Slik vil de spore mobiltelefonene våre under korona-krisa

Bruk av anonymiserte lokasjonsdata fra mobiltelefoner er høyaktuelt i arbeidet med å takle spredning av koronaviruset.

Sporing og analyse av folks bevegelsesmønstre åpner for bedre forståelse av hvordan smitten sprer seg, å forutse spredning, samt innsikt om folk praktiserer sosial distansering.

Telenors forskere har jobbet med slik problematikk lenge. I 2015 utga de en studie om virkning av menneskers bevegelser ved fremvekst av epidemier, da med bakgrunn i spredning av malaria og dengue-feber i Pakistan.

Det dannet grunnlag for et kommersielt produkt, Telenor Mobility Analytics, som blant annet fikk bryne seg på effekten av forbudet mot dieselbiler i Oslo sentrum vinteren 2017. I fjor kom Telia med et lignende produkt kalt City Vitality Insights, som også gir innsikt om hvor mange som oppholder seg i et gitt område til enhver tid.

Tech-innsikt

For en drøy uke siden etablerte Oslo kommune dialog med begge. Innsikt knyttet til spredning av koronaviruset SARS-CoV-2 har i USA også medført nær kontakt mellom føderale myndigheter og tech-giganter som Facebook og Google.

– Vi etablerte dialog med Telia og Telenor i helgen som var, for å se på muligheten til mobilitetsdata. Vi har gode erfaringer med bruk av denne typen data blant annet fra Telenor på 17. mai i fjor. Mobilitetsdata kan gi oss mer innsikt i bevegelser inn og ut av Oslo og innenfor Oslos grenser, og det gir oss verdifull innsikt i hvordan folk beveger seg, hvor det blir trangt og hvor det er plass. Dette vil kunne hjelpe oss å følge opp tiltak som er iverksatt, sier Ann Kristin Brunborg, som er beredskapssjef i Oslo kommune.

Prosjektet som Telenor har med UiO og FHI for å utvikle spredningsmodeller for koronaviruset er interessant i denne sammenheng, påpeker hun.

– Vi vil i løpet av helgen få innsikt i de første mobilitetsdata for kommunen, som vil være anonymiserte og aggregerte datasett. Det vil ikke være mulig å identifisere personer og det vil ikke gi data på gatenivå, men på områdenivå. Per nå er det usikkerhet om hvor godt slike data vil treffe Oslo kommunes behov, for vi har begrenset erfaring med bruk av mobilitetsdata innen krisehåndtering. Men vi ser at verdien for å analysere mobilitetsdata kan økes hvis vi klarer å bruke dette mot andre typer av data, for eksempel data fra kollektivtransporten og smittedata.

Beredskapssjefen sier de er veldig glad for at mobiloperatørene har kommet langt i sitt arbeid, og at kommunen nå ser fram til hva de kan levere.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) er også på banen.

– Det stemmer at KMD har gjennomført møter med Telenor og Telia for å få en nærmere redegjørelse for hvordan mobiltilbyderne eventuelt kan bistå og levere data til helsemyndighetene for eksempelvis å prediktere smittespredning. Ved bruk av data om mobilabonnentenes bevegelser for prediktering av smittespredning er det en forutsetning at dataene er anonymisert på en slik måte at de er i tråd med personvernreglene, opplyser departementet til Digi.no.

Formalitetene må være på plass

Ove Fredheim er lederen for Telenor Bedrift. Personvern er noe av det aller første også han nevner da vi spør om mobilsporing i koronakrisen.

– Det jeg kan si er at vi har ekstremt strenge hjemmelsordninger rundt personvern i Norge. Det er ingen her som gjør noe uten at formalitetene er på plass.

Han forteller om dialog med norske myndigheter, inkludert møter med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

– Det er ganske mange passende use-caser man kan se for seg. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og KMD er oppmerksomme på hva det er mulig å bruke slike data til, mener Fredheim.

Mobildata blir per i dag likevel ikke brukt til å spore reell spredning av koronaviruset, så vidt han vet.

– Fordi da må du ha identifisert smitte på individnivå og lenket det opp til simkortet ditt. Den muligheten finnes selvfølgelig, men vi gjør ikke det i dag.

Så hva gjør de?

Tracking med 6-timers intervall

Fredheim i Telenor forteller at de snakker med mange kommuner om bruk av mobildata nå under pandemien. Ifølge ham har de også rukket å få på plass en løsning, som nå skal gjøres tilgjengelig.

– Det går på å tracke bevegelse i kommunen i 6-timers intervaller. Hvor hyppig data hentes ut er direkte knyttet til hvor mye mer jobb det blir for oss. Vi ønsker å gjøre dette standardisert, og har satt opp eget team som jobber med dette, sier han.

– Ser du for deg at analyseproduktet kan få et gjennombrudd som følge av pandemien?

– Det kan godt hende. Vi ser i alle fall nå at vi kan standardisere en løsning og gjøre den bredt tilgjengelig for kommuner. De vil kunne se bevegelsesmønstre og -mengde i sin egen kommune gjennom døgnet, og fra dag til dag nå fremover. I tillegg vil de se mobilitetsnivåene på tvers av kommunegrensene.

Hvor nøyaktige data som tilbys er noe av det som er oppe til diskusjon. Fredheim hevder at enkelte har ivret for detaljer om folks bevegelsesmønstre helt ned på gatenivå. Det er teknologisk mulig, men ikke nødvendigvis noe kundene faktisk ber om, gitt det Oslo kommune uttaler ellers i saken.

Til og fra

I en tenkt situasjon kunne mobiloperatørene ha sporet hvor mange som tok seg ut i marka under Holmenkollen Skifestival for drøyt tre uker siden. Mange trosset da anmodningen om å holde seg unna skifestivalen som var avlyst for publikum.

– Ja da. Vi kan se hvor mange som er der til forskjellige tider, hvor de kom fra og hvor de reiste videre. Det er dette som er kult med teknologien vår. Vi ser både hvor de kom fra og hvor de dro videre etterpå, sier Ove Fredheim i Telenor Bedrift.

– Hvor mange kunder har tatt i bruk dette mobildataanalyseverktøyet?

– Jeg har ingen tall jeg kan gi deg, men dette er ikke noen stor forretning for Telenor. Det er det ikke, avslutter Fredheim.