– Sjøkabler er grunnlaget for digitalisering

Minst to av de mange panelsamtalene under Internet Governance Forum 2025 (IGF2025) mandag var viet infrastrukturen – i hovedsak fiberkablene. Og da spesielt de undersjøiske kablene. Norges digitaliseringsminister Karianne Tung åpnet en panelsamtale med andre toppolitikere, fulgt av en samtale mellom deltakere med mer teknisk bakgrunn. Seinere på dagen deltok Skygard-sjef Elise Lindeberg i en paneldebatt rundt samme tema.

Det er relativt enkelt å oppsummere politikernes hovedpunkter med å sitere vår egen digitaliseringsminister Karianne Tung, som innledet debatten:

– Undersjøiske kabler er selve grunnlaget for digitaliseringen av samfunnet. Vi trenger internasjonalt samarbeid og samarbeid mellom private bedrifter, det offentlige og forsvaret for å beskytte denne infrastrukturen, sa hun.

Nye metoder for overvåkning

Hun la også til at vi trenger nye og innovative måter å beskytte kablene som vi er så avhengige av.

Det kan fungere som oppspill til det vi merket oss mest fra samtalen som fulgte, der Tampnets Steinar Bjørnstad fortalte om deres arbeid med å utvikle billig teknologi som tolker signalene i kablene, noe de benytter til å gjenkjenne eksempelvis trålere som kan skade kablene.

– Vi leverer fiber- og mobilnett til oljeinstallasjoner. Dette er kritisk infrastruktur. Kapasiteten til kablene er enorm og brukes også til å frakte trafikk fra datasentre inn og ut av Norge. For å beskytte kablene trenger du å få tankegangen inn i planleggingen. Om noe går galt, trenger vi å reparere ganske raskt. Vi er med i en allianse som sikrer at vi kan få reparert i løpet av et par uker. I tillegg benytter vi optiske svitsjer som ruter om trafikken om det blir kabelbrudd, forklarte Bjørnstad.

Setningen: «Robusthet som del av designet», var det flere av paneldeltakerne som hadde forelsket seg i når det gjelder undersjøiske kabler. Øvelser og kompetansebygging for å takle kabelbruddene som kommer, ble understreket av mange aktører. For de kommer, enten på grunn av uhell fra undersjøiske ras, fiskebåter, skipsankre, eller villede hendelser fra fiendtlige makter.

Samarbeid over havet

At fokuset er på undersjøiske kabler på en konferanse som IGF, handler ikke bare om at det er disse kablene som knytter sammen land og kontinenter og skaper mulighet for digitalisering. En utfordring med kabler på havbunn, er at de er en legemliggjøring av internasjonalt samarbeid, noe som ligger i bunn av det internasjonale forumet.

Jarno Syrjälä fra det finske utenriksdepartementet sa at Finland har lang historie i å være forberedt, også innenfor telekom.

– Samfunnene våre er avhengige av kablene for å sikre fri flyt av informasjon. Sikkerhet er primært for Finland, og vi har mye fokus på å beskytte undersjøiske kabler, sa han.

Minister for kommunikasjon, innovasjon og digital økonomi i Nigeria, Bosun Tijani, fortalte om store samfunnsendringer på grunn av digitalisering, enten det handler om helse, skole eller finansiell inkludering.

Han ser robusthet i internett, og da spesielt undersjøiske kabler som helt sentralt for økonomien. Historisk har Afrika hatt veldig sårbar digital økonomi på grunn av få internasjonale kabler. Dette er blitt drastisk bedret de siste tiårene, i en grad at ved et massivt brudd på fire kabler nylig, fungerte nettet, dog med lav kapasitet.

Noen henger på én kabel

– Noen land har bare én kabel ut av landet. De trenger flere. Det skaper problemer for økonomien i et land om ikke brudd repareres raskt, understreket Tijani, som i likhet med flere andre understreket behovet for å ha systemer for feilretting på plass før noe skjer.

Han pekte på at kabelskip må være klare til å bidra med feilretting, noe som er en stor investering og også krever internasjonalt samarbeid.

– En utfordring når vi hadde brudd på kablene, var at mange av dem er eid av private selskaper. Når befolkningen spurte, hadde jeg derfor ikke svarene til dem. Derfor trenger vi organisasjoner som FN og ITU som sikrer et samarbeid, sa Tijani.

De onde og de gode

Mens mange av deltakerne snakket om kabelbrudd som uhell og «villede» hendelser, var justis- og digitalminister Liisa-ly Pakosta fra Estland mer direkte.

– Bakgrunnen for denne diskusjonen er at den russiske skyggeflåten kutter våre forbindelser. Vi ser hvor viktige de digitale forbindelsene er for helse, velferd og økonomi. Estland er en digital stat. Alle tjenester er digitale. Kuttes undersjøiske kabler, er det en direkte trussel for tjenestene vi skal levere til innbyggerne. Vi har sett en dramatisk økning i såkalte uhell etter at Ukraina-krigen brøt ut, sa hun og la til at noen rene uhell har det også vært.

– Det er viktig at de gode jobber sammen for å hindre at de onde folkene som vil ødelegge økonomi og trygghet lykkes, sa hun.

Skygard-sjef Elise Lindeberg påpekte i panelsamtalen hun deltok i at internett alltid har en fysisk del, i form av datasentre og fibernett.

– Vi trenger samarbeid mellom de som bygger den fysiske delen av Internett og de som bruker det. Dette handler også om hvem som betaler, sa hun, og slo fast at trygghet og robusthet koster.