Telenors dekningsdirektør: Mener staten bør bruke ti ganger så mye på forsterket ekom

Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor Norge var en av talerne under konferansen Mobil Agenda i Ericssons lokaler på Fornebu tirsdag 25. februar. I sitt foredrag sa Amundsen at landets kommuner trenger mer robuste telenett og mener det bør føyes en null bak bevilgningene til programmet forsterket ekom.

I statsbudsjettet for 2025 er det satt av drøyt 195 millioner kroner til telesikkerhet og -beredskap. Om dekningsdirektøren hadde fått det som han ville, skulle dette beløpet altså vært nærmere to milliarder kroner.

Amundsen har kjørt landet rundt i 31 år for å måle mobilnettene. Ingen kjenner dekningen til de tre mobilnettene i Norge bedre enn han. Telenor har sannsynligvis brukt et tresifret antall milliarder kroner på å bygge ut sitt mobilnett siden 1993, og har i dag flest basestasjoner, fulgt av Telia og Ice. De siste årene har økning i ekstremvær og seinere en urolig verdenssituasjon økt behovet for å gjøre nettene mer robuste.

– Stortinget eller digitalisering- og forvaltningsdepartementet bør gi Nasjonal kommunikasjonsmyndighet mer midler til forsterket ekom. I dagens geopolitiske situasjon er det en null for lite bak tallet som bevilges, sier Amundsen.

Det offentlige må gå foran

Han ønsker også – i likhet med sin sjef Birgitte Engebretsen – at det offentlige må gå foran i offentlige anbud og vektlegge sikkerhet og beredskap og ikke hele tiden gå for anbud hvor pris vektes så høyt at nesten alt annet blir uvesentlig.

– Vi trenger et felles løft hvor alle krefter bidrar. Bedre samarbeid gir bedre beredskap, sier han, med en henvisning til at ressurser på tvers av offentlige og private ikke alltid treffer hverandre under kriser.

Dekningsdirektøren trakk fram arbeidet Telenor gjør med det de kaller «dual homeing», som er at 50-60 prosent av basestasjonene i deres nett de siste årene har fått doble samband.

– Meg bekjent er vi den eneste aktøren som har investert i dual homeing. Men for en kommersiell aktør er det alltid et spørsmål om hvordan vi skal bruke pengene våre. Skal vi investere i robusthet eller betale utbytte til aksjonærene.

Robusthetskravene Telenor følger i dag, oppsummerte han slik: (Noe er myndighetskrav, noe er selskapets egne krav):

• To timer reservekraft på basestasjoner i byer over 20.000 innbyggere.
• Fire timers reservekraft på basestasjoner i byer under 20.000 innbyggere.
• 72 timers reservekraft og doble samband med forsterket ekom.
• 4/8 timers reservekraft på knutepunkter.
• Ringstruktur i backhaul og kjernenettet.
• Dual homeing i aksessen ut til basestasjoner.

Amundsen brukte Meløy kommune som eksempel på hvor viktig robusthet i nettverkene er. Der var en basestasjon på øya nede, og kommunen satte krisestab, fordi de hadde kritiske alarmer i nettverket.

– Derfor må vi hindre at gravemaskiner graver der de ikke skal. Og at strømmen forblir stabil. Ellers blir det mange kommuner i landet som vil sette krisestab framover, sa han.

– Dagens krisesituasjon markerer ei ny tid. Vi kommer ikke tilbake til dit vi var. Grunnmuren vi bygger er samfunnskritisk. Det tror jeg bransjen er klar over. Vi skal sørge for at mobilnettene virker. Da må vi få inn krise og beredskap som kriterier i anbudene, sa Amundsen.

20 års venting på forsterket ekom

Den 3. september 2024 sa sjefen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, John-Eivind Velure, til Digi Telekom at med dagens tempo vil det gå fem til syv år å lage risikoanalyser (ROS-analyser) for hele landet og 20 år å fullføre programmet for forsterket ekom.

Han tok den gang til orde for en langtidsplan for sikker ekom i Norge. I november fikk Nkom 50 millioner kroner ekstra til å styrke sikkerheten i ekomnettet bare i Trøndelag. Det kom på toppen av en bevilgning på 25 millioner kroner.