Skal bygge bredbånd for 68 millioner. Men først vil de ha en alvorlig prat om miljøet

Innkjøpsfellesskapet for de tre fylkene som tidligere utgjorde Viken vil snakke med bredbåndsutbyggere for å finne ut hvordan utbyggingsprosjektene kan gjøres så grønne som mulig.

Det er klart etter at Anskaffelser i Akershus, Buskerud og Østfold KO har lyst ut en markedsdialog for å oversikt over hvilke klima- og miljøkrav det kan være aktuelt å stille når de snart skal lyse ut bredbåndsbyggingsoppdrag for 68 millioner kroner.

Minst mulig graving

Grunnen til at innkjøperne vil ha en egen dialog med bredbåndsbransjen om hvilke miljøhensyn man skal pålegge utbyggerne å ta, er at anskaffelsesforskriften er endret fra nyttår for å sikre at klimaavtrykket eller miljøbelastningen fra offentlige anskaffelser reduseres.

Dermed er innkjøpsfellesskapet til de tre fylkeskommunene blitt svært interessert i miljøutfordringene ved fiberbygging. De vil både ha svar på helt basale spørsmål om hvilke operasjoner som belaster miljøet mest, og mer detaljerte utgreiinger om hvor langt bransjen er kommet i miljøarbeidet sitt – og i hvilken grad det er mulig for dem å dokumentere klimaeffektene av miljøtiltak.

Det gjøres også klart at selv om rimeligste fremføringsalternativ skal benyttes så langt det går, så skal det ikke graves og asfalteres når fiberen rulles ut, med mindre det er eneste mulige løsning.

Vil ha svar på 13 spørsmål

Før anbudskonkurransen lyses ut ber innkjøpsfellesskapet derfor bredbåndsutbyggerne svare utfyllende på 12 spørsmål før 10. april. De kan også legge inn en trettende kommentar under «Annet», dersom de mener det er noe viktig som ikke er blitt spurt om.

Blant det Anskaffelser i Akershus, Buskerud og Østfold KO vil ha svar på, er:

• Hva ved bredbåndsutbyggingen gir størst klima- og miljøavtrykk?
• Er det udiskutabelt at mikrogrøfting og fiberploging er utslippsvennlig, og hva er det ellers å si om utslipp og framføringsmetoder?
• Er det hensiktsmessig å bruke fossilfrie maskiner? Kan disse kjøpes, eller leies, eller har bedriftene slikt utstyr allerede?
• Hvilke tildelingskriterier eller minimumskrav mener utbyggerne kan benyttes når bredbåndsoppdragene lyses ut, og hvilke utfordringer er det ved slike kriterier?
• Gir minimumskrav bedre effekt på klima og miljø enn tildelingskriterier, og hvordan kan minimumskrav utformes?
• I hvilken grad er bredbåndsbyggerne i stand til å beskrive klima- og miljøtiltak i tilbudene, framvise klimaregnskap og levere miljøledelsesplan?
• Hvilke utfordringer er knyttet til krav om bruk av eksisterende infrastruktur og registrering av infrastruktur og anleggsarbeider i EKOM-portalen?
• Er det gode eksempler fra andre anskaffelser som bør vurderes?