Telenor-bredside mot prisrapport: Norge er ikke dyrest i Norden, men billigst

Telenor er rivende uenig i de fleste konklusjonene Tefficient trekker i rapporten de har laget for Digitaliseringsdepartementet om prisnivået på mobil og bredbånd i Norden.

Ifølge Telenor er Norge det billigste landet i Norden for mobil-og bredbåndskunder – ikke det dyreste, slik Tefficient-rapporten konkluderer med.

– Tefficient-rapportene sammenligner fortsatt epler og pærer når statistikken brukes på tvers av landene. Ser vi på hvor stor del av månedsbudsjettet nordmenn bruker på mobiltjenester, kommer norske kunder godt ut sammenlignet med andre land, sier leder for privatmarked i Telenor Norge, Ric Brown.

– Derfor er Norge billigst

Telenor forteller at deres sammenstillinger av tall fra telekomanalyseselskapet GSMAI og statistikk fra EUs statistikkbyrå Eurostat, viser at Norge har de laveste eller nest laveste mobil- og bredbåndsutgiftene i Norden, avhengig av hvordan man måler.

• Når Telenor ser på teleoperatørenes løpende mobilinntekter konkluderer de med at svenskene betaler mest for mobilabonnement og -tjenester. Finnene betaler nest mest, nordmenn betaler nest minst mens danskene betaler minst.
• Når Telenor setter teleselskapenes inntekter opp mot bruttonasjonalprodukt i de ulike nordiske landene, er det Finland som får de dyreste mobiltjenestene, fulgt av Sverige og Danmark. Norge er billigst.
• Telenor har i tillegg sett på hvor stor andel mobilutgiftene utgjør av husholdningenes totale forbruk i de nordiske landene. Også da er Finland dyrest og Sverige nest dyrest. Norge er nest billigst og Danmark billigst.

– Ut fra de kriteriene vi benytter i vår analyse betaler nordmennene minst eller nest minst av innbyggerne i de fire nordiske landene, skriver Brown til Digi.

Telenor mener den viktigeste grunnen til at forskjellige land kommer billigst ut hos Tefficient og dem, er at Telenor tar med hele befolkningens samlede betaling til mobiloperatørene, mens Tefficient deler selskapenes inntekter på antall mobilabonnement.

– Vi mener at en per capita sammenlikning er mer robust enn per abonnement, når man sammenlikner på tvers av land som er så like som de nordiske. Da slipper vi å sette oss inn i hvordan abonnement er definert og målt i hvert enkelt land, skriver Brown.

Meningsløse Gigabyte

Telenor-direktøren har heller ikke mye til overs for Tefficient-rapportens fokus på mobilinntekter i forhold til kundenes databruk. Der gir høy norsk mobil-Arpu kombinert med lavt dataforbruk til en konklusjon om at norske mobilkunder betaler mest i Norden for dataen de bruker.

– Etter Telenors mening er det praktisk talt meningsløst og irrelevant å dele mobilinntekter på antall gigabyte. Gjør man det, må man inkludere fast bredbånd og wifi for å få det fullstendige bildet.

– Det viktigste med mobilnettene er at de gir bredbåndsdekning utenfor hjem, skole, og arbeidsplass. Det er denne «komplementære» dekningen befolkningen betaler for, ikke trafikkvolumet i mobilnettene, skriver Brown.

Han mener at mange i Norge har abonnement med ubegrenset data, og at selve databruken ikke lenger er drivende for prisen kunden betaler.

– Tefficients sammenligninger og konklusjoner overser at abonnement inkluderer ulike sikkerhets- og underholdningstjenester. Pris per gigabyte sier lite om hva norske kunder faktisk verdsetter, skriver Brown.

– Motsatt av læreboka

Tefficient-rapporten mener høy markedskonsentrasjon som følge av særlig Telenors dominerende markedsposisjon er hovedårsaken til at mobiltjenester er dyrt i Norge.

I rapporten bruker Tefficient det markedsøkonomiske måleverktøyet, Herfindahl-Hirschmann-indeksen (HHI-indeksen). Den tar utgangspunkt i bedriftenes markedsandeler og indikerer høyere markedskonsentrasjon jo høyere indekstallet er.

I Tefficient-rapporten har Norge det klart høyeste HHI-tallet. I tillegg peker Tefficient på at Telenor står for 69 prosent av Norges HHI. Kort fortalt: Den norske telebransjen er preget av høy markedskonsentrasjon, og Telenors dominerende stilling må ta mye av skylda for det.

Ric Brown mener likevel det blir feil å bruke Telenors størrelse i forhold til de andre mobiloperatørene som en indikator på at konkurransen i Norge er svakere enn i nabolandene.

Blant annet mener han at Tefficient tolker HHI-indeksen på en måte som ikke samsvarer med lærebøkene, og bommer når de framstiller redusert HHI som et tegn på at konkurransen blir bedre.

– Både norske og utenlandske eksperter sier at dette tvert i mot trekker i retning av redusert konkurranse når antall konkurrerende bedrifter er likt, skriver Brown.

Dyrt og trådløst

Når det gjelder bredbåndsmarkedet har Tefficient en forklaring på de høye norske prisene som er lettere å forstå for menigmann.

Men Telenor er heller ikke enig med Tefficient i at man i Norge ikke får muligheten til å velge billig trådløst bredbånd (FTB) dersom det er tilgang på fiber.

– Den fremstillingen er ikke korrekt. I Norge er fast trådløst bredbånd hovedsakelig solgt som kobbererstatning, kundene har i liten grad foretrukket FTB der det finnes fiber. I veldig mange tilfeller er det tvilsomt om FTB er billigere å bygge og drifte enn fiber, skriver Brown.

– Hvorfor kan i så fall ikke Telenors bredbåndskunder velge mellom fast trådløst bredbånd og fiber der det er tilgang på begge deler?

– Det er et spørsmål om kapasitet. De drøyt 100.000 kundene Telenor har på FTB bruker i dag mer enn halve kapasiteten i mobilnettet.

– Hva mener Telenor må til for å få ned mobil- og bredbåndsprisene i Norge?

– I et marked med sterk konkurranse, må mobiloperatørene likevel ha tilstrekkelig inntjening for å kunne bygge og vedlikeholde nett med den dekningen, hastigheten og de avanserte sikkerhetstjenestene som kundene forventer.

– Derfor mener vi at dagens prisnivå i Norge gir god verdi for pengene, og at målet ikke bør være lavere priser – men trygge digitale løsninger og et nett som tåler både økt bruk og forhøyede trusselnivåer, skriver Brown.