På tur med dekningsdirektøren og sju mobiltelefoner

Nesodden, Akershus: Hvert år de siste 31 årene har dekningsdirektør Bjørn Amundsen satt seg bak rattet for å sjekke mobildekningen i de fleste kriker og kroker av Norge. Å snakke geografi med dekningsdirektøren avslører kjapt en enorm detaljkunnskap om landet vårt.

Det er ikke «bare» mobildekningen til Telenor og konkurrentene Ice og Telia han er ute for å kartlegge. Underveis treffer han utallige journalister og politikere. Han kjenner navnet på et imponerende antall ordførere.

Vi blir med dekningsbilen til Amundsen en av de siste dagene av årets dekningstur.

Brenner for jobben

Selv om Amundsen har passert 68 år, har han ikke tenkt å gi seg. Han understreker at dette intervjuet ikke er noen avslutningstale.

– Det har vært litt av en reise i Telenor. Egentlig skulle jeg sluttet i høst. Jeg hadde en diskusjon med Birgitte, og resultatet er at jeg blir noen år til, forklarer Amundsen.

Den nevnte Birgitte har etternavnet Engebretsen og er sjefen i Telenor Norge.

– Så lenge jeg er frisk og rask og får lov til å holde på med det jeg synes er moro, ser jeg ingen grunn til å slutte, sier han og sikter mot minst to–tre år til i jobben. – Så får vi se.

Amundsen startet i Telenor, som da het Televerket, i 1994. Den gang het mobilvirksomheten Tele-mobil, før det ble Telenor Mobil etter omdanningen av Telenor til aksjeselskap. Han startet omtrent samtidig som de to mobiloperatørene Tele-mobil og Netcom GSM (nå Telia) slo på 2G-nettet. Siden den gang har han vært med på å bygge 3G i 2001, 4G i 2010 og lansering av 5G den 13. mars 2020 – samme dag som Norge stengte ned på grunn av korona-pandemien.

Han beskriver Telenor som et selskap i stor endring i løpet av årene han har jobbet der.

– Det er fantastisk å jobbe i et selskap med Telenors muskler og muligheter, enten vi teller kroner eller faglig kapasitet. Det gir mening å jobbe for en samfunnsmessig viktig aktør, sier han.

Han beskriver en reise som startet med begeistring for å kunne sende en tekstmelding, til at vi nå sitter i bilen hans og ser nedlastningshastigheter på rundt 1 gigabit per sekund på Nesodden.

Amundsen sier den største endringen de siste årene er at folk forventer mobildekning alltid og overalt.

Ved å sammenlikne mobildekningen til Telia, Ice og Telenor, finner Amundsen ut hvor Telenor bør bygge nye basestasjoner.

– Av og til blir jeg hele Norges dekningsdirektør, ikke bare Telenors. Det er på godt og vondt, sier han.

Tester alle nettene

Inne i dekningsbilen står det fire mobiltelefoner, tre av dem Iphoner, den fjerde en spesialtelefon som brukes til mer tekniske målinger av nettverkene. I bagasjerommet er det tre spesialmobiler med PC-er som måler de tre mobilnettene når han kjører. Hver gang Amundsen kjøper ny dekningsbil, må den inn på verksted og bygges om til formålet. Bilen vi sitter i denne dagen, er den 10. eller 11. bilen han har hatt i løpet av de 31 årene på veien.

Mens vi kjører peker han på stolper vi kjører forbi og forklarer hva de ulike merkene betyr. Noen betyr at montørene må holde seg under gule bånd, andre at det er forbudt å klatre i stolpene.

Når vi spør om eierskap til basestasjonene vi passerer, er han av og til litt usikker. Det er rett og slett fordi Telenor og Telia begge har Ericsson som leverandør. Dermed er antennene helt like. Ice har derimot Nokia som leverandør.

Underveis stopper han og setter i gang tester på de tre mobilene. De viser at det er tre gode nett på Nesodden, selv om resultatene varierer veldig etter hvor vi er.

Telekom i krise og krig

Når vi spør om den samfunnsmessige betydningen av mobilnett er blitt tydeligere, svarer han ja. Neste stopp på hans agenda denne dagen er et møte med Fredrikstad kommunestyre, der han skal snakke om kommunikasjon i krise og beredskap. Han unnlater ikke å nevne at kommunen er Telia-kunde, men likevel spør Telenor om et slikt foredrag.

Digi Telekom følger med på lokalaviser og ser at svært ofte når det skjer utfall i mobilnett, er det Telenor som blir identifisert som «mobilnettet» og får skylda av politikere og journalister.

– Det er korrekt observert. Dette er på godt og vondt. Det positive er at vi har tatt en posisjon i det norske markedet som Telia ikke har tatt. Folk spør oss, også av og til når bare Telia-nettet er nede. Av og til blir jeg hele Norges dekningsdirektør, ikke bare Telenors, sier Amundsen – og legger til at Telenor har brukt mange år på å bygge opp rollen hans overfor mediene.

– For ei uke siden opplevde jeg at en mann kom bort til meg på en flyplass og takket for at vi hadde bygd mobildekning til bygda hans ti år tidligere. Det er hyggelig, sier Amundsen.

Forventer nett som alltid virker

Det er ikke bare Telenor som har endret seg mens Amundsen har hatt jobben som dekningsdirektør. Det har også kundenes forventninger.

– Nå er forventningen at nettet skal være oppe hele tiden. Det er liten forståelse for at lyn og torden kan sette nettet ut av spill. Vi har backup på strøm som varer i timer, ikke dager, forklarer han.

Noen få steder har myndighetenes program for forsterket ekom gjort at det er 72 timers reservestrøm, men dette gjelder bare rundt 100 av mer enn 8000 basestasjoner.

– Er forventningen et resultat av at dere har bygd et veldig godt mobilnett som stort sett virker og gjør folk avhengige?

– Hele samfunnet er blitt veldig digitalisert. Uten strøm virker verken mobilnett, automatiske dører på kjøpesentre eller betalingsautomater. Vi bygger et nett som skal holde i hverdagen. Nå har vi begynt å snakke om at vi bygger og drifter nett som skal fungere også i krig. Vi skal levere hele Norges sikkerhetsnett. Det forplikter, sier Amundsen.

Endringen fra øst

Russlands angrep på Ukraina har også påvirket jobben med å bygge mobilnett i Norge. Vi spør om det er blitt lettere å få aksept for å bygge mer robuste nett nå enn før.

– Det er definitivt mer fokus på at vi skal bygge og drifte et nett som skal tåle den tiden vi er i. Den geopolitiske situasjonen etter invasjonen av Ukraina skremmer. Vi får kritikk om en basestasjon er nede i ei uke. I Ukraina jobber de for å holde nettet oppe slik at de kan forsvare landet. Kommunikasjon er enormt viktig for å kunne forsvare seg, sier Amundsen.

– Det er viktig å få sikkerhet inn i anbudsprosessene. Det hjelper ikke om du er opptatt av krise og beredskap i ord, om du den dagen du skal kjøpe tjenester sjøl, ikke vektlegger krise og beredskap. Da har vi tapt, sier han og legger til at de har sett en endring på dette området de siste par årene.

– Men det går fortsatt ut offentlige anbud der dekning teller null prosent og pris 90. Kautokeino er ett eksempel. Der kan den aktøren som har dårligst dekning, vinne anbudet, sier han og legger til at det knapt er noe poeng for Telenor å levere inn anbud.

En av konsekvensene av krigen er at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har fjernet oversikten over hvor norske basestasjoner befinner seg fra nettsidene.

– Vi har nok vært litt naive i Norge. Vi tror godt om alle, hele tiden. Som eksempel kunne jeg tidligere vist dere alle basestasjonene her på Nesodden. Det har jeg ikke lov til lenger. Vi kunne gått inn på basestasjonene, og jeg kunne tegnet og forklart. Det kan vi ikke nå, sier han, og tar på seg vesten for å bli fotografert foran en av basestasjonene langs veien – på god avstand.

Liker to hjul

Selv om bilen er arbeidsplassen i rundt regnet tre måneder hvert år, sier Amundsen at biler har to hjul for mye. En av aktivitetene han liker å holde på med på fritida, er å kjøre motorsykkel. Han har faktisk brukt både egen båt og egen motorsykkel på dekningsturer rundt i landet tidligere.

Med 80.000 kilometer på landeveien hvert år, 20.000 av dem på Norges-turneen, er det naturlig nok ikke Norges-ferie i bil som står øverst på ønskelista hos dekningsdirektøren.

– Jeg har pleid å dra til Sør-Afrika en gang i året for å kjøre motorsykkel i ei uke. Det er for å gjøre noe helt annet. Det er langt nok borte til å være helt utilgjengelig. I fjor kjørte vi fra Portugal og hjem.

Kraft og nødnett

Reservestrøm er et tema som dukker opp ved hvert eneste uvær som slår ut strømnettet i Norge, med påfølgende utfall for mobil- og fibernett. I løpet av de neste årene skal kontraktene på nytt nødnett tildeles.

– Bygger dere mer robuste nett med nødnettet i tankene?

– Både nødnett og andre store offentlige anbud er med i bakgrunnen når vi tar beslutninger om hvordan vi bygger mobilnett, men vi forholder oss til kravene vi har i dag. De er ikke basert på at mobilnettet skal være et nødnett, sier han.

– Vi kan ikke begynne å planlegge for at alle våre basestasjoner skal ha dobbel og trippel batteritid på grunn av nødnett. Dette må i så fall finansieres gjennom kontraktene for det nye nødnettet. Det er sagt at alle operatører skal med i det nye nødnettet, men det er ikke sagt noe om hvordan dette skal tolkes. Skal alle være med overalt, eller skal Norge deles i flere regioner, spør han.

Amundsen er helt tydelig på at det faktisk ikke er mobiloperatørenes oppgave å levere kraft. Det er det kraftselskapene som skal gjøre.

– Skal vi øke batteribackup fra timer til dager, er det ikke kapital nok hos noen av operatørene til å gjøre det alene, sier han.

Ei framtid uten klager på dekningen?

– Vil det noen gang komme ei tid der ingen klager på mobildekningen?

– Jeg tror det alltid vil være klager. Ett eller annet sted vil det være dårlig dekning innendørs eller utendørs. Selv om vi får mobiltelefoner i framtida som har både satellitt og mobilnett, vil det ikke bli perfekt dekning.

Det er områder hvor det fortsatt er utfordringer. Vei- og jernbane-tunneler er krevende, og utfordringen er uenighet om hvem som skal ta regninga. Ikke akkurat en ny konflikt for dem som har fulgt med i mobilbransjen de siste par-tre tiårene.

I dag er prisen på en basestasjon i mobilnettet på rundt 1,7 millioner kroner, men enkelte stasjoner er mye dyrere. Amundsen forteller om en basestasjon i Finnmark, på E45 mellom Alta og Kautokeino, som vil koste rundt 30 millioner kroner. 29 millioner av dette er kostnader for å få på plass strøm. Dette er en basestasjon som er en del av lisenskravene i en frekvensauksjon. Hvis ikke ville den nok ikke vært bygget.

Viktig å holde løfter

Møtet med mennesker er en viktig grunn til at Amundsen trives i jobben. Han er også opptatt av å holde løfter, selv om det noen ganger tar lengre tid å bygge ut enn opprinnelig planlagt.

Ett av møtene som har gjort sterkest inntrykk på Amundsen, er et besøk i Musken i Hamarøy kommune, der Norge er smalest. Daværende konsernsjef Fredrik Baksaas ønsket en video fra Musken til en ledersamling, og Amundsen dro til den veiløse bygda med 90 lulesamer.

– Møtet med nå avdøde Mikal Urheim var kanskje det nærmeste jeg har sett en indianerhøvding i Norge. Han hadde en sterk aura av autoritet rundt seg.

– Det endte med at vi bygde mobildekning. 2G, og seinere 4G og 5G. Etter hvert fikk jeg håndskrevne brev fra ham som fortalte hvor mye det betydde for dem å være del av det digitale samfunnet Norge. Sånt gjør inntrykk, sier dekningsdirektøren.