Prøver å saksøke Telenor for 600 millioner: – Kravene er så gamle at de er foreldet

Telenor mener at saken burde vært lagt i en skuff for lenge siden, mens Telia kjemper videre for at søksmålet der 600 millioner kroner står på spill skal behandles av rettsvesenet.

– Telenor er uenig i at Telia har krav på erstatning fra Telenor. Vi bestrider derfor kravet som er fremsatt i sin helhet, sier pressesjef Anders Krokan i Telenor til Digi.

Saken stammer fra sent 2000-tall da de nå oppkjøpte Telia-selskapene Ventelo, Get, Network Norway, TDC Norge og Tele2 fortsatt eksisterte.

Marginskvis

Telia mener Telenor krevde overpris da de videresolgte mobildata og fakturerte konkurrentene for simkort i perioden 2008 til 2014.

Det svenske telegiganten mener Telenor tok seg så godt betalt for videresalget av tjenestene at de misbrukte egen markedsposisjon.

Eller det som internt i telekombransjen omtales som en marginskvis.

Gjennom dommer fra Eftas overvåkningsorgan, Esa, og Konkurransetilsynet er det dokumentert at Telenor mellom august 2008 og juni 2014 påførte selskapene massive tap, hevder Telia.

For overtredelsene har Telenor blitt ilagt bøter på totalt to milliarder kroner av tilsynsorganene.

Saken som behandles i Borgarting lagmannsrett nå skal avgjøre om Telia i det hele tatt får saksøke Telenor for 600 millioner kroner.

Telia: Umulig å rekke frist

Asker og Bærum tingrett konkluderte i januar i fjor at erstatningssaken har livets rett, men den norske teleoperatøren anket deler av dommen.

Telenor fastholdt at Ventelo og Network Norways krav var så gamle at de ikke har livets rett i norske rettssaler.

I sluttinnlegget levert Borgarting lagmannsrett argumenterer Telia for at det ikke finnes noen holdepunkter for at kravene er foreldet.

– Telia er enig i tingrettens dom, som belyser godt hvilken informasjon Telia manglet for å ta ut søksmål, sier informasjonssjef Daniel Barhom til Digi.

– Ellers ønsker vi ikke å prosedere saken i media, siden saken står til behandling i rettssystemet.

Telia påstår at de oppkjøpte selskapene ikke viste nok om saken til at de hadde sjans til å rekke treårsfristen som løp ut i januar 2014.

Og nettopp det halmstrået er det nå Telenor klamrer seg fast i.

De Telia-oppkjøpte selskapene hadde mer enn nok informasjon om sakens fakta til å ta den til retten før fristen gikk ut for over ti år siden.

Nok informasjon

De oppkjøpte selskapene hadde inngående informasjon om markedsforholdene i norsk telekombransje allerede på starten av 2010-tallet, argumenterer Telenors advokater i Wikborg Rein.

– Telenor vil sammen med våre advokater fremlegge vårt syn på saken for lagmannsretten, sier pressesjef Krokan og fortsetter:

– Vi forholder oss til den kommende prosessen og dommen, og har derfor ikke flere kommentarer nå.

I sluttinnlegget innlevert Borgarting lagmannsrett viser Telenor til en rapport fra konsulentselskapet Menon Economics som skal underbygge selskapets påstander.

Både seniorøkonom Katrine Holm Reiso og partner Kristoffer Midttømme som har utarbeidet rapporten for konsulentselskapet er innkalt som vitner i saken.

For komplekst

Men Telia mener det ville vært helt urealistisk at kravene førte frem saken gikk for retten på begynnelsen av 2010-tallet.

Telias advokater i Kvale hevder at telemarkedet var alt for komplekst til at de nå oppkjøpte selskapene kunne vurdere om søksmålet ville vunnet frem før fristen rant ut.

Ifølge Telia skyldes det at det må svært omfattende og komplekse fagøkonomiske analyser til for å vurdere om en slik sak faktisk ville ført frem i norsk rettsvesen.

Det var rett og slett ikke mulig å innhente nok informasjon om markedsforholdene før tiden løp fra de nå oppkjøpte selskapene, sammenfatter den svenske telegigantens advokater i sluttinnlegget.

Telenor kjøper ikke argumentasjonsrekken.

Enkle undersøkelser

De mener både Ventelo og Network Norways hadde nok informasjon om kundenes bruksmønster til å ta ut søksmål.

Om de trengte mer kjøtt på beienet, kunne selskapene enkelt enge forbrukerundersøkelser, argumenterer Wikborg Rein-advokatene.

Telenor er dessuten helt uenig i at Network Norway ble overfakturert for tjenestene de kjøpte av selskapet etter 31. august 2010.

Det begrunner Telenor med at regnskapene til Network Norway var positive hver måned fra september 2010 til juli 2014.

Derfor er det heller ikke mulig at de stod i en marginskvis. For hvis de faktisk ble skvis ut, ville ikke inntektene fra kundene dekt selskapets faktiske kostnader, mener Telenor.