Telenor 25 år på børs: Har delt ut 243 milliarder i utbytte

Siden børsnoteringen har Telenor investert over 100 milliarder kroner i norsk teleinfrastruktur.

Telenor har delt ut mer enn 243 milliarder kroner i utbytte og tilbakekjøp til aksjonærene siden børsnoteringen for 25 år siden, ifølge selskapet.

– Kjøpte du aksjer for 40.000 kroner ved børsnoteringen og reinvesterte utbyttene, ville du nå hatt verdier for over 400.000 kroner. Det tilsvarer en tidobling over 25 år, eller en årlig avkastning på nær 10 prosent, sa Telenors finansdirektør Torbjørn Wist under en tale til representanter for regjeringen, børsen, media og analytikere.

Feiringen av 25 år på børsen startet som seg hør og bør med en frokost på Oslo børs, der både børsdirektør Øivind Amundsen, konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer og finansdirektør Torbjørn Wist talte, før de tre gikk opp på balkongen og ringte børsen inn klokken ni.

Telenors konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer har tidligere i karrieren vært i styret for Oslo Børs i 12 år, de siste fire årene som styreleder. Derfor gledet hun seg som unge på julekvelden til å endelig få ringe i bjella, etter å ha vært med på å vedta børsnotering for mer enn 250 selskaper.

Før det gikk hun kjapt gjennom historien til Telenor og trakk blant annet fram at selskapet allerede de første årene etter oppstarten hadde et globalt fellesskap, først ved å knytte seg sammen med andre land, først med linjer til Storbritannia.

Oppdragende på børs

– Å være på børsen har hatt en oppdragende effekt på oss, det har gitt kapitaltilgang og synlighet og gjort mulig en internasjonal ekspansjon. Det har også gitt en god avkastning for det norske samfunnet, sa Fasmer.

Når hun og finansdirektør Wist snakker om avkastning, er det ikke bare at staten som eier har fått mer enn halvparten av de 243 milliarder kronene Telenor har kalkulert seg fram til som avkastning. Hun trakk også fram selskapets rolle både i totalforsvaret og for å gjøre det mulig for kommunikasjon mellom folk. Infrastrukturen har bidratt til å skape produktivitetsvekst, la hun til.

Den første globale ekspansjonen var med Grameenphone i Bangladesh – som forresten har 30 års-jubileum i 2026.

– Denne reisen handler ikke bare om avkastning, men om langsiktig verdi. Gjennom årene har vi vært med på å bygge samfunn. Millioner har fått mobiltelefoni og vi har utviklet tjenester som skaper muligheter for mennesker og bedrifter. Det er vi utrolig stolte av, sa Fasmer, som understreket at Telenors samfunnsoppdrag er en viktig årsak til at hun i det hele tatt tok jobben som konsernsjef.

Både Fasmer og Wist benyttet anledningen til å skryte av de ansatte i Telenor som har vært med på å skape store verdier for både aksjonærer og samfunnet.

Vil slå sammen teleselskaper

Finansdirektør Torbjørn Wist trakk også fram betydningen Telenor som leverandør av samfunnets kritiske infrastruktur. I likhet med sin sjef ønsker også Wist en konsolidering av telebransjen i Europa. Han påpekte at marginene innen telekom i Europa er for dårlige til å forsvare de investeringene som aktørene står overfor.

– Store investeringer krever en forsvarlig avkastning. Dette handler om trygghet og evne til å investere tungt i robuste nett. De største løftene Telenor gjør, er å investere i samfunnskritisk infrastruktur, sa Wist.

Det bør legges til at marginene Telenor opererer med er betydelig bedre enn i de fleste av Europas teleselskaper. Likevel vil Wist at Telenor skal være med på konsolideringen han ønsker seg i markeder der det er mer enn tre operatører.

Langt fra bunn til topp

Turen fram til en aksjepris på 134,20 kroner, som det var tirsdag, har vært preget av både opp- og nedturer. Ved noteringen av selskapet for 25 år siden ble aksjene lagt ut for 42 kroner i det profesjonelle markedet og 40 til private investorer. Den gang var selskapet verdsatt til mellom 70 og 90 milliarder kroner.

En aksjepris på 134,20 kroner setter en aksjeverdi på Telenor i dag på nesten 196 milliarder kroner. I mellomtiden har aksjeprisen vært nede i 26,40 kroner den 21. juni 2002. Om det er den faktiske bunnoteringen, er vi usikre på, men det er den laveste vi fant i egne avisartikler fra perioden.

Startet i 1855

Opprinnelsen til Telenor går tilbake til 1855, da Telegrafverket åpnet den første 40 kilometer lange telegraflinja i Norge mellom Christiania (Oslo) og Drammen. Morsomt nok holdt telegrafstasjonen i Drammen til i Drammen Børs.

Selskapet har etter dette hatt mange navn. Telenor-navnet kom til i 1995.

Det er mange milepæler å velge blant i Telenors historie. Vi kunne nevne at selskapet fikk monopol på telekommunikasjon i Norge i 1899, og at monopolet ble formelt opphevet hundre år seinere, 1. januar 1998, etter en oppmykning i et drøyt tiår før den tid.

Eller vi kunne legge vekt på at Televerket hadde stor innvirkning på utviklingen av mobiltelefoni og nå har 207 millioner abonnenter i Norden og Asia.

Omsetningen oppgis til 80 milliarder kroner og Telenor har ifølge eget nettsted 11.331 ansatte.