Ny forening vil styrke sikkerheten for norske sjøkabler

Tusenvis av kilometer med fiber- og strømkabler ligger på havbunnen langs kysten av Norge, og nye tusenvis av kilometer med kabler er planlagt eller under bygging. Nå skal en nystartet bransjeforening jobbe for å styrke sikkerheten for norske sjøkabler.

– Sjøkabler spiller en viktig rolle for samfunnskritisk infrastruktur i Norge. Derfor kreves det at vi jobber sammen på tvers for å sørge for at vi er best mulig rustet til å møte fremtidige muligheter og utfordringer, sier styreleder i Norsk Sjøkabelforening, Merete Caubet.

– Vi ønsker å samarbeide bredt, ikke bare innad i foreningen, men også med myndighetene og andre i bransjen, legger hun til.

Frikjøpt fra Nkom

Til daglig er Caubet leder for fiberdivisjonen i Bulk Infrastructure, og Norsk Sjøkabelforening så dagens lys etter at Bulk Infrastructure tok opp en flere år gammel tråd, og kontaktet Nkom.

Nå får foreningen økonomisk drahjelp fra kommunikasjonsmyndigheten i sitt arbeid med å forbedre sikkerheten og øke bevisstheten rundt tele- og strømkabler i norsk økonomisk sone.

Caubet forteller at Nkom stiller med støttemidler de første to årene, og noen få prosent frikjøp av Rolf Halsne fra jobben hans som seniorrådgiver i Nkoms sikkerhetsavdeling, slik at han kan fungere som sekretær i foreningen.

Etter etableringsfasen skal imidlertid foreningen være finansiert av medlemmene, som fra starten er: Aker BP, Altibox Carrier, Bulk Infrastructure, Equinor, Space Norway, Statnett, Tampnet og Varanger Kraft.

I tillegg er Nkom, Havindustritilsynet og strømnettselskapenes paraplyorganisasjon, REN, støttemedlemmer.

Sentrale kabeleiere som Globalconnect og Norske, og Alcatel Submarine Networks i Trondheim, som produserer DAS-teknologi til overvåking av kabler, er blant aktørene som ikke står i medlemsoversikten.

– Vi er helt i oppstarten, og en av de første aktivitetene vil være å rekruttere flere medlemmer til foreningen, sier Caubet.

– Opp til kabeleierne

Norsk Sjøkabelforening opplyser at den er åpen for alle som eier, opererer, installerer, vedlikeholder eller har andre relevante interesser i sjøkabler innenfor norsk økonomisk sone.

Den skal være pådriver og diskusjonspartner for regelverksutvikling, standardisering og avtaler om samarbeid.

– Vi ønsker å bidra til økt samordning gjennom informasjonsarbeid ved å avholde seminarer, workshoper og liknende. Vi vil også bidra med foredrag på kurs og konferanser for å skape mer oppmerksomhet om dette viktige området, sier Caubet i meldingen foreningen har sendt ut i forbindelse med oppstarten.

Foreningen skriver at hovedformålet dens er å øke sikkerheten for sjøkabler gjennom samarbeid, bevisstgjøring og informasjonsutveksling.

– Men samarbeid, bevisstgjøring og informasjonsutveksling kan vel ikke i seg selv beskytte sjøkabler fra ankre og tråler og dykkere med skumle hensikter? Hva mener Norsk Sjøkabelforening at medlemmene selv og norske myndigheter bør gjøre for å sikre norske sjøkabler bedre?

– Til tross for inntrykket som er skapt om at det blir gjort mye skadeverk på sjøkabler, så er det i all hovedsak fiskeredskaper og ordinær oppankring som fører til skader. Derfor er det viktig med økt bevisstgjøring om faren for å skade kabler og deling av informasjon blant annet ved å involvere fiskerinæringen og sørge for gode karttjenester i samarbeid med Kystverket og Kartverket, sier Caubet.

– Men i det siste er også beredskapen mot villede handlinger blitt skjerpet, og det er viktig at kabeleiere har gode rutiner for overvåking og varsling, legger hun til.

– I dag er det teknisk mulig å overvåke kabler, for eksempel ved hjelp av DAS. Man kan også spyle kablene ned i havbunnen for å beskytte dem bedre. Bør det komme krav om at man tar i bruk disse mulighetene for å øke sikkerheten til norske sjøkabler?

– Jo, teknologien er kommet langt. Det er mulig å oppdage det raskt om en kabel blir utsatt for ytre påvirkning, og hvis den er godt spylt ned i havbunnen skal det godt gjøres at et anker når ned til kabelen. Men de fleste undersjøiske kabler er privat eid, og per i dag er det opp til de enkelte kabeleierne å avgjøre hvilke sikkerhetstiltak kablene deres skal ha, sier Caubet.