Ønsker å bruke bredbåndspenger til å bygge mobilnett

– En bonde sa det så fint. «Det hjelper lite med fiber i huset når man ikke har mobildekning i traktoren». I dag kan vi ikke bruke bredbåndsmidler til å bygge mobildekning, selv om det ofte er det folk lokalt helst vil ha, sier rådgiver for digital infrastruktur i Trøndelag fylkeskommune, Petter By.

– Vi får ofte henvendelser fra kommunene om vi ikke heller kan bygge mobildekning for statsmidlene, men da må vi dessverre si nei.

I en kommentar til statsbudsjettet sier han seg fornøyd med størrelsen på bredbåndsstøtten.

– Må nok si at det er skuffende at det ikke ser ut til å være satt av midler til å bygge mer mobildekning i områder der det ikke er kommersielt attraktivt å bygge for mobiloperatørene. Spesielt med tanke på viktigheten av mobilnett som er uttalt av Karianne Tung og DFD i ny digitaliseringsstrategi. Her følger det ingen midler med ordene, sier By.

Mobil ofte viktigere enn fiber i distriktene

Trøndelag fylkeskommune har vært aktive i å bruke «Haga-modellen» der operatører, fylke og kommuner går sammen om å få på plass mobildekning.

– I Trøndelag er det mange steder viktigere å ha mobildekning der man ferdes enn bredbånd med høy hastighet inn i huset, sier By.

Han peker på at det er i kommunene og fylkeskommunene at lokalkunnskapen sitter, blant annet om hvor det mangler mobildekning.

– Staten bør ha såpass tillit til fylkeskommunens kompetanse at vi kan vurdere om støtten skal brukes til fiber eller mobildekning, sier han.

I september i år gjennomførte Trøndelag fylkeskommune en undersøkelse i de 38 kommunene som ligger i Norges tredje største fylke i areal. Den viser at dekningskartene ikke stemmer med opplevd dekning. By understreker at undersøkelsen ikke er kontrollert av fylkeskommunen, men basert på tilbakemeldinger.

– Rundspørringen viste at 1637 fastboende mangler mobildekning hjemme i Trøndelag. 326 kilometer veg og 151 bedrifter/næringsvirksomheter mangler tilstrekkelig mobildekning, sier By, som i løpet av vinteren planlegger å lage en portal der kommunene kan legge inn hvor de ønsker mobildekning.

– For disse 1637 individene kan det ofte være kritisk å ikke ha dekning, det uttales ofte at det kan stå om liv og død, sier By.

Vil spre budskapet til hele landet

Trønderne har laget en modell for bygging av mobildekning i grisgrendte strøk. Den vil de gjerne tilby til andre fylkeskommuner eller kommuner landet rundt.

Det litt lite slagord-vennlige navnet på modellen er GBER 52A, eller Trøndelagsmodellen.

– Vi har lest oss opp på EU-føringer og laget denne modellen, som også tar hensyn til lokale forhold. Målet er å få mest mulig mobildekning for pengene og å gjøre det mest mulig attraktivt for teleoperatørene å delta, sier By.

En av utfordringene har vært å kunne lokke mobiloperatørene med at de kan levere fast trådløst bredbånd fra mastene til nærliggende fritidsboliger. Dette har hittil kommet i konflikt med EUs bestrebelser på å unngå dobbel statsstøtte, altså både til mobilutbygging av bredbåndsutbygging.

– Når støtteordningene for bredbånd etter hvert vil kreve gigabit, vil neppe mobilnettet kunne levere, og dette problemet vil forsvinne, sier By.

Har bygd 50 mobilmaster

Haga-modellen, som Trøndelag har benyttet seg av til å bygge rundt 50 mobilmaster, har i hovedsak blitt et spleiselag der en tredel hver av investeringen er gjort av teleoperatør, kommune og fylkeskommune. Driften har falt på teleoperatørene. De offentlige midlene som er brukt, har den siste tiden kommet fra frie midler hos kommuner og fylke.

By forteller at de har spurt alle kommunene om mobildekningen, og de kom da fram til at det trengs 103 nye mobilmaster. Han tror dette nok er et litt høyt tall og estimerer at et mer realistisk nivå er 30 til 40 master.

Historisk sett har det kostet rundt to millioner kroner per mast i støtte fra fylkeskommunen, altså ser han et behov for rundt 70 millioner kroner i støtte. På toppen av dette kan man forvente bidrag fra teleoperatører og kommuner. Totalt regner han med at 35 master vil koste rundt 200 millioner kroner.