telekom

Telia betalte tre ganger så mye som Telenors egne kunder for mobildata – krever 600 millioner

Søksmålet der Telia vil kreve Telenor for 600 millioner kroner, har livets rett, kommer det frem i en fersk dom fra Borgarting lagmannsrett.

Telenor var under ledelse av tidligere konsernsjef Sigve Brekke og tidligere administrerende direktør i Telenor Norge Berit Svendsen i deler av perioden og etterdønningene av saken Telia nå kommer til å kreve erstatning for.
Telenor var under ledelse av tidligere konsernsjef Sigve Brekke og tidligere administrerende direktør i Telenor Norge Berit Svendsen i deler av perioden og etterdønningene av saken Telia nå kommer til å kreve erstatning for. Audun Braastad/NTB

Telenor mener at saken burde vært lagt i en skuff for lenge siden, men Borgarting lagmannsrett er ikke enig.

– Telias krav på vegne av Network Norway og Ventelo som følge av Telenors misbruk av dominerende stilling er ikke foreldet, konkluderer lagmannsretten i en fersk dom.

Pressesjef Anders Krokan sier til Digi at Telenor nettopp har mottatt dommen.

– Vi vil nå gå grundig gjennom den sammen med våre advokater, fortsetter han.

Saken går mer enn 15 år tilbake, til da de nå oppkjøpte Telia-selskapene Ventelo, Get, Network Norway, TDC Norge og Tele2 fortsatt eksisterte.

Telia mener Telenor krevde overpris da de videresolgte mobildata og fakturerte konkurrentene for simkort i perioden 2008 til 2014.

Det svenske telegiganten mener Telenor tok seg så godt betalt for videresalget av tjenestene at de misbrukte egen markedsposisjon.

Eller det som internt i telekombransjen omtales som en marginskvis.

Betalte tre ganger så mye

I den ferske dommen fra Borgarting lagmannsrett kommer det frem at Ventelo og Network Norway betalte Telenor 23 øre per megabyte som de så videresolgte til sine kunder.

Samtidig betalte Telenors egne mobilkunder 7 øre for samme mengde data.

Da Network Norways administrerende direktør Arild Hustad fikk tilgang til prisinformasjonen i 2009, skrev han et brev til Telenor:

– Dette er uholdbart. Siden markedet for mobile bredbåndstjenester er inne i en vekstfase, vil en slik situasjon medføre at Network Norway ikke kan være med på å konkurrere om nye kunder, tordnet han.

Arild Hustad var ikke fornøyd da han fikk vite hvor mye mer Network Norway faktisk betalte for å videreselge mobildata til egne kunder. Her fra da han i 2020 var med på børsnoteringen av Nortel, som han da var styreleder for. Foto: Heidi Sævold
Arild Hustad var ikke fornøyd da han fikk vite hvor mye mer Network Norway faktisk betalte for å videreselge mobildata til egne kunder. Her fra da han i 2020 var med på børsnoteringen av Nortel, som han da var styreleder for.

Milliardbøter

Telia mener at det gjennom dommer fra Eftas overvåkningsorgan Esa og Konkurransetilsynet er dokumentert at Telenor mellom august 2008 og juni 2014 påførte de oppkjøpte selskapene massive tap.

For overtredelsene har Telenor blitt ilagt bøter på totalt to milliarder kroner av tilsynsorganene.

Saken som er avgjort av Borgarting lagmannsrett denne uka, betyr at Telia nå kan gå videre med søksmålet der de krever Telenor for 600 millioner kroner.

– Telia er fornøyd med at lagmannsretten, på samme måte som tingretten, har konkludert med at erstatningskravet ikke er foreldet, sier informasjonssjef Daniel Barhom i Telia til Digi og fortsetter:

– Partene er i tillegg uenige om omfanget av erstatningskravet. Dette vil behandles særskilt av tingretten etter at foreldelsesspørsmålet er avgjort.

Hadde ikke nok informasjon

Det var i januar i fjor at Asker og Bærum tingrett konkluderte med at erstatningssaken hadde livets rett, men den norske teleoperatøren anket deler av dommen.

I Borgarting lagmannsrett fastholdt Telenor at Ventelo og Network Norways krav var så gamle at de ikke hadde noe å gjøre i en norsk rettssal.

Samtidig påsto Telia at de oppkjøpte selskapene ikke visste nok om saken til at de hadde sjans til å rekke foreldelsesfristen, som løp ut i januar 2014.

Det svenske teleselskapet hevdet at det ville vært helt urealistisk at kravene førte frem om saken ble tatt til retten på begynnelsen av 2010-tallet.

Telias advokater i Kvale hevdet at telemarkedet var for komplekst til at de oppkjøpte selskapene kunne vurdere om søksmålet ville vunnet frem før fristen løp ut.

Ifølge Telia skyldes det at selskapene måtte ha laget svært omfattende og komplekse fagøkonomiske analyser for å vurdere om en slik sak faktisk ville ført frem i norsk rettsvesen.

Det var rett og slett ikke mulig å innhente nok informasjon om markedsforholdene før tiden løp fra dem, argumenterte Telias advokater i januar.

For mye usikkerhet

I retten hevdet Telenor og Menon Economics at Telia enkelt kunne foretatt en forbrukerundersøkelse for å skaffe nok kjøtt på beinet om markedssituasjonen i 2011 til å saksøke.

Men en slik undersøkelse ville ikke vært et tilfredsstillende alternativ til Telenors interne dokumenter, heter det i dommen.

Borgarting lagmannsrett påpeker videre at selv ikke Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) hadde konkludert om hvordan markedet fungerte på denne tiden.

Det skyldes at datamarkedet var relativt ferskt, med nye produkter og tjenester som var under rask utvikling, kommer det frem i dommen.

Derfor mener Borgarting lagmannsrett Telia-selskapene ikke hadde mulighet til å saksøke Telenor før foreldelsesfristen løp ut.

Et slikt søksmål ville rett og slett vært beheftet med for stor usikkerhet for selskapene, sammenfattes det i dommen.

Powered by Labrador CMS