Satellitt­er kan gi mindre fly-forsinkelser, men Norge vil ikke være med enda

Ifølge den europeiske romfartsorganisasjonen ESA forventes det 40 prosent økning i lufttrafikken fremover mot 2040. Kapasiteten er allerede sprengt. Det skal Iris-systemet hjelpe med å takle, men Norge vil ikke være med enda.

– Avinor er ikke med i IRIS per nå, skriver Ylva Celius Trulsen, kommunikasjonsrådgiver i Avinor i en e-post til Digi og fortsetter:

– Det vil bli tilbudt tjenester via det systemet som vil være interessante for oss fremover, gitt endringene som er beskrevet i den europeiske ATM Masterplan der satellittbaserte tjenester har en tydelig plass.

Gammeldags og arbeidskrevende

Iris-programmet ble påbegynt i 2018 og utvikles i samarbeid mellom ESA og Inmarsat. Easyjet ble sommeren 2022 første flyselskap som meldte seg på, og siden har også Virgin Atlantic, Jet2, Transavia Airlines og italienske ITA Airways kommet til.

Sistnevnte er første selskap som vil installere teknologien i alle sine fly.

– Kapasitetsmangel er et stort problem over hele verden, og eksisterende teknologi alene vil ikke løse problemet, sa administrerende direktør Rajeev Suri i Inmarsat i juni i fjor.

Det nåværende systemet for kommunikasjon og ruteendringer underveis er gammeldags og arbeidskrevende.

Manglende justeringer

Radaroperatører på bakken holder øye med flyenes posisjon og retning, og sender eventuelle ruteendringer over stemmebasert radio eller dataoverføring med lav båndbredde.

Dette gjør at det ikke alltid kan sendes justeringer av rutevalg til flyene - for eksempel om de er over åpent hav.

På grunn av at flyene i mange situasjoner må ha direkte siktelinjer til hverandre og må fly i korridorer og med store sikkerhetsavstander, er det ikke alltid mulig å velge de mest effektive rutene, unngå dårlig vær på beste måte, eller fly tett nok til at forsinkelser unngås eller minimeres.

Slik fungerer det

Iris-systemet skal gjøre noe med alt dette, og baserer seg på kommunikasjon med høy båndbredde mellom flygeledere og flyene.

Systemet er satellittbasert og skal opprettholde permanent dataforbindelse med flyene, selv over åpent hav langt fra nærmeste land.

Den europeiske organisasjon for luftfartssikkerhet (Eurocontrol) estimerer at den mer effektive styringen av flyrutene skal kunne bidra til opptil ti prosent reduksjon i karbonutslipp fra lufttrafikken.

Enorm innvirkning

Delvis er dette fordi flyene kan benytte ruter som ikke bare er mer direkte, men også har gunstigere vindforhold - og delvis er det fordi det vil redusere tiden fly sirkler i luften og venter

Iris vil ha en enorm innvirkning i Europa når den tas i bruk i 2023.

Effektiviseringen vil fortsette i samme takt etter hvert som flytrafikken øker og presset for mer bærekraftig luftfart vokser.

Iris-programmet er også rullet ut i nasjonal lufttrafikk for 14 ulike land i Europa.

I første halvdel av 2023 tas systemet i daglig bruk, etter en testperiode som nå nærmer seg slutten.

Det betyr også at luftfartsmyndigheter i andre regioner, som for eksempel Asia og Amerika, vil vurdere systemet for tilpassing og bruk, og en mulig global utrulling.