Space X får sende opp Falcon 9-raketter igjen – norske satellitter venter i køen

Den amerikanske luftfartsmyndigheten FAA (Federal Aviation Administration) har gitt Space X tillatelse til å gjenoppta flyvingene med Falcon 9-raketten som blant brukes til å frakte satellitter ut i bane rundt jorda.

Space Norway, som ventet på at deres to ASBM-satellitter skulle sendes opp, da flyforbudet ble iverksatt etter et raketthavari 11. juli, tror nå at satellittene deres kan bli fraktet opp i rommet i første halvdel av august.

Opprinnelig skulle satellittene skytes opp i forrige uke (uke 29).

– Vi er i tett kontakt med Space X, og regner med at det blir i første halvdel av august, trolig nærmere midten av måneden, skriver Kjell-Ove Orderud Skare, som er programdirektør for ASBM-programmet i Space Norway i en SMS til Digi.

Klart for ny oppskyting

ASBM er en forkortelse for Arctic Satellite Broadband Mission, og når de to satellittene er satt i bane, skal de gi bredbånd til store områder i Arktis, hvor det nord for 75. breddegrad i dag bare er mulig å kommunisere via radio eller satellittelefon.

Space Norway kaller oppskytingen Norges største romprosjekt noensinne, og har gjort klart for en direktestrømming av hendelsen på sine hjemmesider.

Falcon 9-raketten er hyppig brukt til å frakte satellitter, astronauter og utstyr ut i rommet, og ettersom Space X siden like etter havariet har ment å vite hva som forårsaket det, søkte de allerede 15. juli FAA om å få gjenoppta flyvingene selv om den offisielle etterforskningen ikke var ferdig.

Det er en slik tillatelse de nå har fått.

Reuters skriver at FAA har kommet til at feilen som forårsaket havariet ikke medfører noen fare for offentligheten, og at flyvningene derfor kan gjenopptas mens etterforskningen pågår.

Space X har lagt ut en melding på sine hjemmesider om at de er klare til å skyte opp den første Falcon 9-raketten allerede nå på lørdag, 27. juli, eller søndag 28. juli om forholdene ikke er optimale på lørdag. Raketten skal ha med seg 23 Starlink-satellitter når den tar av fra Nasas Kennedy Space Center i Florida.

Vil du sjekke om oppskytingen går bra, kan du følge den her.

Derfor gikk det galt

Space X har også offentliggjort detaljer om årsaken til raketthavariet som skjedde 11. juli, under et oppdrag med å sette 20 Starlink-satellitter ut i bane.

De skriver at flytende oksygen lekket ut av en tank i det øverste rakett-trinnet, og førte til kraftig nedkjøling av flere motordeler, blant annet deler som overfører drivstoffkomponentene til rakettmotoren. Dermed ble ikke trinn to av Falcon 9-raketten avfyrt på riktig måte, og den fikk ikke levert satellittene den hadde ombord, i høy nok bane.

Årsaken til lekkasjen var brudd i en ledning til en trykksensor. Bruddet oppstod på grunn av materialtretthet forårsaket av motorvibrasjoner, og at klemmen som normalt holder ledningen fast, var for løs.

Space X opplyser at sensoren og ledningen vil bli fjernet fra de første Falcon 9-rakettene som nå skal skytes opp. Dette mener selskapet kan gjøres uten risiko fordi andre sensorer kan overta den fjernede sensorens funksjon. De skriver at løsningen allerede er testet ved Space X' rakettutviklingssenter i Texas under tilsyn av FAA.

Man har også hatt en ekstra gjennomgang av sensorer, ledninger og klemmer på alle rakett-trinnene som er i bruk, og har skiftet ut enkelte deler.

En forsinkelse vi kan leve med

Space Norway er svært tilfreds med at forsinkelsen som følge av Falcon 9-havariet ble så liten som den nå ser ut til å bli, og føler seg trygge på at de kommende oppskytingene vil gå som planlagt.

– At avbruddet ble så kort som det ble, tilsier at FAA mener Space X' vurderinger er riktige, og at tiltakene de gjør er tilfredsstillende når det kommer til sikkerheten ved oppskyting, skriver Orderud Skare til Digi.

– Space X vil gjennomføre flere oppskytinger før vår launch. Dermed blir løsningen på problemet som førte til flyforbudet, testet på flere raketter før vår, og det er bra. Selv om vi svært gjerne allerede skulle vært oppe med satellittene, så er dette en forsinkelse vi både må og kan leve med, skriver han.