Telenor vant 900-millionerskontrakt: Global Connect tapte etter feilsladd

Telenor har inngått en avtale med Statens innkjøpssenter som gjør dem til hovedleverandør av bredbåndstjenester til 97 statlige virksomheter fordelt på 1193 lokasjoner.

Blant virksomhetene som skal få bredbånd de neste seks årene (dersom de tre opsjonsårene tas i bruk) finner vi Det kongelige hoff, Sametinget, Norske Tog, Statistisk sentralbyrå, Brønnøysundregistrene og en rekke tilsyn og direktorater.

Rammeavtalen er imidlertid også inngått med Telia og Lyse, som ble nummer to og tre i konkurransene om de fem delkontraktene. I en del tilfeller kan anskaffelser under rammeavtalen nemlig lyses ut som minikonkurranser mellom Telenor, Telia og Lyse.

Sist etter feilsladd

Global Connect, som var den fjerde tilbyderen i konkurransen, endte sist i alle konkurransene og får ikke være med i disse minikonkurransene.

En viktig grunn til det er at Global Connect ved en feil leverte sladdede versjoner av tilbudet sitt.

Det er vanlig å levere én versjon av tilbud på offentlige kontrakter der «forretningshemmeligheter» er sladdet, slik at den kan gis ut hvis konkurrenter eller andre ber om innsyn.

Global Connect hadde imidlertid sladdet bilaget med besvarelsen av de kvalitative tildelingskriteriene i begge versjonene av tilbudet sitt, og dermed kunne ikke Statens innkjøpssenter gi dem noe fratrekk i prisen for kvalitet.

Selskapet ga seg imidlertid ikke uten sverdslag.

De klaget på avgjørelsen, og mente at konkurransen måtte avlyses på grunn av flere feil i konkurransegrunnlaget. Da Statens innkjøpssenter avviste klagen, ba Global Connect Oslo tingrett utstede en midlertidig forføyning for å stanse kontraktsinngåelsen, mens lovligheten av anskaffelsen ble avgjort i retten.

De argumenterte for at det i det minste måtte få lov å sende inn en usladdet versjon av tilbudet sitt.

Retten var imidlertid langt fra enig i at Statens innkjøpssenter hadde plikt til å vurdere Global Connects usladdede tilbud. Tvert imot påpekte den at adgangen til å be om avklaring av tilbudet er svært snever, blant annet fordi det i teorien ville kunne gjøre det mulig for Global Connect å forbedre tilbudet sitt.

Global Connect hadde innhentet en ekstern rapport som slår fast at det som befinner seg under sladden ikke har blitt endret etter tilbudsfristen, men Oslo tingrett lot seg ikke rikke:

– Det er i beste fall tvilsomt om Statens innkjøpssenter lovlig kunne ha innhentet Global Connects usladdede tilbud i denne situasjonen, skriver tingretten i sin kjennelse.

Komplisert å bytte

Retten måtte imidlertid også vurdere Global Connects innvendinger mot konkurransegrunnlaget for fellesavtalen.

Global Connect mente at avtaleperioden på til sammen seks år – inkludert tre opsjonsår – går ut over begrensningen i anskaffelsesforskriften på fire år. Og at det ikke foreligger slike særlige forhold, som i noen tilfeller kan åpne for en lengre avtaleperiode.

Retten mente imidlertid Staten har godgjort at det er nødvendig at avtalen – inkludert opsjoner – potensielt kan vare i seks år. blant annet fordi det er kostbart å bytte tilbyder. Og dessuten komplisert, særlig for virksomheter med kontorer flere steder i landet.

Statens Innkjøpssenter skriver i et notat som ble lagt fram for retten at 20 prosent av virksomhetene opplyser at de vil ha en implementeringstid på mellom seks måneder og ett år, mens 23 prosent av virksomhetene opplyser at implementering vil ta over ett år ved leverandørbytte.

Ifølge notatet er en av hovedårsakene til dette at leverandørene ofte eier IP-adressene, og at det er tidkrevende å bytte IP-adresser.

Feil i prisskjema

Global Connect hadde også innvendinger mot prisingkriteriet i konkurransegrunnlaget. Selskapet påpekte at det i en av arkfanene i prisskjemaet, der 55 tilleggstjenester skulle prissettes, var en feil som gjorde at de 25 første prislinjene ikke ble regnet med i den samlede prisen for tilleggstjenester.

Global Connect mente at feilen innebar at konkurransen måtte lyses ut på nytt, mens retten støttet Staten i at de kunne rette feilen og evaluere tilbudene på nytt.

Før feilen ble oppdaget hadde Telenor fått fire av fem delkontrakter, mens Telia hadde vunnet én. Da denne feilen ble rettet, endte den nye gjennomgangen med at Telenor vant også den siste av de fem delkontraktene i anbudskonkurransen.

Global Connect hadde også flere andre innvendinger mot priskriteriet i avtalen, og mente dessuten at konkurransegrunnlaget var var uklart om når det skulle arrangeres minikonkurranser.

I tillegg hevdet de at Staten ikke hadde anledning til å unnlate å bruke klima- og miljøhensyn som tildelingskriterium.

Men selskapet fikk ikke medhold av tingretten i noen av innvendingene sine. Retten konkluderte med at det ikke var noen feil ved konkurransegrunnlaget, og avviste Global Connects begjæring om midlertidig forføyning.

Global Connect måtte også betale 288.700 kroner i saksomkostninger.

Kommer til etter hvert

Dette er den første statlige fellesavtalen som inngås for internettjenester.

I utgangspunktet omfattes 194 statlige virksomheter av slike fellesavtaler, men virksomhetene kan melde fravalg. Mange store statsvirksomheter har derfor valgt å inngå egne avtaler.

Blant kjempene som glimrer med sitt fravær, er Nav, Politiet, Skattetaten og Forsvaret – med unntak av Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell og Forsvarets Forskningsinstitutt.

Fellesavtalen omfatter datalinjer, internettaksess, private regionale nettverk (WAN), fiber og mørk fiber og redundante linjer, mens SD-WAN, sikkerhetstjenester, konsulentbistand, direkte tilkobling til skytjenester og flere andre tilleggstjenester er ting virksomhetene kan, men ikke må anskaffe gjennom avtalen.

Maksimumsverdien for anskaffelsen er 900 millioner kroner over seks år. Den årlige kontraktsverdien er estimert til mellom 70 og 100 millioner kroner.

Mange av virksomhetene som har knyttet seg til den statlige fellesavtalen har allerede gående avtaler for tjenestene som omfattes, og kommer derfor ikke til å gå inn umiddelbart.

Først når Husbanken gjør sitt avrop første oktober 2029 er alle de 97 statlige virksomhetene over på fellesavtalen.