Telenor klager på 50 millioners-boten etter nødnummer-feil

Da Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) 27. februar 2025 kom med sin tilsynsrapport etter at folk ikke nådde nødnumre ved flere tilfeller høsten 2024, var konklusjonen en bot på 50 millioner kroner til Telenor Norge. Det var den hittil største boten Nkom har ilagt.

Nederst i denne artikkelen har vi lenker til de fleste tidligere artiklene i saken.

Nå har Telenor lest grundig gjennom den omfattende rapporten og kommet med sitt svar. Det er neppe noen overraskelse at Telenor ikke deler Nkoms syn på saken.

Det største alvor

I en pressemelding skriver Telenor at de beklager hendelsen. Samtidig er de på sentrale punkter uenig i de faktiske og rettslige vurderingene i vedtaket og mener Nkoms vedtak gjør det vanskelig fremover å levere tjenestene nødetatene etterspør.

– Vi tar hendelsene i fjor på største alvor og beklager det som skjedde, og Telenor har iverksatt flere tiltak for å sikre at lignende hendelser ikke igjen skal kunne skje. Nå må myndighetene og mobiloperatørene jobbe sammen om nye og forenklede løsninger for å bedre robustheten i nødmeldingstjenesten, sier Telenor Norges administrerende direktør Birgitte Engebretsen i meldingen.

Hun understreker at Telenor opplever å ha en god dialog med nødetatene, men etterlyser bedre samsvar mellom Nkom og øvrige myndigheters forventninger til sikkerhet og robusthet på den ene siden, og hva de bestiller og er villige til å betale for på den andre siden.

Strengere krav enn avtalt

– Tjenestene som Telenor har levert til nødetatene, oppfyller kravene nødetatene har stilt i avtalene til nødmeldingstjenesten. Det Nkom nå gjør, er å stille andre og strengere krav til tjenesten enn de som nødetatene selv har fastsatt, mener Engebretsen.

Ifølge Telenor er konsekvensen av Nkoms vedtak at det har oppstått uklarhet rundt hvilken rolle sektorspesifikk lovgivning spiller utenfor sektoren den gjelder, og rundt statusen til kommersielle avtaler. Det mener de medfører risiko og gjør at det fremover vil være vanskelig å levere tjenestene nødetatene etterspør.

– Det samme vil kunne gjelde for tjenester til store sykehus, nytt nødnett og til andre samfunnskritiske funksjoner innenfor kraftforsyning, samferdsel og sivil beredskap, utpensler Telenor i meldingen.

– Telenor er positiv til Nkoms forslag om at flere aktører kan drive nødmeldingstjenesten og vil bidra aktivt i det arbeidet. Nettopp derfor er det viktig for oss å få Justis- og beredskapsdepartementets vurdering av lovanvendelsen her, fordi vi er bekymret for at Nkoms krav nå vil gjøre dette vanskeligere, sier Engebretsen.

Mener Nkom forstår loven feil

Etter å ha gått grundig igjennom rapporten, har Telenor derfor bestemt seg for å klage inn Nkoms vedtak til departementet. Dette baserer seg på det Telenor mener er flere grunnleggende feil om forståelsen av tre sentrale bestemmelser i ekomloven.

Her er Telenors oppsummering av de viktigste innvendingene de har til Nkoms vedtak:

1. Ekomloven: Kun plikt til å formidle anrop

I vår klage påpeker Telenor at mobiloperatørens plikt er å sørge for at kundene kan formidle anrop til nødetatene. Nkom mener at denne plikten også omfatter løsninger på nødetatenes mottaksside. Det er nødetatenes ansvar å sette seg i stand til å ta imot anropene på en mest mulig hensiktsmessig måte. Dette har nødetatene gjort ved å anskaffe en IT-basert hussentral.

Ett av utfallene sist høst handlet om at kunder ikke fikk foretatt anrop til nødetatene. Dermed faller tre av fire utfall helt utenfor den relevante bestemmelsen i ekomloven.

2. Nødmeldingstjenesten reguleres ikke av ekomloven

Den avanserte hussentralen nødetatene benytter for å ta imot anrop, er en IT-tjeneste som ikke reguleres av ekomloven. Dette innebærer at det vesentligste av det Nkom har konkludert som avvik fra loven, overhodet ikke reguleres av ekomloven.

Funksjonaliteten i nødetatenes hussentral kunne vært levert av ulike IT-leverandører i markedet.

3. Nkom legger ikke nødetatenes kravstilling til grunn.

Nkom stiller i vedtaket strengere krav til nødmeldingstjenesten enn det nødetatene gjorde ved anskaffelse av løsningen. Etter Telenors syn må det avtalte tjenestenivået være retningsgivende ved fastleggingen av kravene til «forsvarlig sikkerhet» for denne type tjeneste. Dette tjenestenivået er fastlagt av nødetatene selv, som besitter den nødvendige kompetansen på området.

Dette har Digi tidligere skrevet om saken:

13. november 2024 - Telenor-trøbbel rammer nødnumrene for fjerde gang i høst
14. november 2024 - Tung til Stortinget: – Alle fire Telenor-hendelsene var knyttet til vedlikehold
15. desember 2024 - Nkom mener 113 kan teste nødnummer med flere leverandører allerede nå
16. februar 2025 - 50 millioner kroner i bot til Telenor etter at nødnumre ikke virket
17. mars 2025 - Leserinnlegg fra Telenor Norge-sjef Birgitte Engebretsen: Vi må tenke nytt om nødkommunikasjon
18. mars 2025 - Nasjonal kommunikasjonsmyndighet svarer Engebretsen: Telenor må forholde seg til de krav som stilles til nødnummer-tjenesten