Telia bytter hele nettet

Da Telia-nettet skulle moderniseres, ble det både skifte av hovedleverandør av radiodelen av nettet, fra Huawei til Ericsson, og overgang til 5G.

– Vi startet planleggingen i 2018/19. Drivkraften var ny teknologi. Det skjer omtrent hvert tiende år. Nå var det 5G som skulle innføres, sier leder for mobilnett i Telia Norge, Espen Weum. Digi Telekom treffer han sammen med Georg Svendsen, leder for infrastruktur og informasjonssjef Daniel Barhom i samme selskap.

De beskriver det de har holdt på med de siste årene som en fullstendig modernisering av mobilnettet. Ikke bare en «swap» som er bransjesjargong for å bytte ut elektronikken i radionettet, for å si det enkelt.

Tre typer basestasjoner

– Litt forenklet har vi laget en plan der vi ser på tre typer basestasjoner, sier Weum, og forklarer:

Rural-site: Her brukes bare lave frekvensbånd, 700-, 800 og 900 MHz-båndene. Det gir god hastighet og kvalitet på steder der det er så pass lite folk at det ikke er behov for mer spektrum.

Suburban: I tettsteder og små sentre, men ikke i bystrøk. I tillegg til de lave frekvensbåndene legger vi på 1800- og 2100 MHz-båndene, for å gi samme opplevelser for kundene, på et sted med mer folk og behov for mer kapasitet.

Urban: I tillegg til frekvensene over, tas det her i bruk 3600 MHz-båndet. I tillegg benyttes også 2600 MHz-båndet der det er behov for enda mer spektrum. Dette er på steder der det er behov for stor kapasitet, typisk der det er mye folk samlet.

Trafikken bestemmer

– Vi har analysert hele nettverket og velger oppsett basert på trafikken og der vi ser det er potensial for mer trafikk. Resultatet er at vi har færrest rural-siter og omtrent likt med suburban- og urban-siter, forklarer Weum.

Han understreker at det kan hende de bygger urban-siter i et område med spredt befolkning. Det er trafikken og forventningen om trafikk som bestemmer. Typisk vil det være en urban-site på vintersportssteder.

– Kongstanken er å bygge for framtida. Vi bygger for litt mer kapasitet enn du har behov for i morgen, slik at vi ikke får bruk for raske utvidelser av nettet, sier Weum.

Til tross for at de ikke bruker like store frekvensressurser på alle basestasjonene, slik Telenor gjør, mener de tre Telia-representantene at de bygger et like godt nett som konkurrenten.

– Vi ser også at de kundene som henger på 5G er mer fornøyde enn de som ikke er på 5G, skyter Daniel Barhom inn.

Stadig flere 5G-mobiler i nettet

Telia bygger 5G med frekvensene 3,6 GHz og 700 MHz, og bruker resten av frekvensene til 4G, pluss noe til 2G.

– Bruken av frekvenser utvikler seg. Vi flyttet mer og mer fra 2G og 3G til 4G. Nå er vi inne i en fase der vi tar i bruk stadig større ressurser til 5G. Dette avhenger blant annet av terminalpenetrasjonen på 5G i nettverket, sier Weum. Terminalpenetrasjon betyr andelen mobiltelefoner hos kundene som støtter 5G.

– Målinger fra Ookla viser at vi har litt lavere nedlastningshastigheter enn Telenor. Det er sant det, men ser du på hastighetene vi tilbyr i nettet er det veldig høye hastigheter. Om du har 200, 250 eller 300 Mbit/s til mobilen, betyr ingen ting. Det er andre ting som betyr mer, sier Weum.

Best 5G-dekning

Han peker på andre målinger, fra Opensignal, som henter data fra faktiske brukeropplevelser. Her sies det at Telenor er litt høyere på hastighet, men at det ikke har noen betydning for kundeopplevelsen. Hos Opensignal vant Telia målingen av 5G-dekning, noe Telia-representantene er mer enn glade for å trekke fram, naturligvis.

Georg Svendsen sier de har få klager på hastigheten fra kunder rundt rurale basestasjoner, selv om de der mangler den helt store kapasiteten som skapes med frekvenser i høyere frekvensbånd.

– Så lenge det er dekning, er det lite klager, sier han.

I Telia-nettet nå er nesten halvparten av trafikken fra mobiler som benytter 5G.

Fast trådløst bredbånd

Innføring av fast trådløst bredbånd (FTB/FWA) i nettverket utfordrer den tradisjonelle måten å planlegge mobilnett på. Telia opplever at det er områder og regioner av landet som har en høyere konsentrasjon av bredbånd fra mobilnettet. Det betyr eksempelvis at steder der det normalt ville stått en suburban-basestasjon heller får en urban-basestasjon.

Weum forteller at på enkelte basestasjoner benyttes 90 prosent av kapasiteten til FTB, mens på andre er det bare 1 prosent. Erfaringen med FTB er at trafikktopper er på typiske tidspunkt på dagen der folk strømmer mye video, altså ettermiddag/kveld.

Svendsen forteller at Telia samtidig med utskiftning av utstyret på basestasjonene har jobbet med lokale fiberaktører rundt om i landet for å gjøre nettet mer robust.

– Se på flommen i høst. Oppetiden var fantastisk, gitt ødeleggelsene. Årsaken er at vi hadde både egen transmisjon og bidrag fra partnere. Vi har også investert i batteribackup for å øke oppetiden, selv om vi egentlig mener at det er de som leverer energi som burde sørge for at den er permanent på, sier Svendsen.