Storeier er kritisk til Telenors risikovurderinger i Myanmar

– Når selskaper går inn eller opererer i urolige land, må de ha en plan for det utenkelige.

Det sier Kiran Aziz, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning til Digi.

KLP er den åttende største aksjonærene i Telenor. Deres nesten 14 millioner aksjer utgjør en eierpost på 1,02 prosent.

Selskapet er kritisk til hvordan Telenor har håndtert risikovurderingene rundt det å etablere seg i et så urolig land som Myanmar.

– Som investorer må vi kreve at selskapene vi eier har troverdige planer for det verst tenkelige. Ikke bare finansielle scenarioer, men etiske, sier Aziz.

– Ren risikostyring

Hun mener begge deler handler om ren risikostyring.

– Selskaper som ignorerer politisk og moralsk risiko, utsetter både seg selv og eierne for tap. Omdømmetap, sanksjoner og rettssaker kan slette verdier som har tatt tiår å bygge.

Mellom 2021 og 2023 ekskluderte KLP 10 selskaper fra sin aksjeportefølje på grunn av selskapenes tilknytning til militærdiktaturet som kuppet seg til makten i Myanmar i februar 2021.

For eksempel solgte de seg allerede i juni 2021 ut av Adani Ports, Indias største havneoperatør, fordi selskapet skulle bygge en containerhavn i Yangon, på en tomt leid fra et militært eid konglomerat i Myanmar.

KLP mente det var en overhengende fare for at militærregimet kunne bruke havnen til å importere våpen og utstyr, eller som en marinebase, og slik fortsette sine brudd på menneskerettighetene.

Investeringen i Adani Ports var verdt rundt ni millioner kroner da KLP trakk seg ut. Eierposten deres i Telenor er verdt om lag 1,9 milliarder kroner med dagens aksjekurs.

Vurderer framtidig risiko

Aziz sier at det i utgangspunktet ikke er noen forskjell på om selskapet er norsk eller utenlandsk når det gjelder forventningene KLP stiller til at selskapene de investerer i følger menneskerettighetene i sin virksomhet.

Men hun mener Telenor og Adani Ports skiller seg fra hverandre når det kommer til den framtidige risikoen.

– De selskapene vi har ekskludert knyttet til situasjonen i Myanmar har fortsatt å ha en virksomhet uten å kunne vise til

mitigerende

tiltak. Telenor har avsluttet sin virksomhet i Myanmar, sier hun.

Telenor har imidlertid fremdeles virksomhet i andre asiatiske land.

I Bangladesh er selskapet hovedaksjonær med 55,8 prosent av mobilselskapet Grameenphone, og i Malaysia eier de 33,1 prosent av mobilselskapet Celcom Digi. Telenor har også en mindre eierpost i det thailandske mobilselskapet True, men er i ferd med å avslutte sin virksomhet her.

Aziz påpeker at den framtidige risikoen rundt KLPs Telenor-investering også knytter seg til virksomheten i disse landene, og forteller at det har vært tema i dialogen de har hatt med Telenor siden militærkuppet i 2021.

– Vi har vært opptatt av om Telenor har gjort gode nok aktsomhetsvurderinger og hvordan de kan forsikre oss om at de ikke vil komme i samme situasjon i andre markeder, som i Bangladesh. Det er viktig at Telenor lærer av denne situasjonen og bidrar til at det er en god håndtering av potensielle ofre.

– Hva vil det få å si for KLPs eierskap i Telenor dersom selskapet blir dømt for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten, i tråd med siktelsen Kripos la fram tirsdag?

– Det er alvorlig når Kripos tar ut en siktelse på det grunnlaget vi har sett. Samtidig vil det nå bli en etterforskning, og vi må nå avvente den for å se hvor saken ender, svarer Aziz.

Forståelse for situasjonen

Også Storebrand, som med drøyt halvannen prosent av Telenor-aksjene er den sjette største aksjonæren i Telenor, har tidligere ekskludert selskaper på grunn av koblinger til militærregimet i Myanmar.

Bård Bringedal er aksjesjef i Storebrand Asset Management. Han opplyser at Storebrand har vært i dialog med Telenor om Myanmar siden militærkuppet, og nå følger opp hvordan Telenor håndterer saken. Ikke minst hvilke tiltak de gjør for å sikre menneskerettigheter der de opererer, og særlig i land definert som høy-risiko land.

–Vi har stor forståelse for den vanskelig situasjonen Telenor har stått i i Myanmar, men det er like fullt noen internasjonale retningslinjer selskapet må etterleve i sin forretningspraksis.

Bringedal sier det er for tidlig å si noe om hva en eventuell dom mot Telenor vil si for Storebrands eierskap i selskapet.

– Det er ingen automatikk dersom en fellende dom skulle bli utfallet. Vi gjør alltid våre egne vurderinger. Alvorlighet og skyld knyttet til en slik sak er viktig, men vi er også opptatt av hva selskapet gjør av korrigerende tiltak samt hva selskapet gjør for å redusere gjentakelsesfare.

Statens Pensjonsfond Norge, eller Folketrygdfondet, som det også kalles, er med god margin nest største eier av Telenor. 4,5 prosent-posten deres er verd rundt åtte milliarder kroner.

Aksjedirektør Karl Mathisen forklarer at fondet følger de etiske retningslinjene som gjelder for Oljefondet.

– Vi har tydelige forventninger til at selskapene vi investerer i, respekterer menneskerettigheter. I områder der risikoen for menneskerettighetsbrudd er forhøyet, forventer vi at selskapene gjennomfører forsterkede aktsomhetsvurderinger.

Mathisen sier til Digi at Myanmar-siktelsen innebærer alvorlige anklager som fondet vil følge opp i sin dialog med Telenor.

Han vil imidlertid ikke si noe om det vil ha noe å si for Folketrygdfondets håndtering av Telenor-aksjer hvorvidt siktelsen for medvirkning til forbrytelser mot menneskerettighetene ender med dom eller frifinnelse.

– Innebærer dilemmaer

Telenor-konsernets informasjonssjef David Fidjeland skriver i en epost til Digi at Telenor er tydelige på at det å operere med telekommunikasjon i land med ulik grad av politisk risiko innebærer dilemmaer, og at Telenor kan komme i situasjon er de må vurdere å trekke seg ut hvis utviklingen ikke er forenlig med selskapets verdier.

– Forståelsen av hva som utgjør en såkalt ansvarlig exit fra et land har utviklet seg betydelig både i årene før og etter at Telenor solgte virksomheten i Myanmar. De erfaringene vi har gjort oss fra Myanmar er en viktig del av grunnlaget for hvordan vi vurderer slike situasjoner i dag, skriver han.

Fidjeland skriver dette om hvordan Telenor i dag følger opp investeringer i utlandet:

• Vi gjennomfører risikovurderinger knyttet til samfunnsansvar før vi etablerer virksomhet i et land, og følger opp med regelmessige aktsomhetsvurderinger rundt menneskerettigheter gjennom hele eierperioden.

• Vi er i kontinuerlig dialog med et bredt sett av interessenter, inkludert lokale og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner, og intensiverer denne dialogen dersom situasjonen i et land endrer seg negativt.

• Vi publiserer årlige bærekraftsredegjørelser som omtaler risikoer og dilemmaer i de landene vi opererer i, samt hvilke tiltak vi har satt inn for å håndtere dem.

• Vi har en sterk compliance-funksjon som skal identifisere og løfte «røde flagg» til riktig nivå i organisasjonen, slik at vanskelige beslutninger kan tas på et informert grunnlag.