telekom
Telenor: Nkom-reaksjonen kan gjøre det umulig å drifte nødnummertjenesten
Telenor Norge-sjefen mener det ikke er samsvar mellom den sikkerheten Nkom krever, og sikkerheten de er villige til å betale for.
Samtidig som Nkom startet pressekonferansen, der de varslet den største boten de noengang har ilagt en teleaktør, kom Telenor Norge-sjef Birgitte Engebretsen med kraftig kritikk av Nkom-reaksjonene.
I meldingen Telenor Norge sendte ut mens Nkom-direktør John-Eivind Velure redegjorde for 50-millioner kroners-gebyret, skriver Engebretsen at hun mener det er for dårlig samsvar mellom Nkom og øvrige myndigheters forventninger til sikkerhet og robusthet i nødnummertjenesten, og hva de bestiller og er villige til å betale for tjenesten.
– Nkoms lovtolkning, størrelsen på boten og konsekvensene av pålagte tiltak risikerer å gjøre det umulig for mobilselskap å drive nødmeldingstjenesten fremover, advarer hun.
Telenor Norge-sjefen skriver at hun er positiv til Nkoms forslag om at flere aktører kan drive nødnummertjenesten, men at hun er bekymret for at Nkoms krav vil gjøre dette vanskeligere.
– Måles etter ulike krav
Telenor Norge-sjefen hevder at Nkom i sin tilsynsrapport måler Telenor etter andre krav enn de kravene som ligger i de kommersielle avtalene Telenor har inngått med nødetatene.
Hun legger til at myndighetene og mobiloperatørene bør jobbe sammen om nye og forenklede løsninger for å bedre robustheten i nødmeldingstjenesten.
Digi har ikke fått noen i Telenor til å utdype kritikken Engebretsen kommer med, og det er derfor uklart hvilke krav og sikkerhetstiltak Telenor mener det ikke er samsvar mellom.
Det offisielle sammendraget av tilsynsrapporten er på 14 sider, mens den fullstendige rapporten er på noe over 100 sider.
Velure skriver i en epost at det er aktørenes eget ansvar å sørge for at de overholder lovverket, og har forsvarlig sikkerhet i sine nett. Han legger imidlertid til at Nkom i flere runder har understreket at det offentlige må etterspørre sikkerhet som en del av anbudene ved innkjøp.
– Digitaliseringen og endringer i trusselbilde fører til at kravene til forsvarlig sikkerhet øker. Norske ekomnett er gode, og hvert år investeres det store beløp for å gjøre dem enda bedre. Imidlertid blir samfunnet mer avhengig av at den digitale infrastrukturen og det er behov for å gjøre enda mer. Det er også derfor vi har foreslått at det kommer på plass en sikkerhetsplan for ekomnettene, og vi er glade for at regjeringen har en slik plan med i sin handlingsplan, skriver Velure.
Under rapportframleggelsen sa han at det vil kreve en betydelig innsats fra Telenor for å lukke avvikene Telenor påpeker i rapporten.
Nkom-ledet ekspertutvalg
Like etter framleggelsen av tilsynsrapporten, fortalte Velure til Digi at Nkom nå skal lede et ekspertutvalg som skal se på hvordan den framtidige nødnummertjenesten i Norge skal være.
Nkom har ikke mye konkret å si om arbeidet til dette utvalget – bortsett fra at det skal være flere leverandører, slik Nkom tidligere har anbefalt, og at «det er naturlig» å bygge opp tjenesten etter den internasjonale NG112-standarden (Next Generation 112) som er i bruk i mange europeiske land i dag, og som åpner for både tale, tekst, GPS, bilder og video.
– Vi har fått oppdraget fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, og har såvidt kommet i gang. Men ekspertgruppen er ennå ikke nedsatt, sier Velure.
Han mener det er naturlig at de tre store teleoperatørene sitter i utvalget sammen med Nkom, DSB og andre myndigheter og aktører.
Noen tidslinje for arbeidet framover er det vanskelig å gi, sier Velure, men han regner med at ekspertutvalget vil begynne arbeidet sitt før sommeren.
Når vi spør om det er et arbeid som kan ta flere år, sier Velure at han ikke vil spekulere i hvor lang tid arbeidet vil ta.
Han vil heller ikke si mye om hvordan arbeidet vil bli lagt opp, men sier at det kan bli aktuelt å besøke andre land for å se på ulike løsninger.
– Har dere tenkt noe på i hvilken grad staten skal betale teleoperatørene for å drifte den nye nødnummertjenesten?
– Det er jo en tjeneste som kjøpes i dag, men det er alt for tidlig å si noe om hvordan dette skal finansieres, og hvem som skal betale for de ulike deler av løsningen, sier Velure.
Nyttige erfaringer for Nødnett
Mot slutten av framleggelsen av tilsynsrapporten sa Nkom-sjefen at hendelsene denne høsten og de funnene Nkom har gjort i tilsynet med Telenor, bør ses på i den endelige beslutningen om nytt nødnett.
– Når vi avdekker at mange sårbarheter er knyttet til at vi har én leverandør av nødnummertjenester, må vi ta lærdom av det når vi skal ha nødnett inn i kommersielle mobilnett, sier Velure til Digi.
Han sier imidlertid at ekspertutvalget som skal se på nødnummerløsninger, ikke kommer til å beskjeftige seg med løsningene for nødnett.
– Det var ment som en generell kommentar til de som jobber med nytt nødnett og DSB som har prosjektlederansvaret for nytt nødnett, sier Velure.
Men DSB vil sitte i ekspertutvalget og vil kunne ta med relevante erfaringer om sårbarheter tilbake i nødnettarbeidet, legger han til.