Ny runde for regulering av bredbånd. Enivest vil ikke bli regulert

Det er ganske snart ett år siden Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) 15. juni 2023 presenterte sin analyse av bredbåndsmarkedet. Den største endringen var å utpeke lokale markeder og et knippe aktører som måtte slippe til konkurrenter i sine nett. Etter en høring som endte i oktober endret Nkom noe på sitt forslag og sendte deretter ut en tilleggshøring som nå er avsluttet. Blant annet ble det noe endringer av de definerte geografiske markedene og oppdaterte analyser av sterk markedsstilling.

– Det store engasjementet fra bransjeaktører og andre interessenter speiler også hvor viktig den pågående prosessen er for enkeltaktører og markedet som helhet. Det er et ansvar Nkom er seg bevisst, sier avdelingsdirektør for marked og tjenester i Nkom, Kamilla Sharma på nettstedet deres.

Der kan du også finne alle høringssvarene.

Fristen for å kommentere høringsinnspillene er 1. juli 2024. Vi har naturligvis ikke rukket å lese alle, men noen smakebiter har vi allerede omtalt, i form av artikkelen «Fiberforeningen ber Nkom utsette bredbåndsreguleringen».

Enivest leide inn analytikere

En av de som er sterkt kritisk til å bli regulert under det nye regimet, er Enivest. Selskapet har leid inn analyseselskapet Oslo Economics til å gjøre en faglig gjennomgang av Nkoms analyse av grossistmarkedet for tilgang til faste aksessnett. Rapporten kan du lese på Enivests nettsted.

Oppsummert mener Oslo Economics at Nkoms markedsavgrensnig er feil, at det ikke foreligger noen sterk markedsstilling for Enivest.

– Videre poengterer de at en regulering basert på urette konklusjoner kan gi uopprettlige skader på konkurransen, og at usikkerheten Nkom selv anerkjenner taler for at en må hensynta dette i utpeking av SMP (aktører med sterk markedsstilling ), skriver Enivest.

Videre skriver selskapet at dersom Nkoms analyse resulterer i en regulering der aktører uten en sterk markedsstilling pålegges særlige forpliktelser, kan dette ha store negative konsekvenser i form av reduserte bredbåndsinvesteringer og svak konkurranse.

Nasjonalt eller lokalt marked

Selv om vi ikke har rukket over alle de 18 høringsuttalelsene, ser det ut til at en hoveduenighet går mellom mange aktører som mener det norske bredbåndsmarkedet er et nasjonalt marked, og Nkom, som har delt inn markedet i 22 lokalt definerte geografiske markeder.

Lyse representerer via Altibox-partnerskapet den største fiberaktøren i Norge. De mener det er et nasjonalt og ikke lokalt/regionalt marked. Endringen Nkom gjorde før siste høring mener Lyse gjør inndelingen litt bedre, men det endrer ikke på hovedkonklusjonen, at Lyse mener avgrensningen av markedene ikke fremstår som stabile og klare over tid. Og akkurat dette er det flere som peker på, at det er markedene framover i tid, ikke dagens, som reguleringen bør treffe.

Telenor er i dag underlagt regulering i hele landet. I det nye forslaget til regulering slipper selskapet unna regulering i store deler av landet. Likevel er Telenors høringsuttalelse nokså kritisk til Nkoms forslag. Telenor mener Nkom må gjennomføre en oppdatert markedsavgrensning og SMP-analyse.