Snart kan Norge være alene i Europa om å bare ha én nødnummer-leverandør

I dag er det Telenor som håndterer alle nødnummeranrop i Norge, men de fleste landene i Europa har mer enn én leverandør av nødnummertjenester – eller planlegger å få det.

Etter gårsdagens nødnummerutfall – det fjerde siden august – vurderer Nkom å anbefale overfor nødetatene at også Norge bør få full redundans med nødnummersentraler hos flere teleoperatører.

– Det er en av tingene vi ser på i forbindelse med tilsynet vi nå har med Telenor, sier Svein Sundfør Scheie, som er direktør for Nkoms sikkerhetsavdeling, til Digi.

Flere leverandører standard

Han forteller at alle landene i Europa som de hittil har fått informasjon om, i dag har flere leverandører av nødnummertjenester – eller har planer om å få det:

• I Frankrike har alle teleoperatørene en linje inn til nødetatene.
• I Sverige håndterer et offentlig eid selskap – SOS Alarm – 112 som et felles nummer for alle nødetatene og tar imot nødnummeranrop fra alle teleoperatørene.
• I Belgia har man nylig gått fra en til to nødnummertilbydere.
• I Ungarn har man en leverandør i dag - som i Norge - men skal få et system med flere leverandører i 2025.
• I Nederland og Portugal har man én nødnummerleverandør i dag, men planlegger å gå over til et system med flere tilbydere.

Å ha flere nødnummerleverandører er også i henhold til den nyeste Next Generation 112-standarden til ETSI, den europeiske standardiseringsorganisasjonen innen telekommunikasjon, forteller Scheie.

Han sier at det vil gi et annet risikobilde om man velger å gå fra én til to nødnummerleverandører.

– Det blir et mer komplekst system, og det øker risikoen for mindre utfall, men arbeidshypotesen vår er at et slikt system fører til at den generelle risikoen for store utfall vil synke.

På tilsyn da feilen oppsto

Scheie sier at onsdagens hendelse vil bli inkludert i det tilsynet Nkom har hatt med Telenor siden det første nødnettutfallet i høst, den 29. august. Også 16. september og 18 oktober var et eller flere av nødnumrene nede.

– Vil denne siste hendelsen få andre konsekvenser for Telenor enn enda et utvidet tilsyn?

– Dette er ikke akseptabelt, og jeg håper det er siste gang vi blir nødt til å utvide dette tilsynet. Verktøykassen vår spenner fra veiledning, pålegg og tvangsmulkt til overtredelsesgebyr, men vi er ikke kommet så langt at vi har fått vurdert hvilke reaksjoner det er aktuelt å ta i bruk.

Pikant nok var Nkom på et planlagt stedlig tilsyn ved Telenor-hovedkvarteret på Fornebu tirsdag og onsdag denne uken. De måtte avbryte intervjuene med Telenor-medarbeidere om de tidligere utfallene, da det plutselig ble opptatt med å håndtere nye problemer med nødnumrene.

– De fikk forståelig nok andre ting å henge fingrene i, sier Scheie.

Det ga imidlertid ikke Nkom noen ekstra svar å være midt oppe i det da alarmen gikk.

– Nei, feilen var jo ikke på Fornebu, så vi hadde i og for seg ikke så mye nytte av at vi tilfeldigvis var til stede da feilen oppsto, sier han.

Begynner å få et bilde

Etter det Telenor forklarer, fungerte verken reservestrømmen ved sentralen som ble rammet av strømbrudd, eller overføringen til en alternativ sentral, som det skulle på onsdag.

Nkoms sikkerhetsdirektør sier til Digi at de begynner å danne seg et bilde av hva som har gått galt ved de fire utfallene, men at man ikke er ferdig med arbeidet, som skal ende opp i en rapport i løpet av november.

– Telenor har gjort tiltak for at de hendelsene som har skjedd tidligere, ikke skal skje igjen. Onsdagens hendelse var en ny type feil: en generell feil som også rammet nødnumrene. Ved alle utfallene har det vært ulik rotårsak, men det har i noen tilfeller vært likhetstrekk i følgefeilene, sier han.