll over strategisk viktige kommunikasjonstjenester i Nordområdene, som av flere regjeringer er blitt omtalt som Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde.

Milliardprosjekt

Byggingen av de to kommunikasjonssatellittene har pågått i fem år, og de inneholder nyttelaster for satellittoperatøren Viasat, det norske og amerikanske Forsvaret og EU-kommisjonen. En av satellittene har en norsk strålingsmonitor ombord for å kartlegge strålingsmiljøet i rommet, noe som er viktig for designet av fremtidige satellitter.

Satellittenes levetid er beregnet til rundt 15 år. Prosjektet har en investeringsramme på 450 millioner dollar – om lag 4,8 milliarder kroner. Space Norway opplyser at all kapasitet på satellittene er solgt i hele levetiden.

Når amerikanske myndigheter opphever flyforbudet for Falcon 9-rakettene, vil de ta de norske satellittene opp til 160 kilometers høyde, og satellittene vil deretter ved egen motorkraft bruke 10 dager på å finne sin høyelliptiske bane, 44.000 kilometer over den nordlige halvkule og 8000 kilometer over den sørlige halvkule.

Satellittene skal styres fra operasjonssenteret i Tromsø. Etter den opprinnelige tidsplanen var sluttbrukere ventet å kunne ta i bruk den nye bredbåndskapasiteten etter gjennomføring av testing sent i høst.

Samarbeidsprosjekt

Administrerende direktør Morten Tengs i Space Norway mener det er en merkedag i norsk romhistorie når ASBM-satelittene skytes opp.

– Dette er viktig for Norge, og det er viktig for oss som selskap, men det er aller viktigst for dem som opererer, virker og arbeider fra Svalbard og nordover. På vegne av Space Norway er jeg svært stolt over at vi har fått dette enorme programmet på bena. Prosjektet viser på beste måte hva vi er i stand til å få til, og det gir en forsmak på hva vi kommer til å få til i fremtiden, sier han i meldingen fra Space Norway.

Orderud Skare trekker fram det nære samarbeidet Space Norway har med det amerikanske forsvaret, og sier at ASBM-programmet er en svært viktig pilar i det norsk-amerikanske rom-samarbeidet.

– Dette satellittprogrammet er banebrytende gjennom det helt unike samarbeidet mellom allierte, statlige og kommersielle interesser, som både er kostnadseffektivt og møter kommersielle og offentlige behov, sier programdirektøren i meldingen.

Flere norske Falcon 9-laster

Space Norway jobber også med et annet prosjekt der en Falcon 9-rakett skal brukes til å frakte en satellitt ut i bane.

Kommunikasjonssjef Randi Ellingsen i Space Norway sier imidlertid til Digi at hun ikke ser for seg at flyforbudet skal forsinke oppskytingen av ADIS-kommunikasjonssatellitten, som er planlagt skutt opp neste år.

ADIS er en mikrosatellitt som blant annet skal brukes til å demonstrere satellittbaserte Internett of Things-tjenester. De to hovednyttelastene er SDR, som er en programvaredefinert radio med et svært fleksibelt bruksområde, og utstyr for kommunikasjonssystemet VDES (VHF Data Exchange System).

VDES er en videreutvikling av AIS, dagens satellittbaserte system for automatisk identifisering av skip, og vil gjøre det mulig med toveis kommunikasjon med skip over hele verden.

Etter planen skal ADIS-satellitten bli med en Falcon 9-rakett i juni 2025. I motsetning til de to ASBM-satellittene som er eneste «passasjerer» når de skytes opp, skal ADIS-satellitten sendes opp med en Transporter-oppskyting, en såkalt rideshare mission, hvor raketten har nyttelast fra mange leverandører.

Krever gransking

USAs luftfartsmyndighet FAA har ikke opplyst når de vil oppheve flyforbudet de har ilagt Falcon 9-rakettene. Men har krevd at ulykken fredag granskes for å finne årsaken, og sier at de ikke vil oppheve flyforbudet før de har godkjent ulykkesrapporten og tiltakene SpaceX vil sette i verk.

Ulykken skjedde etter at den gjenbrukbare delen av Falcon 9-raketten hadde sluppet tak i nyttelasten, og vendt tilbake til jorda. Det oppstod en lekkasje i en tank med flytende oksygen, som er en del av rakettens drivstoff, og dette førte til at de 20 Starlink-satellittene raketten hadde med, ble satt ut i en altfor lav bane. De er ventet å brenne opp i jordens atmosfære i løpet av kort tid.