Skal gjøre internett i Nord-Norge mer robust

– Hva dette handler om? Et lite eksempel: Bestemor på ytre Senja har en trygghetsalarm. Den vil henge på et mobilnett eller en fiber i veggen. Hvis det sitter noen i kommunen og skal overvåke den alarmen, er det stor sannsynlighet for at trafikken må gå via Oslo, sier Hege Trosvik.

Hun jobber som sjefingeniør ved IT-avdelingen ved Universitetet i Oslo og også ved NIX – Norwegian Internet eXchange.

Digi Telekom møter Hege Trosvik for å snakke om TIX – Tromsø Internet Exchange. Dette er stedet der fibernettene kobles sammen, gjerne kalt et samtrafikkpunkt. Bakteppet er en urolig verdenssituasjon der behovet for mer robust beredskap, også for digital kommunikasjon, har sivet inn som stadig viktigere i folks bevissthet. Men også en rekke brudd på infrastrukturen på grunn av ekstremvær, enten det er flom, storm eller ras som tar kablene, har gitt temaet økt fokus.

Behovet for regionale samtrafikkpunkter i nettverkenes nettverk – internett – har «alltid» vært der. Først var det bare ett i Norge: NIX-en i kjelleren ved Universitetet i Oslos IT-avdeling, USIT. Den fyller forresten 33 år i disse dager. NIX-en ble satt i drift 31. mars 1993.

Utover 2000-tallet ble det etablert flere samtrafikkpunkter i Oslo, i tillegg til i Stavanger, Trondheim, Bergen og Tromsø.

Gjør trafikken lokal

Som eksempelet med trygghetsalarmen viser, er et hovedpoeng med samtrafikkpunktet å holde trafikken lokal. I tillegg til bedre robusthet gir dette raskere svartider, rett og slett fordi det tar tid for lyset å reise i fiberkablene fra Tromsø til Oslo og tilbake igjen. Forsinkelsen på grunn av lyshastigheten i fiberkabler kan være over 20 millisekunder fra nord til sør og tilbake.

Trosvik forteller at det i statsbudsjettet ble bevilget penger til oppgradering av samtrafikkpunktene i en treårsperiode.

– Nå har vi nylig byttet ut den tilårskomne svitsjen i Tromsø med en hundre gigabit svitsj. Det kommer som et resultat av et møte i Tromsø, der mange med interesse for samtrafikk, grunnleggende digitale tjenester, robusthet og nasjonal og regional autonomi møttes. Det møtte folk fra internettleverandører, operatører, samfunnsinteresser som helse, forsvar og private aktører som energileverandører, sier Trosvik.

Hun forteller om entusiasme og diskusjoner om hvordan jobbe best sammen for en mer robust infrastruktur i de nordlige delene av landet. Senere har de hatt tilsvarende møter i andre deler av landet.

– Slike fysiske møter er viktig for beredskapen. Det handler om menneskelige nettverk og at om verden går i stykker, trenger du å vite hvem du skal ringe eller hvem du skal banke på døra til om nettet ikke er oppe. Kanskje trenger du reservedeler og kompetanse. Det er mye enklere hvis man har et ansikt og har blitt litt kjent over en kaffekopp. Blant det vi opplevde var også å se hvor utrolig god lokal kompetanse kraftleverandører og nettselskap har. De vet hvor kablene går og hvordan komme seg fram og inn, og ikke minst har de nødvendig utstyr, sier hun.

Kobler nummer og navn

Å koble sammen de ulike nettverkene er ikke den eneste oppgaven rundt samtrafikkpunktene. Trosvik forteller at de også har flere rotnavnetjenere. Enheter på internett har navn som vi mennesker forstår, men disse må oversettes til numeriske adresser av slike navnetjenere. Disse utgjør en global hierarkisk distribuert infrastruktur som det er viktig å ha lokale kopier av. Blant annet oversetter navnetjenere mellom eksempelvis navnet uio.no og IP-adressen som er 129.240.118.130.

– Rotnavnetjeneren er den som er på toppen og vet hvor du skal gå for å spørre om det vi kaller toppnivå-domenet, altså .no. I Tromsø har vi nå fått på plass rotnavnetjener og .no.

Trosvik forteller at USIT har vært i dialog med navnetjenereksperter, inkludert Norid, om hvordan man sammen kan bygge en mer robust infrastruktur for navnetjenester i Norge.

Dugnadsarbeid

Nylig omtalte Digi Telekom arbeidet med nasjonale tidstjenester, der Justervesenet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har laget en rapport der de foreslår innkjøp av ti atomur som skal plasseres på fire lokasjoner i Norge.

– Det er mange som er tilknyttet samtrafikkpunktene som også ønsker seg tidstjenester. Vi hjelper gjerne til, og dette haster. Det har lenge vært utfordringer med forstyrrelser av GNSS-signaler, i tillegg til at naturfenomener som solstormer kan forstyrre, sier Trosvik.

GNSS står for Global Navigation Satellite System.

Trosvik beskriver arbeidet med samtrafikkpunktene som et dugnadsarbeid. Universitetet i Oslo driver dette arbeidet som en nonprofit-virksomhet, og Universitetet i Tromsø hjelper til med det som må gjøres lokal. Universitetene skal ikke tjene penger på IX-ene. Inntektene til driften kommer fra aktørene som kobler seg til med nettverkene sine.