Telenor har milevis med kabler de ikke får bruke av sikkerhetsgrunner

I dag gjør ulik lovgivning i Norge, Sverige og Finland det svært vanskelig for Telenor å sette opp utstyr og sende norsk datatrafikk via disse landene.

Telenor Norges sikkerhetsdirektør, Christer Eneroth, mener det haster med å få samkjørt de nordiske lovene.

– Endringene bør komme på plass snarest mulig. Vi har respekt for at lov- og regelendringer i alle de nordiske landene innebærer komplekse dialoger mellom landene. Men regjeringen skriver i Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur at de ønsker samhandling i Norden på dette området. Vi håper vi kan gå fra ord til handling så fort som mulig, sier han.

Ifølge Eneroth er dette en problemstilling som teleoperatører i både Sverige og Finland også er opptatt av.

Skjermingsverdige problemer

Telenors problem er ikke å få sendt kundenes samtaler, tekstmeldinger og internett-trafikk ut av landet.

Men fra nord til sør i Norge kan den raskeste veien for nasjonal datatrafikk i noen tilfeller gå gjennom fiberkabler i Sverige og Finland. Telenor vil også ha reserveløsninger og ekstra føringsveier gjennom Sverige for å gjøre det norske telenettet mer robust.

– Dette er det svært vanskelig å få til i dag, sier Eneroth.

Det skyldes at mye av Telenors produksjonsinfrastruktur, som mobilt kjernenett, styringssystemer og tjenesteplattformer, er utpekt som skjermingsverdige verdier og underlagt sikkerhetsloven.

Telenors skjermingsverdige infrastruktur er alt fra fiberkabler med rutere, signalforsterkere og bølgelengdemultipleksere, styringssystemer, tjenesteplattformer og det mobile kjernenettet, som befinner seg i datasentre spredt geografisk rundt om i Telenors nett.

Hvis Telenor i dag plasserer eller kjøper seg tilgang til slike komponenter i Sverige og Finland, er utstyret underlagt lovverket i disse landene. Og siden lovene ikke er koordinerte, kan ikke Telenor inkludere det i sitt nettverk.

Hvis krisen inntreffer

Telenor Norge-sjef Birgitte Engebretsen forteller til Digi at selskapet har føringsveier gjennom Sverige, som de i dag ikke kan ha i vanlig bruk. De må i stedet fungere som redundante føringsveier.

– Det hadde selvfølgelig vært en stor fordel hvis vi hadde kunnet bruke de linjene som fins – enten de går via Sverige eller Finland – hver eneste dag. For da vet vi at de virker når dyp krise eller noe annet treffer oss, sier hun.

Engebretsen forteller at alternative føringsveier er en viktig del av Telenors tiltak for å gjøre nettene deres mest mulig robuste.

– Vi har to helt separate nett i Norge. I tillegg så har hvert av disse nettene tre til åtte føringsveier mellom de store byene. Så det er jo et veldig redundant nett, sier hun.

Ulik sikkerhetsklarering

Ulike regler for sikkerhetsklarering gjør at Telenor heller ikke kan la norske ansatte drifte eller reparere utstyr i Sverige og Finland, eller la utenlandske ansatte jobbe med skjermingsverdig utstyr i Norge, selv om de er sikkerhetsklarert for det i sine hjemland.

Eneroth skrev i Telenors Digital sikkerhet 2025-rapport at den sikkerhetsavtalen de fem nordiske landene inngikk i 2010, ikke fungerer i praksis i dag.

– Vi har i mange år tatt til orde for at vi må kunne bruke infrastruktur og plattformer på tvers av de nordiske landene – og at vi må ha mye bedre prosesser knyttet til sikkerhetsklarering enn vi har i dag, sier Birgitte Engebretsen til Digi.

Vil styrke nordisk samarbeid

I den nasjonale sikkerhetsplanen for digital infrastruktur som digitaliseringsminister Karianne Tung nylig la fram, står det at regjeringen vil arbeide for å styrke det nordiske samarbeidet rundt bruken av både sikkerhetsklareringer og digitale føringsveier på tvers av landegrensene.

– Vi har fått støtte for disse tingene i departementet, men hva som er gjort konkret for å identifisere problemene og finne løsninger på dette, vet vi ikke, sier Christer Eneroth.