telekom
Norske eksperter på jobb i Paris: Skal kontrollere og overvåke trådløst utstyr under OL
Radioutstyr som ikke er kontrollert, kan føre til store forsinkelser, utsettelser og forstyrre nødetatene. Anders Skjøstad Eriksen og Jon Ivar Øren fra Nkom jobber skift i Paris for å hindre dette.
OL i Paris er i gang, og mye nytt utstyr og teknologi er tatt i bruk ved idrettsarenaene rundt i byen. Derfor er det ventet at det vil oppstå situasjoner der radio og trådløst utstyr vil blokkere eller forstyrre andre signaler.
For å sikre at trådløs kommunikasjon og sikkerhetsutstyr fungerer som det skal, jobber det nå internasjonale team med frekvenskontrollører i byen for å overvåke frekvensene og aksjonere mot uregistrert utstyr.
Blant dem er senioringeniørene Anders Skjøstad Eriksen og Jon Ivar Øren fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). De bistår det franske L'agence nationale des fréquences (ANFR), som tilsvarer Nkom i Frankrike, i arbeidet med frekvenskontroll under lekene.
Forsinkelser og farer
– Det kommer så mange aktører fra idrettsverdenen og medieverdenen som har med seg utstyr, forteller Anders Skjøstad Eriksen, senioringeniør for frekvens- og utstyrskontroll i Nkom.
Det er gjort en god jobb med registrering i forkant, men det kan være utstyr man ikke har tenkt på å registrere, eller at man har fått inn noe nytt utstyr i siste liten. Og selv om utstyret er registrert, kan det ende opp med å bruke andre kanaler enn det som er satt opp i utgangspunktet dersom det må restartes, forteller han på telefon fra Paris.
Radioutstyr som ikke er kontrollert kan føre til store forsinkelser, utsettelser og i ytterste konsekvens kan liv gå tapt, ifølge Anders Skjøstad Eriksen, senioringeniør for frekvens- og utstyrskontroll i Nkom.
Dette fordi det kan føre til at nødetater og kritisk samband slutter å virke.
– Hvis du kommer med noe radioutstyr som tilfeldigvis bruker samme frekvens som politi eller ambulanse, kan de få problemer med å gjøre jobben sin skikkelig, sier han.
Dedikerte kanaler
Det er ikke i hovedsak snakk om forstyrrelser i kommersielle mobilnett, men wifinett, nett for trådløse mikrofoner og annet utstyr som kan bruke samme frekvenser som andre aktører i området bruker fra før.
Trådløst radioutstyr trenger en dedikert frekvens eller kanal for å fungere. Denne frekvensen vil være opptatt når radioutstyret sender ut informasjon. Derfor kan ikke annet utstyr i nærheten bruke frekvensen samtidig.
En aktør får typisk en kanal til rådighet innenfor området til en bestemt arena gjennom hele arrangementet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Mediesenter
De norske frekvenskontrollørene inngår i en skiftturnus ved det internasjonale kringkastingssenteret (IBC) i Le Bourget, sammen med kolleger fra Tyskland og Kroatia, samt ANFR-ansatte. NRK og andre store medieorganisasjoner er stasjonert ved senteret.
– Når vi kommer på jobb sjekker vi først om det er oppstått situasjoner som de andre har begynt å jobbe med, og følger opp det. Vi gjør også søk i området selv, for å sjekke om det vi måler er i henhold til det som er registrert, forteller Skjøstad Eriksen.
– Hvis ikke tar vi kontakt med dem og undersøker om utstyret kan skifte til en annen kanal. I verste fall får de et oblat om at utstyret ikke er godkjent.
Møtte gammel bransjekollega
Ingeniørene reiste ned 25 juli, og skal bli til 12. august. Da har de hatt 13 skift og fire fridager. Skjøstad Eriksen har fri når Digi snakker med ham.
Oppdraget gir ikke ingeniørene innpass på OL-arrangementene.
– Vi må kjøpe billetter selv. Kollegaen min er på tennis i dag, sier Skjøstad Eriksen, som selv er på sightseeing med en gammel kroatisk bransjekollega han møtte på jobbkurs for ti år siden, og som dukket opp på samme team under OL-oppdraget.
– Det var utrolig gøy, frekvenskontrollører vanker tydeligvis i de samme kretsene, sier ingeniøren.
Nkom bidro også under sommer-OL i London i 2012, og flere av dagens ansatte har erfaring fra Vinter-OL på Lillehammer i 1994, opplyser Nkom.