Telenor vil ha enklere nødmeldingstjeneste med én sjef

I et innlegg i Digi i dag skriver Telenor Norge-sjef Birgitte Engebretsen at hun mener myndighetene bør sørge for at ett organ har oversikt, ansvar og myndighet over nødmeldingstjenesten framover.

Hun mener nødnummertjenesten er blitt så kompleks – med ulike numre, systemer og innkjøpere i de ulike nødetatene, at det går utover sikkerheten.

– Selv om mange må bidra i den nye tjenesten, mener vi ett myndighetsorgan bør ha totaloversikt og totalansvar for nødmeldingstjenesten framover, skriver Telenor Norge-sjefen.

Telenor: Vil ikke ha myndighetsfunksjon

Engebretsen skriver at anbefalingene hun kommer med om nødmeldingstjenesten også gjelder for de valgene myndighetene skal gjøre for etableringen av det nye nødnettet.

Da Telenor Norge-sjefen i mai i fjor rådet myndighetene til å la én mobiloperatør få hovedansvaret for nytt nødnett, for eksempel ved å velge en primæroperatør til å drifte den tekniske plattformen, reagerte Telia kraftig.

De hevdet at Telenor var ute etter å skaffe seg et nødmonopol, og skrev at en nødnett-løsning med bare ett mobilt kjernenett ville gjøre nødnettet langt mindre sårbart enn en løsning der alle nødnettbrukere får tilgang til alle mobilnett, og de tre landsdekkende mobilnettene integreres i Nødnett på lik linje.

Til Digi presiserer Telenors pressesjef Anders Krokan at Engebretsen ikke mener at Telenor bør gis myndighet til å fungere som et statlig organ.

– Det vi etterspør er at ett myndighetsorgan har totaloversikt og totalansvar for nødnummertjenesten framover. Dette myndighetsorganet bør ha helhetsansvaret, men kunne basere seg på bidrag fra både kommersielle og private aktører. Hvilket myndighetsorgan som skal ha dette ansvaret, vil være opp til myndighetene å vurdere, skriver Krokan.

En sårbar tjeneste

Engebretsen skriver i innlegget at hun er enig med Nkom om å involvere flere mobiloperatører i den framtidige nødmeldingstjenesten.

Hun skriver imidlertid at tjenesten er blitt så komplisert at det medfører en sårbarhet for driften, og gjør det vanskeligere både å finne og rette feil.

– I dag er det slik at hver nødetat med tilknyttet nødnummer – brann, politi og ambulanse – har egne systemer på sin side. Med tiden har det blitt en økende kompleksitet, med mange brukere som har egne krav og

egne løsninger koblet til tjenesten, skriver hun.

Engebretsen skriver at det i dag ikke er noe statlig organ som har helhetsansvar for at nødnummertjenesten i Norge er godt ivaretatt.

– Det er mange bestillere, og ingen har mandat til å styre den totale arkitekturen, fra oppkobling av samtalen til nødetatene til sluttbrukernes anvendelser og oppsett, skriver hun.

Engebretsen håper derfor at myndighetene når de skal utforme en ny nødmeldingstjeneste, benytter anledningen til å forenkle tjenesten.

Hun mener blant annet at det bør være standardiserte løsninger hos nødmottakene, og standardiserte alternative måter å håndtere samtaler på ved store hendelser eller feil.

Engebretsen mener det er klokt av Nkom når de i sin nødnummer-rapport mener at den framtidige nødnummertjenesten bør baseres på standrardiserte løsninger som allerede er tatt i bruk.

Nkom anbefalte i desember at nødnummertjenesten bør baseres på NG112-standarden, som er i ferd med å innføres i EU- og EØS-landene.

Denne standarden åpner for nødnummertjenester med både tradisjonelle telefonsamtaler, tekstchat, og video, og for å dele tilleggsinformasjon, som bilder, lokasjonsdata og helsedata, med nødetatene.