Slik kan Mossad ha utløst bombene i Hizbollahs kommunikasjonsutstyr

Tirsdag og onsdag denne uken ble en hel verden sjokkert da først 3000 personsøkere, og så hundrevis av walkie-talkier plutselig eksploderte i Libanon. Flere hundre medlemmer av militsgruppen Hizbollah ble blinde, fikk sprengt av hender eller ble skadet på andre måter da høyeksplosivt sprengstoff som var montert inn i telekomutstyret, gikk av. Rundt 30 mennesker ble drept.

Opplysningene som har kommet fram i ettertid tyder på at aksjonen var planlagt i lang tid, og at den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad har opprettet flere selskaper, og muligens også egne fabrikker for å kunne omgjøre store mengder kommunikasjonsutstyr til bomber.

Digi har snakket med kilder som både kjenner til produktene som ble brukt i aksjonene, og radioteknologien de benytter seg av, og spurt dem om hvilke metoder man kan ha brukt for å utløse sprengstoffet i de forskjellige enhetene.

Det er flere muligheter, og kan også ha vært brukt forskjellige teknikker for å utløse bombene i de to typene kommunikasjonsutstyr som ble rammet.

Kan ha brukt flere nett

Signalet som utløste eksplosjonene i Apollo AR924-personsøkerne tirsdag, ble trolig sendt ved hjelp av POCSAG, en asynkron kommunikasjonsprotokoll som brukes for å overføre data til personsøkere. At den er asynkron innebærer at sender og mottaker ikke behøver å være aktive i nettet samtidig, slik man må når man snakker med hverandre i telefonen.

Dataene overføres typisk ved frekvensskifting, altså at signaler sendt i hver sin ende av et frekvensbånd representerer 0 eller 1. I POCSAG-protokollen ligger 0 og 1 på hver sin side av et 25 Kilohertz bredt frekvensbånd. På denne måten kan man overføre data med opptil 2400 bits per sekund.

Dataene som sendes, kan være en kode som trigger en utløsermekanisme, for eksempel et relé montert i personsøkeren, slik at sprengstoffet som også er montert der, går av.

Ifølge det som rapporteres fra aksjonen mot personsøkerne, gikk ikke alle personsøkerne av samtidig, men i løpet av en periode på rundt en time. Kildene Digi har snakket med mener det tyder på at meldingen med utløsersignalet kan ha blitt sendt ut over flere lokale nett, og dermed har måttet sendes ut individuelt fra flere steder.

Personsøkere kommuniserer på egne nett. En rekke land, for eksempel Norge, la ned sine nasjonale personsøkernett tidlig på 2000-tallet, etter hvert som mobiltelefonene ble allemannseie. Mange land har imidlertid fremdeles landsdekkende nett i drift, enten kommersielle eller til bruk for nødetater.

Vi vet ikke hvilke personsøkernett som er i drift i Libanon.

Falske PMR-radioer i omløp

Den andre aksjonen, onsdag, rammet det man gjerne omtaler som walkie talkier. Den offisielle betegnelsen på disse enhetene er PMR-radioer, der PMR står for Personal Mobile Radio, eller Privat/Profesjonell Mobil Radio på norsk. I Norge kjenner mange dem også som jaktradioer.

Det var i hovedsak IC V82-modellen til den japanske produsenten Icom, som ble rammet i denne aksjonen. Hisbolla skal ha kjøpt inn disse PMR-radioene for rundt fem måneder siden, omtrent samtidig med Apollo-personsøkerne som eksploderte dagen før. Men IC V82-modellen gikk ifølge produsenten ut av produksjon allerede i 2014.

Det finnes trolig flere eksemplarer av denne modellen i Norge. Den var etter det Digi får opplyst, en amatørradio-modell. Den var låst på amatørradiofrekvensene, men kunne modifiseres til å sende på alle frekvenser. Den var ikke typegodkjent til å brukes kommersielt i Norge. Det betød at det var lov å selge radioen så lenge den var CE-merket, men at brukeren måtte sørge for å ha tillatelsene som trengtes for å bruke den på de frekvensene den opererte på.

Det skal være mange falske utgaver av IC V82-modellen i omløp, noe også Icom tidligere har sendt ut advarsler om. Kildene Digi har snakket med, som kjenner godt til både modellen og radioteknologien i den, sier at det også i Norge ble funnet V82-kopier.

– Fake versjoner ble tatt inn i landet helt utenom norske importørkanaler. Man kunne se at merkingen var litt annerledes enn på den originale modellen, men det var en veldig god kopi. En vanlig bruker ville neppe merket noen forskjell, sier den ene av kildene vi har snakket med.

Slike «Kina-kopier», som de falske V82-modellene blant annet blir omtalt som overfor Digi, produseres i stort omfang, og kan gjøre det enkelt, for eksempel for Israels etterretningsorganisasjon Mossad, å kompromittere forsyningskjeden til Hizbollah.

Kan bruke basestasjoner

VHF-radioer, som Icom V82, kommuniserer enten direkte med hverandre, eller på et nettverk med basestasjoner.

Mange land har slike VHF-nettverk, også Norge, der Sikringsradioen har dekning over store deler av landet, og brukes av landbruks- og skogbruksarbeidere i områder der mobildekningen er dårlig.

I og med at PMR-radioene i Libanon eksploderte omtrent samtidig, i femtiden onsdag ettermiddag norsk tid, kan det virke som om utløsersignalet er blitt sendt ut over et eller flere nettverk. Det ble meldt om radio-eksplosjoner i Beirut, i Bekaa-dalen og i Sør-Libanon.

Bruker man et nett med basestasjoner, må den som sender utløsersignalet være innenfor dekningsområdet til en av basestasjonene i nettverket. Det er imidlertid teknisk mulig å ha et overdrag fra VHF-nettet til et ordinært mobilnett, og i så fall kan sprengstoffet i PMR-radioene ha blitt utløst fra hvor som helst i verden.

I Libanon finnes det et VHF-nett, drevet av Emergency Telecommunications Cluster (ETC), som er et FN-ledet nettverk av organisasjoner som bygger telekommunikasjonsnett i områder med humanitære utfordringer.

Digi har ingen opplysninger om at det er dette nettverket Hizbollah kommuniserer med PMR-radioene sine på, om det finnes andre offisielle VHF-nett i Libanon, eller om Hizbollah har egne VHF-nettverk.

Utløst med to toner?

Digis kilder peker på flere teknologier som kan brukes til å utløse sprengladninger i PMR-radioer.

V82-modellen kan for eksempel sende DTMF-toner, som kan brukes til å trigge en utløsermekanisme. DTMF står for Dual Tone Multi Frequency, og er et system for å sende signaler over analoge telefonlinjer. Det er samme toner som du hørte når du trykket på gammeldagse fasttelefoner der hver knapp fra 0 til 9 og "∗"- og"#"-knappene hadde egne pipetoner.

Hvert pip består av to toner på hver sin frekvens – noe som sørger for at tonene ikke skal forveksles med andre lyder – og systemet brukes fremdeles i flere tekniske løsninger, for eksempel fjernstyring av hyttestrøm, styring og avspilling av telefonsvarere, og i når du ringer en nettbank og eller en telefontjeneste og får beskjed om å trykke på en spesiell tast for å få utført det eller det.

I stedet for å slå på hyttestrøm ville en kode av toner i onsdagens aksjon i stedet trigge et relé som var bygget inn i PMR-radioen, og utløste en tilkoblet sprengladning.

For å nå akkurat Hizbollahs PMR-radioer ville man kunne bruke femtonenumre som styrer et oppkall til en bestemt radio eller til grupper av radioer.

Det er vanlig at PMR-radioer får satt opp et individuelt femtonenummer fra fabrikk, og eventuelt også et felles femtonenummer som kan brukes til gruppeanrop, altså dersom man vil kontakte mange radioer samtidig.

Kilden vi har snakket med som har best kjennskap til IC V82-modellen sier imidlertid at denne modellen ikke hadde mulighet for femtoneoppkall.

Doble mottakere?

Det er imidlertid ikke umulig for en organisasjon med teknisk kyndige og et stort behov for sikkerhet, å programmere om radioene slik at de får nye femtonenumre.

Digis kilder ser derfor ikke bort fra at PMR-radioene kan ha blitt utstyrt med doble VHF-mottakere, der den ene mottakeren er utstyrt med et eget femtonenummer – eller tar imot signal på en annen frekvens enn radioen – og bare har som oppgave å lytte etter signalet som skal trigge utløsermekanismen som fyrer av sprengstoffet.

Dersom radioene var utstyrt med en ekstra mottaker, behøvde heller ikke mottakeren å være knyttet opp mot signalteknologien i PMR-radioen, men kunne ta imot et hvilket som helst trådløst signal.

Uansett, sier kildene Digi har snakket med, ville det kreve mye arbeid å montere dette utstyret i et stort antall radioer.

De mener derfor det ikke er usannsynlig at også IC V82-radioene – slik man mener Apollo-personsøkerne ble – kan ha blitt produsert eller satt sammen på en Mossad-kontrollert fabrikk før de ble sendt til Hizbollah.