Regjeringen vil doble farten på utbygging av mobil-reservestrøm i kommunene

Regjeringen varsler at den vil bevilge 400 millioner årlig til å gjennomføre tiltak for å styrke sikkerheten til den digitale infrastrukturen i Norge. De første 400 millionene skal inn i høstens statsbudsjett, og innebærer en dobling av dagens bevilgning.

Millionløftet kommer etter at regjeringen i dag la fram sin varslede nasjonale sikkerhetsplan for digital infrastruktur under et arrangement på Hamar. Planen skal settes i verk fra 2026 til 2030.

En viktig del av planen vil være å få fart på Forsterket ekom-programmet, som skal sørge for at det i de 200 mest sårbare distriktskommunene er basestasjoner som har reservestrøm for tre døgns drift dersom strømmen forsvinner på grunn av uvær eller andre hendelser.

Mer reservestrøm

Digitaliseringsdepartementet opplyser at målet deres er at disse kommunene skal få Forsterket ekom-tiltakene fram mot 2030.

Digitaliseringsdepartementet opplyser at det i dag er 102 kommuner som har eller er i ferd med å få basestasjoner med tredagers reservestrøm og flere digitale føringsveier. Departementet konkluderer selv med at det betyr en dobling i utbyggingstempoet for Forsterket ekom, som Nkom-sjef John-Eivind Velure i september i fjor sa var så lavt at det med dagens tempo vil ta 20 år å fullføre utbyggingen.

På det tidspunktet var det 99 kommuner som hadde blitt tatt inn i forsterket ekom-programmet. Det siste året er altså tre av de rundt 100 gjenværende kommunene kommet til.

I tillegg til forsterket ekom-utbyggingen vil regjeringen gi 100 nye områder basestasjoner med 12-24 timers reservestrøm, og 300 basestasjoner skal få åtte til 12 timers reservestrøm. I dag vil de fleste basestasjoner fungere 2-4 timer på reservestrøm.

Satellitt kan gi dekningsløft

Departementet sier også at de framover sammen med enkelte kommuner vil teste ut transportable løsninger som enkelt skal kunne gjenopprette mobildekning dersom den faller ut på grunn av uforutsette hendelser.

Alle de tre nasjonale mobiloperatørene demonstrerte slike løsninger under departementets lansering an Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur.

Departementet vil også utrede løsninger for direktekommunikasjon mellom mobil og satellitt i Norge, og skriver at det kan gi et stort løft for å øke mobildekning utover 4G- og 5G-nettene.

Et annet punkt i sikkerhetsplanen er å styrke nasjonal kontroll over kritiske funksjoner som tidsstyring og posisjonering.

Norge arrangerer allerede en internasjonalt anerkjent årlig test av tiltak mot GPS-jamming, og i vår satte Nkom og Justervesenet ned en ekspertgruppe som skal utrede hvordan Norge kan sikre seg mot at satelittbaserte tidssignaler jammes.

Til slutt skriver departementet at den vil doble takten på gjennomføring av de regionale risiko- og sårbarhetsanalysene Nkom lager for regjeringen.

Også disse var Nkom-direktør John-Eivind Velure utålmodig om i høst. Han sa da til Digi at det med dagens tempo vil ta 5-7 år å lage analyser for hele landet.

Hittil er det laget analyser for fylkene i Nord-Norge, Trøndelag og Innlandet/Buskerud. I løpet av året skal Nkom være i gang med rapporten for Oslo.

– Avgjørende plan

Digitaliseringsminister Karianne Tung og Justisminister Astri Aas-Hansen trekker fram ekstremværet Hans i 2023 som eksempel på hendelser som gjør det viktig å få på plass den sikkerhetsplanen regjeringen nå legger fram.

Under uværet og flommen som fulgte falt 80 prosent av basestasjonene i flere kommuner i Hallingdal ut, i tillegg til at mange mistet bredbåndsdekning. På et tidspunkt kunne ikke kommunene gjøre rede for 20 prosent av befolkningen.

Regjeringen mener planen også er viktig for at vi skal kunne forberede oss på sabotasje mot kritisk infrastruktur.

– I en stadig mer digitalisert hverdag er tilgjengelighet helt avgjørende for tryggheten vår. Denne planen er avgjørende for at de digitale tjenestene fungerer eller kan gjenopprettes raskere ved kriser. Derfor setter vi av store penger i budsjettet for 2026 sier digitaliserings-

og forvaltningsminister Karianne Tung i meldingen departementet har sendt ut i forbindelse med planlanseringen.

Hun legger til at Arbeiderpartiets mål er å bevilge to milliarder kroner over de neste fem årene for å gjennomføre tiltak i sikkerhetsplanen, men at de ikke kan garantere framtidige bevilgninger før resultatet av Stortingsvalget er klart.

I artikkelen stod det opprinnelig at Arbeiderpartiets mål er å bevilge fem milliarder over de neste fem årene. Det riktige er to milliarder, 400 millioner i hvert av de fem årene sikkerhetsplanen varer. Feilen ble rettet onsdag klokka 10.43.