Telenor: Nato-målet bør brukes til å styrke telekom på tre områder

Nato-landene forpliktet seg under toppmøtet sitt i juni til å øke forsvarsutgiftene til fem prosent av landenes bruttonasjonalprodukt. 1,5 prosentpoeng skal kunne brukes på opprusting av sivil infrastruktur for å «beskytte kritisk infrastruktur, forsvare nettverk, sikre sivil beredskap og motstandskraft, fremme innovasjon og styrke forsvarsindustrien».

Med et bruttonajonalprodukt på rundt 5000 milliarder norske kroner de siste årene, betyr det at i overkant av 75 milliarder kroner skal brukes til slike «sivile forsvarstiltak» hvert år.

Telenor Norge-sjef Birgitte Engebretsen mener det er naturlig at en del av disse pengene blir brukt til å styrke telekom-infrastruktur.

– Ecom-infrastruktur er grunnleggende infrastruktur som et land trenger for å stå seg godt i både krise og krig. Så jeg mener definitivt at deler av den halvannen prosenten bør brukes for å robustifisere ekomnettene, sier hun på spørsmål fra Digi.

Reservestrøm og redundans

Engebretsen trekker fram tre områder hvor hun mener myndighetene bør bidra.

– Det gjelder områder som reservestrøm til til basestasjoner over hele landet, men særlig i nordområdene, som ligger noe mer utsatt til.

I dag har de fleste basestasjonene krav om å kunne fungere i inntil fire timer ved strømbrudd. Nkom-programmet Forsterket Ekom skal sikre mobildekning ved alle kommunesentre i inntil 72 timer, men Nkom-direktør John-Eivind Velure sa i fjor til Digi at det med dagens tempo på utbyggingen vil ta 20 år å fullføre forsterket ekom-programmet.

Det andre området Engebretsen mener kan styrkes med Nato-midler er de doble signalveiene – såkalt Dual Homing – som Telenor har bygd til en rekke av sine basestasjoner i forbindelse med oppgraderingen av mobilnettet til 5G.

– Med støtte fra myndighetene, så kunne vi bygd mer Dual Homing, for å få et enda mer robust nett. Det er et annet område som jeg tror vil være viktig for å forberede landet på dyp krise.

– Et tredje område dreier seg om det å ha regional autonomi i nettet, slik at vi for eksempel kan være sikre på at kommunikasjonen i Nord-Norge fungerer, selv om forbindelsen mellom Nord- og Sør-Norge kuttes fortsetter Telenor Norge-sjefen.

Engebretsen sier at i Telenor har 8900 basestasjoner i Norge nå, og vil har rundt 9000 når de er ferdig med å modernisere mobilnettet etter første halvår neste år.

– Så det er disse omkringliggende tingene; reservestrøm, dual homing og regional autonomi, som er viktigst for å styrke beredskapen, sier hun.

Tre beredskapsråd

Telenor var tidligere i år en av avsenderne av et åpent brev til Nato om viktigheten av å styrke sikkerheten til undersjøisk infrastruktur. Nå har Engebretsen tre egne råd til Nato-land om hvordan de kan støtte opp om den sivile beredskapen.

– Det første rådet er: Styrk egen motstandskraft. Det må alle gjøre – alle bedrifter og også vi som privatpersoner. For eksempel ved å sørge for at vi har beredskapslagre og annet.

Det andre rådet er: Sørg for å få integrert de store aktørene i totalforsvaret, få dem med i alle relevante fora og samarbeidsflater.

– Snakker du om deg selv nå?

– Da snakker jeg for eksempel om Telenor, ja, som har en viktig rolle i det norske samfunnet for å gjøre oss forberedt på krise og krig.

Den tredje anbefalingen er at vi må skape et marked for sikkerhet og beredskap. Kommuner og statlige organer må i fredstid etterspørre tjenester som er rusta for krise og krig. Det er bare når man etterspør det at man kan være sikre på at man er rustet godt nok.

– Er dette noe dere har fått signaler om vil bli gjort fra myndighetenes side, eller tenker dere at dere må gjøre noe selv for å få det til?

– Digitaliseringsdepartementet har varslet at det til høsten vil bli lagt fram en sikkerhetsplan for digital infrastruktur. Det blir spennende å følge med på hvilke tiltak som ligger som en del av den planen.

Regjeringen har også foreslått en lovendring for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn i offentlige anskaffelser. Dette er et viktig skritt, men må følges opp, sier Engebretsen.