Space Norways første egenutviklede satellitt blir en flyvende lab

Mandag 30. mars skal Space Norways første egenutviklede satellitt, Mimir 1, skytes ut i bane fra Vandenberg Space Force Base i California.

Satellitten skal løse oppgaver innen jordobservasjon, kommunikasjon og navigasjon, men nøyaktig hvilke oppgaver det blir, er ikke bestemt ennå.

Space Norway planlegger å selge bruk av Mimirs datamaskin og nyttelaster, slik at både andre aktører i romindustrien og akademia kan bruke satellitten til egne eksperimenter.

Tester toveis AIS

På tradisjonelle satellitter er oppgavene den utfører bestemt før satellitten skytes opp, og de kan ikke endres underveis. Datamaskinen Mimir 1 har ombord, kan programmeres fra bakken mens satellitten går i bane. Dermed blir Mimir en utviklingsplattform og ikke en plattform for tjenestelevering, skriver Space Norway i en melding de har sendt ut, og mener dette gjør Mimir 1 unik.

I tillegg til datamaskinen har Mimir 1 med seg en programvaredefinert Radio (SDR) med flere ulike antenner som dekker et bredt frekvensspekter.

Den andre nyttelasten om bord er et VDES-kommunikasjonssystem, utviklet for datautveksling mellom skip og satellitter eller kyststasjoner. Forskjellen mellom AIS og VDES er at det med VDES er mulig å kommunisere toveis der AIS kun kommuniserer én vei.

Space Norway skriver at Mimir 1 vil bidra betydelig til ESAs flernasjonale samarbeidsprosjekt om VDES.

ESA i ni måneder

Det er også Esa som har bestilt de første to eksperimentene som skal gjennomføres av Mimir 1. Ved hjelp av SDR-radioen skal de teste satellittbaserte IoT-tjenester i et knippe frekvensbånd som muligens kan settes av til slike tjenester.

Nøyaktig hvilke tjenester som testes, opplyser ikke Space Norway, men skriver at prosjektet utvikler en brukerflate der man skal planlegge ulike type eksperimenter som bruker både satellitt og bakketerminaler.

Disse eksperimentene legger mer eller mindre beslag på satellitten de første ni månedene den er operativ, skriver Anton Bolstad, som er leder for systemutvikling i avdeling for jordobservasjon og innovasjon i Space Norway, til Digi.

Space Norway jobber imidlertid med anbud på et prosjekt knyttet til geolokalisering og peiling av radiosendere – inkludert GPS-jammere – på bakken eller til havs, legger han til.

Når det gjelder hva slags prosjekter Mimir 1 kan brukes til framover, forteller Bolstad at sending og mottak av signaler i frekvensbåndet 75-6000 MHz åpner opp for så mangt:

– Eksempler er kartlegging av bruk av radiospekteret, frekvensmonitorering fra rommet, målinger av hvordan et signal påvirkes av atmosfæren, og geolokasjon av radiosendere eller kilder til signalforstyrrelser (interferens), skriver han.

Space Norway påpeker at design, bygging og oppskyting av satellitter tar lang tid, er svært kostbart og krever spesialisert kompetanse. Ved å bestille kapasitet om bord på Mimir, får selskaper mulighet til å teste ut sine ideer for rombaserte tjenester før man setter i gang bygging og produksjon selv, skriver de.

Kystverket-satellitt

Samtidig med Mimir 1-satellitten skytes også Kystverkets AISSat-4 opp. Den skal, som navnet antyder, motta AIS-meldinger fra skip og levere dem til Kystverket.

Mimir 1 slippes fra Space X-bæreraketten i 600 kilmeters høyde, 50 minutter etter oppskyting. AISSat-4 blir sluppet i bane 510 kilometer oppe, to timer og 18 minutter etter oppskyting.

Begge satellittene skal driftes og opereres av Space Norways datterselskap Statsat, som i dag opererer fire andre satellitter for Kystverket og Direktoratet for Romvirksomhet.