telekom

NRK: Telenor gav data om 1300 personer til militærjuntaen i Myanmar

Nobelprisvinner Aung San Suu Kyi var blant de rammede, ifølge NRK.

Telenor ga sensitive persondata til militærjuntaen i Myanmar etter militærkuppet i 2021. Telenors hovedkontor i Yangon i 2014.
Telenor ga sensitive persondata til militærjuntaen i Myanmar etter militærkuppet i 2021. Telenors hovedkontor i Yangon i 2014.
Martin Braathen Røise
Martin Braathen Røise
Per Helge Seglsten
Per Helge Seglsten Journalist

1300 mobilkunder fikk trafikkdata utlevert, eller telefonen blokkert, etter krav fra kuppmakerne. Det skriver NRK, som har fått tilgang til hittil ukjente dokumenter.

Dokumentene inneholder også Telenor-analyser som viser at nesten 500 kunder stod i fare for å bli arrestert dersom Telenor delte dataene, som inkluderte navn, adresser, samtalelogger, SMS-informasjon og lokasjonsdata.

– Konsekvensen av å nekte ordre fra militæret, var å utsette våre ansatte for livsfare, sier daværende toppsjef i Telenor Myanmar, Jon Omund Revhaug.

18 millioner kunder

Ifølge NRKs dokumenter framgår det ikke at Telenor en eneste gang nektet utlevering av dataene som juntaen ville bruke til å pågripe folk.

Presset mot Telenor begynte etter at militæret i Myanmar i februar 2021 kuppet makten fra landets folkevalgte. Under opptøyene ble mange drept.

Den norske teleoperatøren hadde 18 millioner kunder før de solgte virksomheten til libanesiske M1 Group i mars 2022.

Selskapet utleverte blant annet data om nobelprisvinner Aung San Suu Kyi.

Blant dem som fikk persondata utlevert, var landets sivilt valgte leder Aung San Suu Kyi, som i 1991 fikk Nobels fredspris. Foto: Peter Dejong / AP/NTB
Blant dem som fikk persondata utlevert, var landets sivilt valgte leder Aung San Suu Kyi, som i 1991 fikk Nobels fredspris.

Sitter fengslet

Den burmesiske politikeren og diplomaten vant i 1991 Nobels fredspris for sin opposisjon mot det burmesiske militærregimet.

Hun sitter i dag fengslet for korrupsjon. Sønnen Kim Aris reagerer sterkt på NRK-avsløringen.

– Telenor burde definitivt ikke utlevert informasjonen. I stedet ga de juntaen et betydelig maktmiddel. Slik at den kunne jakte på folk, sier han til NRK.

Revhaug i Telenor sier kravene fra myndighetene var beinharde.

Telenor i Myanmar

  • 27. september 2014 åpnet Telenor sitt mobilnett i Myanmar. Fram til 2021 får selskapet 16 millioner mobilkunder i landet.
  • 1. februar 2021 gjennomfører en militærjunta et kupp, og tar makten i landet. Deler av mobilnettet blir stengt ned i forbindelse med kuppet.
  • 4. mai 2021 skriver Telenor i kvartalsrapporten for første kvartal at de er bekymret for utviklingen i Myanmar, og skriver ned verdien på Myanmar-operasjonen fra 6,5 milliarder kroner til null.
  • 6. juli 2021 skriver det danske mediet Danwatch sammen med den myanmarske nettavisen Frontier Myanmar, at Telenor skal ha blitt tvunget til å utlevere kundeinformasjon til militærmyndighetene, men at de ikke har gitt etter for press om å gi myndighetene dirkete tilgang til overvåking av kundene.
  • 8. juli 2021 melder Telenor at de har inngått en avtale om å selge Myanmar-virksomheten for 900 millioner kroner til det libanesiske investeringsselskapet M1, som av flere oppgis å ha bånd til militærregimet.
  • 15. september 2021 opplyser Telenor at en av grunnene til at de vil selge Myanmar-selskapet, er at militærregimet krever å få overvåke selskapets mobiltrafikk.
  • 7. februar 2022 skriver opposisjonsavisen Myanmar Now at Telenor mer enn 200 ganger har blitt presset av regimet til å utlevere person- og anropsinformasjon om flere tusen kunder i året som er gått siden militærkuppet.
  • 18. mars 2022 opplyser Telenor at militærregimet har godkjent salget av Telenors virksomhet i landet til M1 og en lokal, juntagodkjent partner.

Krevde granskning

Han sier de ikke kan stå til ansvar for hva de burmesiske myndighetene brukte dataene til.

– At sønnen reagerer sterkt, har jeg full forståelse for. Men vi stod overfor et maktapparat som er helt formidabelt, sier Revhaug.

I juli skrev DN at Telenor utleverte data til militærjuntaen i Myanmar 519 ganger. Telenor har siden sagt at dette tallet gjelder for perioden 2015 til 2021, og ikke bare i tiden etter at militærjuntaen tok makten.

Etter DNs artikkel ba stortingsrepresentant Tage Pettersen (H) kontrollkomiteen granske myndighetenes håndtering da Telenor trakk seg ut av Myanmar.

– Den store utfordringen er hvilke persondata militærjuntaen har fått tilgang til, sa han da.

Telenors konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer sa da til DN at selskapet stod i en usedvanlig vanskelig situasjon.

Selskapets ansatte jobbet i et land med et militært regime, påpekte konsernsjefen.

– Det ble innført militær standrett, hvor lokale kommandanter kunne utstede og utføre dødsstraff hvis vi ikke fulgte loven, sa Fasmer.

telekom juss og samfunn

Les flere artikler









Powered by Labrador CMS