SSB: Kommersielle datasentre bidrar stadig mindre til verdiskapning i Norge

Da digitaliseringsminister Karianne Tung i november i fjor la ned grunnsteinen for Nscales kommende datasenter ved Narvik, proklamerte hun at «datasentre er vår tids nye smelteverk», som bidrar til økt vekst i økonomien og flere arbeidsplasser.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) er imidlertid litt mindre bombastiske i en ny rapport de har lagt fram, hvor de ser på hva datasenternæringen har bidratt med i form av sysselsetting og verdiskaping

Tallene SSB har samlet viser at datasentrene raskt blir flere i Norge, men at den gjennomsnittlige verdiskapningen sentrene bidrar med, synker. Og det går 10-15 år fra etableringen før et datasenter kan vise til særlig mange ansatte.

Produktiviteten synker

I løpet av bare fire år har den gammeldagse kraftkrevende industrien – som smelteverk, kjemisk industri og papirfabrikker – sust forbi datasenter-bransjen når det kommer til produktivitet – målt i verdiskapning sammenlignet med strømforbruket.

Mellom 2020 og 2023 falt nemlig verdiskapingen i datasenternæringen kraftig, fra om lag 1200 kroner per megawattime (MWh) i 2020 til rett under 600 kroner i 2023.

Produktiviteten for annen kraftkrevende industri har imidlertid gått helt motsatt vei, fra rundt 600 kroner per MWh i 2020 til drøyt 900 kroner per MWh i 2023 og 2024, ifølge SSBs data.

678 ansatte i 2024

Når SSB tar for seg den gjennomsnittlige verdiskapningen sett opp mot antall ansatte i datasenternæringen, ender de på omtrent 1,82 millioner kroner per sysselsatt i 2024. Dette er litt høyere enn snittet for resten næringslivet i Norge som lå på 1,72 millioner kroner.

SSB skriver at det i år 2000 var ett kommersielt datasenter i Norge. Det neste ble etablert i 2006. Antall ansatte skjøt fart med etableringen av stadig flere sentre fra rundt 2020, og i 2024 var det registrert 678 ansatte ved de 26 datasentrene i SSB-statistikken. De bidro med like over 1,2 milliarder kroner i direkte verdiskaping i 2024 – fortsatt en liten del av norsk økonomi poengterer statistikkbyrået.

Ifølge SSB skaper datasentrene desidert mest økonomisk aktivitet før de settes i drift, altså mens de bygges. SSB skriver at 4700 årsverk har vært involvert i byggingen av de første tre datahallene ved Green Mountains «Tiktok»-senter på Hamar, mens driften av senteret krever 220 årsverk. For Nscales planlagte senter ved Narvik er det estimert at byggingen vil kreve 4000 årsverk, mens driften vil gi 250 årsverk.

For Green Mountains datasentre i Rjukan, Rennesøy og på Enebakk anslår SSB at fem til ti ganger så mange årsverk er knyttet til utbyggingen som til driften.

Sysselsetting tar tid

SSB skriver at tallet på ansatte ved nye datasentre er lavt de første fem årene etter etableringen. De to-tre ansatte et typisk datasenter har i startfasen stiger sakte men sikkert, og datasentre med 15 år på baken har i snitt 35,5 ansatte.

SSB poengterer imidlertid at strømforbruket til sentrene stiger parallelt med den økte sysselsettingen.

Store datasentre har langt færre ansatte per megawatt enn små, blant annet på grunn av stordriftsfordeler og automatisering. At de store datasenterne også ofte har én stor kunde på langsiktig kontrakt, bidrar også til mindre behov for ansatte, skriver SSB.

I SSB-statistikken topper Green Mountains datasenter på Rjukan med 14 ansatte per Megawatt, mens selskapets «Tiktok»-senter på Hamar har under to ansatte per Megawatt.

I snitt sysselsetter de 26 kommersielle datasentrene SSB har sett på, 2,3 ansatte per Megawatt.

SSBs statistikk slutter i 2024, og det var da etablert 26 kommersielle datasentre i Norge. Ifølge SSB er det bare i løpet av de to årene som er gått siden da, kommet 20 nye kommersielle datasentre i Norge.

Da fristen for å registrere seg i Nkoms datasenterregister gikk ut i fjor sommer, hadde 48 datasenteroperatører meldt inn 71 datasentre i Norge. Men det inkluderer også virksomhetsinterne datasentre og kryprofabrikker, som SSB ikke har tatt med i tallmaterialet sitt.